3 . juni ble en sjokkerende rapport presentert for det kanadiske parlamentet. Tusenvis av jenter og kvinner som tilhører den kanadiske urbefolkningen har forsvunnet, blitt funnet drept og utsatt for vold. Rapporten kaller det et folkemord. Rapporten mener folkemordet har røtter til kolonitiden. Hva innebærer det? Og hvordan ligner på funnene i rapporten på situasjonen til den samiske befolkningen i Norge?
LES OGSÅ: Kommisjon fastslår: Canada begikk “kulturelt folkemord” mot urbefolkninga
Fra internatskoler til vold mot kvinner
For historien til landets urbefolkning, bestående av First Nations-befolkningen*, inuitter og métiser, etter at europeere koloniserte Canada er preget av undertrykkelse og vold. Diskrimeringen av urbefolkningen i Canada er kompleks og har flere utslag, men det som ofte trekkes frem som et av de største overgrepene er internatskolene barn ble sendt til av myndighetene. Den første internatskolen ble åpnet i 1831 og den siste stengte ikke før i 19961. Kanadiske myndigheter kalte det aggressive assimilation, og målet var at at barna skulle bli en del av det europeisk-kanadiske samfunnet2. For barna som ble sendt til skolene betydde politikken fysisk og psykisk mishandling, og i mange tilfeller også seksuelle overgrep, samt at de mistet all kontakt med sine lokalsamfunn og kultur3. Dette er et eksempel på hvordan rasismen i Canada ble satt i system, og kvinner fra urbefolkningen lever fortsatt med følgene.
Kvinner fra urbefolkningen i Canada er i dag mer utsatt for vold enn kvinner majoritetsbefolkningen, og det hevder eksperter kan ses i sammenheng med det historiske bakteppet som er skissert over. Statistikken over vold og mord mot denne gruppen er nemlig trist lesing: mellom 2001 og 2015 ble seks ganger så mange kvinner fra urbefolkningen enn kvinner fra majoritetsbefolkningen drept4. Amnesty International rapporterte i 2014 at de hadde tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for vold enn kvinner fra majoritetsbefolkningen, både i sitt eget lokalmiljø og utenfor5.
LES OGSÅ: Naturforvaltning som fornorskning — fornorskningspolitikk og fornorskningsprosess
Forsvinner uten at noen bryr seg
Det er også et stort problem at mange kvinner fra urbefolkningen har forsvunnet, og at det lenge var usikkert hvor høyt antallet var. First Nations-aktivister har lenge jobbet for å lage et register for å kartlegge problemet og slik legge press på myndighetene for å få til endring6. Én av initiativtakerne til et slikt register var Mohawk-kvinnen Maryanne Pearce, som forklarte hvorfor hun begynte arbeidet slik: “It was just so horrific. It was one of those ‘I have to do something’ moments’”7.
The Royal Canadian Mounted Police, Canadas føderale politi, bygde videre på registeret hennes og anslo i 2014 at 1181 kvinner fra urbefolkningen har forsvunnet eller blitt drept mellom 1980 og 20128. Amnesty peker på at fordi det har vært så liten oppmerksomhet rundt forsvinningene, kan det ha ført til at flere velger disse kvinnene som mål fordi få saker blir oppklart9. I 2016 ble det etter stort press fra aktivister satt i gang en nasjonal gransking av forsvinningene, som nå har munnet ut i denne rapporten. I Norge er også kvinner fra urbefolkningen spesielt utsatte for vold.
Dette kom frem i en rapport fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) som viser at vi har en lignende problematikk hos den samiske befolkningen. I rapporten fra 2018 oppgir 49 % av samiske kvinner at de har vært utsatt for vold, mot 35 % av ikke-samiske kvinner10. Rapporten er varsom med å peke på årsaker, men de skriver at samisk etnisitet synes å være en risiko og at det kan ha sammenheng medfornorskningspolitikken11. Gunn Heatta, leder for Samisk nasjonal kompetansetjeneste, skriver at “avmakt og vold pleier ofte henge sammen, vi trenger å finne ut av hva det er med samfunnet vi lever i nå som gjør at både forskning og voldsstatistikker tyder på at dette er et stort samfunnsproblem hos oss”12. Da kan sammenhengen mellom fornorskningspolitikken og den høye forekomsten av vold være verdt å se nærmere på.
