Da Donald Trump for drøyt to uker sia utnevnte Elliott Abrams som spesialutsending til Venezuela blei valget umiddelbart utsatt for massiv kritikk. Abrams er dømt for å ha løyet til Kongressen om Iran-Contra-skandalen. Som vise-utenriksminister tok han del i det ulovlige våpensalget til Iran — som under islamistisk ledelse var under amerikansk våpenembargo — og brukte penger fra salget til å finansiere Contras, narkofinansierte paramilitære grupper på ytre høyre med egne dødsskvadroner.
LES OGSÅ: Hvorfor reproduserer norsk media amerikansk propaganda for kupp i Venezuela?
Trumps mann med en stygg historie
Abrams var i perioden 1981-1989 en av flere vise-utenriksministre og han hadde ansvar for henholdsvis internasjonale organisatoriske affærer (FN), menneskerettigheter og humanitære affærer, og interamerikanske affærer. Han promoterte USAs støtte til militærdiktatoren Efraín Ríos Mont i 1982-1983. Ríos Mont deltok i folkemordet mot mayaene som estimeres til å ha tatt livet av opp mot 200.000 mennesker. Under Abrams støtta USA diktaturene i El Salvador som starta den over tolv år lange borgerkrigen og blant annet begikk El Mozote-massakren. Abrams blei benåda av George Bush sr. og blei seinere ansatt av hans sønn George Bush jr.
I går kveld norsk tid blei den nyutnevnte spesialutsendinga til Venezuela spurt ut av Kongressens utenrikskomité, deriblant det ferske kongressmedlemmet Ilhan Omar. Hun begynte med å fortelle at Abrams hadde blitt dømt for å tilbakeholde informasjon fra Kongressen og ut i fra det trekke konklusjonen at hun ikke kunne se hvorfor komitemedlemmene skulle stole på ham. Før Omar fikk fortsette blei hun avbrutt av Abrams:
— Hvis jeg kunne svare på det…
— Det var ikke et spørsmål, svarte Omar hvorpå en sint Abrams ville ha ordet, men uten suksess.
LES OGSÅ: Norge må ta avstand fra saksjonene og USAs innblanding i Venezuela
Vil ikke svare om massakre
— Den 8. februar 1982 vitnet du foran Senatets utenrikskomité vedrørende USAs utenrikspolitikk i El Salvador. I den høringa avviste du, som en kommunistisk propagandarapport om massakren i El Mozote, hvor mer enn 800 sivile, inkludert barn så unge som to år blei brutalt myrdet av USA-trente tropper. Under massakren skrøt noen av soldatene av at de hadde voldtatt tolv år gamle jenter før de drepte dem. Du sa seinere at den USA-ledede politikken i El Salvador var «en praktfull prestasjon». Ja eller nei, mener du det fremdeles?
Abrams svarte feilaktig at El Salvador hadde vært et demokrati sia president José Napoleón Duarte blei valgt i 1984, noe som var «en praktfull prestasjon». Duartes valgkamp blei finansiert av CIA med to millioner dollar og venstresida hadde svært begrensa muligheter til deltakelse. Han blei seinere gjenvalgt ved valgfusk. Militæret og deres samarbeidspartnere i dødsskvadronene fortsatte massakrene mot fattige landarbeidere. Omar presiserte hva hun ville ha svar på:
— Ja eller nei, synes du den massakren var «en praktfull prestasjon», som skjedde på vår vakt?
— Det er et latterlig spørsmål og jeg vil ikke…
— Ja eller nei, avbryter Omar.
— Nei, jeg beklager herr ordstyrer. Jeg kommer ikke til å svare på et sånt personangrep, som ikke er et spørsmål.
LES OGSÅ: I 20 år har USA forsøkt å velte Venezuelas regjeringer — nå prøver de igjen
Konfrontert med gamle synder
— Ja eller nei, vil du støttA ei væpna gruppe i Venezuela som deltar i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord, om du tror det tjener amerikanske interessert, slik du gjorde i Guatemala, El Salvador og Nicaragua?
— Jeg kommer ikke til å svare på det spørsmålet, jeg beklager. Jeg mener at hele denne rekka av spørsmål ikke er ment å være spørsmål, så jeg vil ikke svare, forklarte Abrams til ordstyreren.
Etter enda mer fram og tilbake hevda spesialutsendinga til Venezuela at USAs mål var å støtte venezuelanernes innsats for å gjenopprette demokrati i deres land, for å avslutte med at det «alltid er USAs posisjon» å beskytte menneskerettigheter og beskytte folk mot folkemord.
Under følger videoen av hele ordvekslinga mellom Omar og Abrams.
