Hvorfor haster det sånn med vindmøller?

Vindmøllepark til havs utenfor kysten a Danmark. Foto: cgpgrey.com under lisens (CC BY 2.0)

Skal vi i det hele tatt fylle Norskehavet med vindmøller? Hva med fisket? Fyll opp Oslofjorden først, så kan vi andre tenke oss om.

Synne Høyforsslett Bjørbæk
About Synne Høyforsslett Bjørbæk (6 Articles)
Synne Høyforsslett Bjørbæk er fylkestingsrepresentant for Rødt Nordland.

Teksten er skrevet sammen med Geir Jørgensen, fylkestingsrepresentant Rødt Nordland; Linda Forsvik, leder Rødt Nordland; Espen Myhr Grandalsmo, sentralstyremedlem og leder for Rødt Stjørdal; og Per-Gunnar Skotåm, sentralstyremedlem og fylkestingsrepresentant for Rødt Nordland.

Vi ser med bekymring på den ukritiske promoteringa av havvind fra Manifest og Rødt sine fremste talspersoner. I et innlegg fra Marie Sneve og Bjørnar Moxnes i klassekampen den 23. april hevdes det at Norge kan skape opptil 128.000 årsverk i markedet for flytende havvind, og verdier for opptil 117 milliarder kroner de neste 30 årene. Tallene er hentet fra Menon Economics rapport «Verdiskapingspotensialet som ligger i en norskbasert industri for flytende havvind», utarbeidet på vegne av Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Norsk industri, Norges rederiforbund, GCE NODE, Haugaland vekst, Greater Stavanger og Eksportkreditt Norge.

Rapporten tar utgangspunkt i at staten bruker 36 milliarder kroner på å subsidiere to større havvindparker på 500 megawatt i Norge, finansiert over strømregninga til norske forbrukere. 

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet holder vinduet åpent for industridrepende og fordyrende strømeksport

Det anslås at subsidiene må utløse en global markedsandel innen flytende havvind på 11 prosent for at investeringen skal være samfunnsøkonomisk lønnsom for Norge. Det mest optimistiske scenarioet legger til grunn at Norge skal ta opp imot 20 prosent av det globale markedet.

Faksimile fra Klassekampen torsdag 23. april.

Sneve og Moxnes skriver at de ikke vil bygge ut mest mulig havvind i Norge, men det som er nødvendig for å ha en utviklingsarena for norsk leverandørindustri. Imidlertid legger de til grunn de mest ytterliggående anslagene i Menons rapport, noe som nødvendigvis innebærer en massiv utbygging. Ingenting av det som skisseres er smått — det er gigantisk.

Regninga tas av norske forbrukere, mens gevinsten hentes ut av private selskap. Dette problematiseres overhodet ikke. Ei heller problematiseres det at Norge i dag ikke produserer vindmøller og at kunnskapen om dette må erverves gjennom oppkjøp eller partnerskap med utenlandske storselskap.

Subsidiene for å bygge to slike havvindparker innebærer at strømprisen kan komme til å øke med 1,7 øre per kilowattime. Men vi må også ha med i beregninga at det må skje ei kraftig investering og utbygging av linjenettet. Bare i Tromsø har Troms Kraft brukt 200 mill kr for å bygge ny linje fra vindkraftanlegget som nå bygges sør på Kvaløya. Tyskerne som eier vindkraftanlegget får inntektene for å selge krafta til Alcoa i Mosjøen, mens forbrukerne får økt nettleie. 

LES OGSÅ: La fjella leve! Sørsamisk kamp mot vindmøller i beitområder

Vindkraft er ikke regulert av den samme skattelovgivinga som vannkrafta og 99 prosent er utenlandske selskap. Tillater vi ei storstilt utbygging nå, er det naivt å tro at vi skal kunne få på plass slike reguleringer seinere. 

Norske selskap er i full gang med å etablere havvind på fiskebanker i andre lands territorier, til store protester. I Norge har vindkraftutbygging ført til folkeopprør, og over hele landet kjemper miljøorganisasjoner, samiske organisasjoner og kystfiskere mot vindkraftselskap som er på offensiven for nedbygging av utmark, reinbeiteområder og kystområder. 

Langs kysten i Norge er naturen allerede under hardt press, og kystfiskerne har blitt fratatt områder til oppdrettsindustri. Vindkraftutbygging til havs kan gi store konsekvenser for marine økosystem-  fisk, kval, sjøfugl og trekkfugl. Det siste vi trenger nå er ei vindkraftutbygging drevet frem av investorer og multinasjonale selskaper der fiskerne nok en gang blir fortrengt. Vi kan ikke bygge ei ny næring ved å rasere en som har holdt liv i en landsdel i flere tusen år. Denne kampen pågår nå. Hvilken side skal venstresida stille seg på?

Teksten ble først publisert i Klassekampen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Comment on Hvorfor haster det sånn med vindmøller?

  1. Lab Roy // at // Reply

    Strøm fra havvind er noe av det aller dyreste man har av strømproduksjon (er rundt 5-6 ganger dyrere enn landfast vindkraft).
    Slike høye strømpriser som dette kan vi ikke ha i Norge. Og dessuten hvor skal så strømmen hentes fra når det ikke blåser, skal strømmen da feks hentes fra nye store vannkraftverk i Norge? I denne sak er det MDG og Manifest som høres ut som å være de mest ekstreme grupperingene.

    Men hvis det hele dreier seg om å bygge opp en eksport-industri for kun eksport av havvind-møller så stiller saken seg annerledes. Dette kan også betraktes som å være en form regelrett nød-arbeid for leverandør-industrien i disse krisetider som det er raskt å komme i gang med. Hvilket kan være smart for at denne industrien skal kunne overleve (noe som er viktig). Skal denne industrien omstilles, så vent til etter at korona-krisen er over.

    Kanskje man også bør se nærmere på produksjon av bølgekraft-verk i Norge (og da for eksport av bølgekraftverk bygget i Norge). Norge har hatt et bølgekraftverk i drift siden 2017, slik at man har fått en del erfaringer med denne type teknologi (sist gang man prøvde ble hele kraftverket knust av havet). Det er ikke nødvendigvis så dumt å satse på nye produkter i krisetider. Her kan man gjøre noen grep for å prøve ut denne teknologien i større skala. Dette kan betraktes som å være en form for nød-arbeid (med en mulig oppside som man sier på børsen).

Leave a comment

Your email address will not be published.


*