Voldsspiral som varte generasjoner
Når det gjelder vold mot kvinner fra urbefolkningen i Canada argumenterer nemlig flere forskere for at det har sammenheng med undertrykkelsen de ble utsatt for, og da spesielt volden og omsorgssvikten som barn ble utsatt for på internatskolene. Eksperter mener at dette startet en voldsspiral som ble gjentatt i generasjoner etter skolene først ble åpnet13. Det kan altså virke som om det er assimileringspolitikken som har ført til at kvinner er utsatt i sitt eget lokalmiljø, men at rasisme i resten av samfunnet kan føre til mer vold utenfor. Dette minner oss på hvor viktig det er å kjenne til undertrykkelsen som har foregått tidligere for å forstå hvorfor denne gruppen kvinner fortsatt er utsatt for vold i dag. Mer forskning, slik Heatta etterlyser, kan gi svaret på om dette er overførbart til den norske konteksten.
Det er viktig at vi snakker mer om det for å finne måter å avverge vold på, for dette er utfordringer som må løses strukturelt. Denne rapporten viser at det er avgjørende å anerkjenne de historiske røttene til volden mot kvinner fra urbefolkninger, og at vold rammer kvinner ulikt med ulike barrierer til beskyttelse og rettferdighet. Forhåpentligvis vil denne kunnskapen og funnene i rapporten resultere i reformer som sikrer First Nations-kvinners rett til å leve trygge liv.
Siden vold mot samiske kvinner er et stort problem i Norge, bør også norske myndigheter følge med på utviklingen i Canada. Canada kan virke langt unna oss, men for oss er det også viktig å forstå hvordan kolonitiden og rasistisk tankesett fortsetter å kaste lange skygger inn i vår tid, også her i Norge.
Referanser:
Amnesty International Canada, “Violence Against Indigenous Women and Girls in Canada”- Publisert februar 2014. Lastet ned 3.6.19 fra https://www.amnesty.ca/sites/amnesty/files/iwfa_submission_amnesty_international_february_2014_-_final.pdf
The Canadian Broadcasting Corporation, “A history of residential schools in Canada”. Publisert 16.5.08. Lastet ned 3.6.19 frahttp://www.cbc.ca/news/canada/a-history-of-residential-schools-in-canada-1.702280
The Canadian Broadcasting Corporation, “One-quarter of all female homicide victims in Canada in 2015 were Indigenous”. Publisert 6.6.17. Lastet ned 3.6.19 fra https://www.cbc.ca/news/canada/saskatoon/indigenous-females-homicide-statistics-canada-1.4148253
Cogan, Marin. “The Vanishing of Canada’s First Nations Women,” Foreign Policy. Publisert 6.7.16. Lasted ned 3.6.19 fra https://foreignpolicy.com/2016/07/06/the-vanishing-of-canadas-first-nations-women-harper-trudeau-violence-highway-of-tears-indigenous/
Miller, J.R.. “Residential Schools In Canada.” I The Canadian Encyclopedia. Publisert 11.10.12. Lastet ned 3.6.19 fra https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/residential-schools/
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, “Temarapport 2018: Vold og overgrep i samiske samfunn.” Publisert 26.6.2018. Lastet ned 3.6.19 fra https://www.nhri.no/2018/temarapport-2018-vold-og-overgrep-i-samiske-samfunn/
Scrim, Katie. “Aboriginal Victimization in Canada: A Summary of the Literature”. Lastet ned 3.6.19 fra http://www.justice.gc.ca/eng/rp-pr/cj-jp/victim/rd3-rr3/p3.html
Fotnoter:
1*First Nations-befolkningen i Canada ble tidligere omtalt som Indians, men har siden 1980-tallet brukt First Nations som navn på seg selv.
The Canadian Broadcasting Corporation, “A history of residential schools in Canada”
2 Miller, “Residential Schools in Canada”
3The Canadian Broadcasting Corporation, “A history of residential schools in Canada”
4 The Canadian Broadcasting Corporation, “One-quarter of all female homicide victims in Canada in 2015 were Indigenous”
5Amnesty International, “Violence Against Indigenous Women and Girls in Canada”, side 2
6 Cogan, “The Vanishing of Canada’s First Nations Women”
7 Ibid.
8 Ibid.
9 Amnesty International, “Violence Against Indigenous Women and Girls in Canada”, side 4
10 Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, “Temarapport 2018: Vold og overgrep i samiske samfunn”, side 28
11 Ibid.
12 Ibid., side 23
13 Scrim, “Aboriginal Victimization in Canada: A Summary of the Literature“
