Aleksis Tsipras’ tale om gresk folkeavstemning vedrørende EU’s kuttplaner for Hellas

Foto: Frangisco Der

-- Vi burde svare på autoritarisme og rå kuttpolitikk med demokrati - rolig og bestemt.

Nyhet
Om Nyhet (716 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Fredags natt kunngjorde Hellas’ statsminister, Aleksis Tsipras, at hans regjering utlyser folkeavstemning 5. juli for å avgjøre om landet vil godta ultimatumet fra EU for videreføringen av låneavtalen landet har med EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), den såkalte troikaen.

Den greske regjeringen er en koalisjon av to partier, hvor det klart største er det venstreradikale Syriza, som ble utnevnt av det greske parlamentet 25. januar i år. De gikk til valg på å avslutte kuttpolitikken som har ført landet inn i et sosial og økonomisk uføre, samt en humanitær krise. Etter regjeringen tok over styringa av Hellas har de nærmest sittet i kontinuerlige forhandlinger med topper fra EU, IMF og de største eurolandene for forlengelse av låneavtalen deres forgjengere inngikk. En låneavtale som forutsetter velferdskutt, privatiseringer, svekkede faglige rettigheter og økte avgifter for den jevne greker gjennom momsøkning. Alt på troikaens vilkår.

Hellas har allerede vært gjennom flere runder med innstramminger av denne typen, men Syriza har blitt valgt på en plattform som lover en slutt på kuttpolitikken som har tynget det greske folk siden krisa slo inn i 2009 og med økende intensitet siden den daværende regjeringen aksepterte den første lånepakken i 2010. Da landet innrømmet at det hadde store økonomiske problemer i 2009 var sosialdemokratiske George Papandreou nettopp valgt til statsminister. Etter enorme gateprotester mot kuttpolitikken meldte Papandreou, 31. oktober 2011, at han ville ha en folkeavstemning. Fem dager seinere, etter et voldsomt press fra EU-ledere og andre, kunne Papandreou meddele at planene hadde blitt avlyst. Etter fem nye dager trakk han seg og Lukas Papademos, som hadde vært visepresident i Den europeiske sentralbanken i åtte år og uten erfaring fra gresk partipolitikk, tok statsministerposten.

Hellas ba i går troikaen om en utsettelse av betalingsfristen, som går ut på tirsdag, for å kunne avholde folkeavstemningen under best mulige forhold. Svaret var nei.

Det er ikke klart hvilke følger det vil få at Hellas ikke betaler avdraget på tisdag. Landets finansminister, Yanis Varoufakis, sier at det ikke finnes grunnlag for å hive landet ut av euroen og at folkeavstemningen heller ikke handler om det.

LES OGSÅ: Land går ikke konkurs, heller ikke Hellas

Under følger Aleksis Tsipras’ tale.

Greske medborgere,

De siste seks månedene har den greske regjeringen utkjempet en kamp under enestående økonomisk kvelende forhold, for å kunne gjennomføre det oppdraget vi fikk fra dere den 25. januar.

Oppdraget å forhandle med våre partnere for å få en slutt på kuttpolitikk, og for at framgang og sosial rettferdighet skal komme tilbake til vårt land igjen.

For en bærekraftig avtale som vil respektere demokrati såvel som europeiske regler og som vil føre til en definitiv slutt på krisen.

Under forhandlingene ble vi gjentatte ganger bedt om å innføre politikk fra memorandumet som ble avtalt med tidligere regjeringer, på tross av at memorandumet utvetydig ble fordømt av det greske folket ved forrige valg.

Vi vurderte aldri å gi opp – ikke for et øyeblikk å svike deres tillit.

Etter fem måneder med tøffe forhandlinger la våre partnere fram et ultimatum på Eurogruppe-møtet, med det greske demokratiet og det greske folket for øyet.

Et ultimatum som går imot Europas grunnleggende prinsipper og verdier. Verdiene til vårt felleseuropeiske prosjekt.

