Det sentrale trekket ved EUs utvikling – når vi ser på styringssystemet i unionen – er at myndighet i både små og store steg overføres fra det nasjonale nivået til institusjoner på EU-nivå. EU har ved siden av EU-kommisjonen etablert et forvaltningsapparat med byråer på en rekke samfunnsområder, deriblant et finanstilsyn som består av tre byråer og et risikoråd. Norge ble underlagt EUs finanstilsyn med et omstridt vedtak i Stortinget mai 2016.
EUs finanstilsyn er EBA (bank), ESMA (verdipapir), EIOPA (forsikring og pensjon) og risikorådet ESRB. Bare halvannet år etter den norske tilknytningen, fremmet EU-kommisjonen forslag om å gi byråene økt myndighet og ansvar for direkte tilsyn på flere områder. Den såkalte Finanstilsynsrevisjonspakken, lagt frem i september 2017, består av en melding som staker ut kursen samt fire forslag til forordninger som endrer dagens reguleringer av EU-byråene og risikorådet, samt også MIFID II- og Solvens II-direktivene. De sistnevnte direktivene regulerer verdipapirforetak og vurderinger av betalingsevne.
EU-Kommisjonen la så i september 2018 frem nok et dokument som på enkelte punkter endrer eller utdyper forslagene fra 2017. Det nye forslaget omhandler tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, og gir EUs banktilsynsmyndighet EBA en ledende rolle. Arbeidet skal sentraliseres ved å samle oppgaver hos EBA, som tidligere har ligget hos forsikrings- og pensjonstilsynsmyndighet (EIOPA) og EUs tilsynsmyndighet for verdipapirmarkedene (ESMA). Målet er å sikre et økt tilsyn av finansforetakene og effektiv håndhevelse, som også kan bety overstyring av nasjonale tilsynsorganer.
LES OGSÅ: Ønsker Stortinget nasjonal kontroll med bank- og kredittvesen eller EU-kontroll?
Treårsplan fra EU
Forslagene er fortsatt til behandling i EU-parlamentet og rådet, med EU-landenes ministre. Når regelverket er vedtatt, skal det i utgangspunktet inn i EØS-avtalen, hvis ikke et av EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein) bruker vetoretten.
Forsida til Vett Nr.1 2019.
EU-kommisjonen beskriver selv at forslaget skal gi et mer sentralisert, uavhengig og handlekraftig tilsyn på EU-nivå. Dermed skal man legge til rette for mer integrerte markeder og en felles finansiell union.
I praksis betyr dette at de tre EU-byråene skal få flere oppgaver i oppfølgingen av regelverket, både overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og foretak. EUs finanstilsyn skal hvert tredje år fastsette en tilsynsplan med strategiske mål og prioriteringer. Nasjonale myndigheter skal innarbeide disse målene og prioriteringene i sine årsplaner, og får en plikt til å rapportere til EUs finanstilsyn om målene er nådd.
LES OGSÅ: EUs nyliberale kamp mot de greske pensjonene
Kan gripe inn på eget initiativ
Det foreslås også at EUs finanstilsyn skal få større mulighet til å gripe inn, megle og fatte vedtak ved uenighet mellom nasjonale tilsyn. I motsetning til i dag, skal EU-byråene kunne involvere seg i tvister på eget initiativ.
EU-byråene skal få enklere tilgang til informasjon fra nasjonale tilsyn, finansdepartement og finansforetak. De får også utvidet myndighet til å gi bøter eller innføre andre sanksjoner overfor banker og andre finansforetak. Rapportering av alle transaksjoner i noterte verdipapirer og derivater skal flyttes fra nasjonale tilsynsmyndigheter til verdipapirbyrået ESMA.
Kommisjonen foreslår videre at EIOPA skal få en større rolle i godkjenningsprosessen for forsikringsselskapenes interne modeller for beregning av solvenskrav.
LES OGSÅ: Raseri og etikkgransking etter at EU-kommisjonens leder ble direktør for Goldman Sachs
Direkte tilsyn på flere områder
Godkjenning av og tilsyn med flere typer foretak og verdipapirprodukter skal overføres fra nasjonalt nivå til ESMA. EU-byrået skal ha direkte tilsyn med leverandører av datarapporteringstjenester. ESMA skal også føre tilsyn med såkalt alternative investeringsfond, som finansiering til nye og innovative foretak, tiltak med sosial profil eller langsiktige investeringer som infrastruktur. I tillegg skal ESMA overta kontrollen av fire kategorier prospekter, deriblant notering av obligasjoner mot profesjonelle investorer og spesialutstedere innenfor eiendom, mineralselskaper (inkludert oljeleting), shipping og farmasi. Alt i alt betyr dette en betydelig myndighetsoverføring fra nasjonale organer til EU-byrået.
EFTA-landene frykter nytt styresystem
Norge, Island og Liechtenstein sendte i april 2018 felles brev til EU-kommisjonen der de er kritisk til forslagene om å gi EUs finanstilsyn økt myndighet. EFTA-landene ber om større fleksibilitet i reglene, slik at man kan gjøre nødvendige nasjonale tiltak. I brevet heter det videre at nye direkte tilsynsoppgaver bør begrenses til tilfeller hvor nasjonale tilsyn er åpenbart dårligere, og det må tas hensyn til prinsippene om nærhet og proporsjonalitet.
EFTA-landene er særlig bekymret for den nye organiseringen av EU-byråene, der det skal opprettes et nytt utøvende styre (Executive Board) som kun består av styreleder og et fåtall medlemmer på heltid. Medlemmene skal oppnevnes av EU-rådet. EU-kommisjonen har i tillegg en observatørrolle i styrene. Mens det norske finanstilsynet er representert i dagens byråstyrer, dog uten stemmerett, mister man denne representasjonen i de nye styrende organene. I brevet heter det at EFTA-landene må sikres deltagelse også i de nye utøvende styrene.
Begrunnelsen for EU-kommisjonens forslag er imidlertid nettopp å begrense nasjonal representasjon og interesser, også fra EUs egne medlemsland. I stedet ønsker man oppnevnte, profesjonelle styremedlemmer.
Suverenitet og kopivedtak
De nye utøvende styrene skal ha brede fullmakter. Her skal de strategiske tilsynsplanene vedtas, med oppfølging av nasjonale myndigheters gjennomføring. Dessuten håndterer de megling og avgjørende vedtak ved uenighet mellom nasjonale tilsyn. De har også oppfølging av brudd på EØS-regelverk samt vurdering av tilsynspraksis i medlemslandene. De utøvende styrene har dessuten adgang til å hente inn informasjon fra medlemsland og finansinstitusjoner, og kan ilegge bøter/tvangsmulkt.
Da EUs finanstilsyn ble tatt inn i EØS-avtalen i 2016, ble det laget en ordning der bindende vedtak for EFTA-landene formelt gjøres av overvåkingsorganet ESA, men vedtakene er skrevet av EU-byråene. Grunnlovens § 115 angir at det bare kan avgis suverenitet til et organ der Norge er medlem, og EØS-avtalen bygger på et to-pilarsystem der EFTA-landene ikke skal være direkte underordnet EU. Hvorvidt en EØS-tilpasning av Finanstilsynsrevisjonspakken vil følge den samme kopivedtak-modellen er uvisst. Reelt sett innebærer denne ordningen myndighetsoverføring til EU, selv om et vedtak formelt stemples av ESA. Det vil i alle fall være i strid med § 115 hvis et EU-byrås styre skal ha direkte beslutningsmyndighet overfor for eksempel norske banker.
Teksten er tidligere trykt i Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1 2019 «EUs finansregler – en tikkende bombe?».
