7,6 prosent er bare starten for Rødt

I går våknet Norge til tidenes forside i Dagsavisen. Venstresiden fosser frem – uten intern kannibalisering – til 106 representanter mot den skadeskutte regjeringens 63, og den store vinneren Rødt får hele 7,6% som også er det høyeste som noen gang er målt for partiet.

Dermed jobbes det nok overtid i Schibsted-aviser som VG, BT og Aftenposten for å «forklare» tallene derogativt ved å minne om Sovjet og det som verre er, mens tobakks-Andresen og Rimi-Hagen kanskje vedtar ekstraordinære bevilgninger til milliardærenes pr-byråer for å sikre en enda mer fiendtlig offentlighet for den radikale venstresiden i tiden fremover.

LES OGSÅ: Meningsmåling: Rødt får 14 stortingsrepresentanter — Venstre og KrF får én hver

Faksimile Dagsavisens forside.

Men det som enda ikke er sagt blant alle de jublende og bekymrede statusoppdateringene så langt, er at dette vel umulig kan komme som noen overraskelse? Vi lever i et land med rekordhøy skattevilje, hvor man ikke kan vinne valg uten å påstå at du skal forbedre velferdsstaten, og hvor tillit og troen på små forskjeller kommer inn med morsmelken, så å si. Likevel holder vi oss med en regjering som systematisk svekker velferdsstaten og øker ulikheten. Som prioriterer skattegaver til sine donorer i Monaco og i andre skatteparadis. Som innskrenker kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Som systematisk flytter arbeidsplasser og tjenester fra distriktene til Oslo. Og som legger til rette for et arbeidsliv hvor vanlige folk igjen må stå med luen i hånden og trygle sine snille herrer om rettigheter – i stedet for å organisere seg sammen og sloss for dem.

Faktum er, til tross for hva Astrid Meland kommer til å skrive i morgen, at regjeringens primærpolitikk er utrolig upopulær. Og folk flest har ikke tid til å nilese stortingsvedtak og stemmegivning i Stortinget. Derfor husker de at Henrik Asheim hevder han er for «pensjon fra første krone» på Dagsrevyen – ikke at han og partiet hans stemte mot i Stortinget. Regjeringens institusjonaliserte dobbeltkommunikasjon – den solbergske parlamentarismen – spiller slik en nøkkelrolle for å forstå at det ikke er gått enda verre for dem.

LES OGSÅ av Isak Lekve: Civitas økende innflytelse er en trussel mot den demokratisk offentligheten

Samtidig som venstresidens politikk rett og slett har mye større oppslutning. Nå skal ikke jeg si at dette fullt ut gjelder for partiet Rødt. Men også Rødt har lenge ligget kunstig lavt på målingene. Hadde partiet vært bare en samling av saker, uten historie, farver og ord med ulike positive og negative konnotasjoner – så ville en sett at i hvert fall de mest prioriterte sakene – kamp mot forskjells-Norge, skattepenger til velferd i stedet for velferdsprofitører, endret maktforhold og utvidet demokrati i arbeidslivet, seriøs satsing på å nå klimamålene – faktisk har stor og stabil oppslutning i den norske befolkningen. Og i hvert fall mye høyere enn de mellom to og tre prosentene partiet tradisjonelt har ligget på.

Årsaken til at en ikke har lyktes med å ta ut potensialet, ligger altså i det overnevnte. En historie som for mange vekker dårlige minner, og en hovedsakelig fiendtlig offentlighet som hele tiden minner om dette – til tross for at partiet for lengst har tatt et oppgjør med alt, samtidig som en lar regjeringen slippe unna med dobbeltkommunikasjonen. Godt hjulpet av bedre betalte PR-rådgivere i milliardærenes PR-byråer.

Men hadde folk som Bård Larsen og Hanne Skartveit blitt tvunget til å skrive om Rødt på en måte som faktisk tar hensyn til de politiske sakene, så ville de måttet forsvare at det de kaller «velferdsinnovasjon» i virkeligheten sender pengene til millionlønninger; vinsmaking i Toscana og spabesøk for eierne – og resten til Cayman Islands, at verden og Norge aldri har hatt mer rikdom, men heller aldri mer fattigdom; at arbeidslivet brutaliseres i rekordfart; og at premissene for deres kontinuerlige angrep på velferdsstaten, er at de rikeste skal få sitt – og at det utgjør stadig mer. Og den aversjonen mot politikk – reguleringer, skatter, omfordeling – som gjør at verden når høyresidens idéer har hegemoni er  på vei mot å hugge ned all regnskog, tømme havet for fisk (men fylle det med plast), desimere artsmangfoldet og koke det hele med klimagasser sånn for å sikre at det hele blir ulevelig.

LES OGSÅ: En rød verden for en blå planet

Det eksisterer ikke noe folkekrav om stadig mer markedsstyring av offentlig sektor, om å bytte tillit og demokrati med kontroll og sentralisering. Eller å knytte Norge stadig tettere opp mot Donald Trumps USA, delta på meningsløse bombetokter i den tredje verden – for så å la de som flykter drukne i Middelhavet eller råtne under piggtråden og skiltet «Made in Norway» på Lesbos i Hellas.

Det betyr: Så lenge venstresiden generelt, og Rødt spesielt får fylle offentligheten med argumenter, om politikk. Så vil fremgangen fortsette. Og 7,6 % er bare begynnelsen.

Isak Lekve er medlem av Rødt.