Den greske regjeringen ble bedt om å godta et forslag som legger en utålelig vekt på skuldrene til det greske folket og som vil underminere forbedringen av den greske økonomien og det greske samfunn – ikke bare ved å gi næring til usikkerheten, men også ved ytterligere å forsterke sosiale ulikheter.

Institusjonenes [troikaens] forslag inkluderer tiltak som i enda større grad vil deregulere arbeidsmarkedet, pensjonskutt, og ytterligere reduksjon i lønningene i offentlig sektor – i tillegg til en økning i momsen på mat, restauranter og turisme, mens skattefordelene til de greske øyene vil elimineres.

Disse forslagene – som bryter det europeiske sosiale regelverket og de fundamentale rettighetene arbeid, likhet og verdighet – viser at visse partnere og medlemmer av institusjonene ikke er interesserte i å nå en levedyktig og fordelaktig avtale for alle parter, men heller ønsker en ydmykelse av det greske folket.

Disse forslagene illustrerer i hovedsak IMF’s insistering på rå og straffende kuttpolitikk. Nå er tiden kommet for de ledende europeiske kreftene til å gripe anledningen og få en endelig slutt på den greske gjeldskrisen, en krise som også påvirkerer andre europeiske land ved å true selve framtiden til den europeiske integrasjonen.

Greske medborgere,

Vi står overfor et historisk ansvar til ikke å la kampene og ofrene til det greske folket være forgjeves, og til å styrke demokratiet og vår nasjonale suverenitet – og dette ansvaret tynger oss.

Vårt ansvar for vårt lands framtid.

Dette ansvaret forplikter oss til å svare på ultimatumet basert på suvereniteten til det greske folket.

Tidligere i kveld ble regjeringen samlet og jeg foreslo å avholde en folkeavstemning, slik at det greske folket kan avgjøre.

Forslaget mitt ble enstemmig akseptert.

I morgen vil parlamentet ha en ekstraordinær samling for å ratifisere regjeringens forslag for at en avsteming kan finne sted neste søndag. Spørsmålet på stemmeseddelen skal være om institusjonenes forslag skal aksepteres eller avslås.

Jeg har allerede informert den franske presidenten, den tyske kansleren og president i Den europeiske sentralbanken om min avgjørelse. Videre skal jeg i morgen be – skriftlig – om en kort forlengelse av programmet fra lederne av EU og institusjonene slik at det greske folket kan ta sin avgjørelse, fri fra press og utpressing, slik det følger av vår grunnlov og Europas demokratiske tradisjon.

Greske medborgere,

Jeg oppfordrer dere til å bestemme, med selvråderett og verdighet som den greske historien krever, om vi skal akseptere det utpressende ultimatum som ber om streng og ydmykende kuttpolitikk uten ende, og uten utsikter til noensinne å stå på våre egne bein, sosialt og finansielt.

Vi burde svare på autoritarisme og rå kuttpolitikk med demokrati – rolig og bestemt.

Hellas, demokratiets fødested, burde sende en rungende beskjed til det europeiske og det globale samfunn.

Og jeg personlig forplikter meg til å respektere utfallet av deres demokratiske valg, hva det enn måtte være.

Jeg er helt sikker på at deres valg vil ære vårt lands historie og sende en beskjed av verdighet til hele verden.

I disse kritiske tider må vi huske at Europa er felleshjemmet for alle dets folk.

At i Europa er det ingen eiere og gjester.

Hellas er og forblir en integrert del av Europa, og Europa en integrert del av Hellas.

Men et Europa uten demokrati vil være et Europa uten identitet og uten et kompass.

Jeg ber dere alle å handle med nasjonal enhet og ro, og å ta en verdig avgjørelse.

For oss, for framtidige generasjoner, for gresk historie.

For vårt lands selvråderett og verdighet.

Oversettelse og introduksjon av Joakim Møllersen

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.