Ønsker Stortinget nasjonal kontroll med bank- og kredittvesenet, eller EU-kontroll?

Erna Solberg og Jose Manuel Barroso i Brussel desember 2013. Foto: Nei til EU  

Regjeringa ønsker å knytte Norge til EUs overnasjonale finanstilsyn i EØS. Overvåkingsorganet ESA vil kunne gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner.

Heming Olaussen
About Heming Olaussen (9 Articles)
Heming Olaussen er medlem av SVs landsstyre og leder av SVs EØS-utvalg.

Grensene mot EUs bankunion, der den øverste kontrollen er lagt til Den europeiske sentralbanken, kan bli problematiske.

Forslaget fra Regjeringa om å akseptere denne tilknytninga skal ventelig behandles i Stortinget våren 2015. Det skal behandles etter Grunnlovens § 115, tidligere § 93, og krever ¾ flertall. Det betyr at minst 43 stortingsrepresentanter må stemme mot for å blokkere vedtaket. De EØS-kritiske partiene SV og SP samler i alt 17 representanter.

En tilslutning vil innebære suverenitetsavståelse
Forordningene som regulerer EUs finanstilsyn har ligget til behandling i EØS-systemet i flere år. De har særlig voldt problemer fordi en tilslutning vil innebære suverenitetsavståelse i regulering av finanssektoren. Høyre/Frp-regjeringa ble i høst enig med EU om en modell for tilknytning gjennom EØS. Fra før har regjeringa akseptert innskuddsdirektivet, som betyr at garantidekningen for bankinnskuddene våre hvis en bank går konkurs blir mer enn halvert. Regjeringa har gitt opp den opprinnelige norske posisjonen om å beholde nasjonal kontroll over finanstilsynet. I stedet skal det opprettes tilsyn for Norge (samt Island og Liechtenstein) i overvåkingsorganet ESA, som en parallell til de eksisterende EU-byråene. Dette blir en overnasjonal instans som overtar myndighet fra det norske finanstilsynet. EUs tre finanstilsyn og risikorådet EUs system for finanstilsyn – ESFS, The European System of Financial Supervisors – består av tre ulike tilsyn og et risikoråd.1) Det er også etablert et fellesorgan for tilsynsmyndighetene. De tre finanstilsynene har vært virksomme siden 1. januar 2011. Nasjonale tilsynsmyndigheter er ikke avviklet, men er underlagt kontroll av EU-tilsynene. De tre tilsynene er:

● Den europeiske banktilsynsmyndigheten (European Banking Authority, EBA).

● Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (European Insurance and Occupational Pensions Authority, EIOPA).

● Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (European Securities and Markets Authority, ESMA).

I tillegg er det etablert et Europeisk råd for systemrisiko (European Systemic Risk Board, ESRB) tilknyttet Den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Rådet har et overordnet oppsyn med finanssystemet i unionen for å ivareta det indre markedet og unngå ustabilitet.

ESRB skal analysere den makroøkonomiske utviklingen, identifisere systemrisiko, utstede varsler når risikoen vurderes å være stor og anbefale tiltak. Det gjøres i samarbeid med EU-tilsynene og de nasjonale finanstilsynene. De som mottar anbefalinger eller varsler fra ESRB, skal gjennomføre nødvendige tiltak. Anbefalinger som ikke følges opp skal begrunnes.

LES OGSÅ: EØS-avtalen representerer et kontinuerlig trykk for markedsretting

ESA-løsningen er ikke offentlig kjent i detalj
Regjeringa har foreløpig ikke fremmet sitt forslag for Stortinget, og ESA-løsningen er derfor ikke offentlig kjent i detalj. Det legges opp til et parallelt system, der ESA-instansen får samme kompetanse som EUs tilsynsbyråer og skal basere sine beslutninger på vedtaksutkast fra EU-tilsynene. Tilsynet kan kan gripe inn og å gjøre vedtak direkte overfor nasjonale banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner, og kan fatte bindende beslutninger dersom nasjonaletilsynsmyndigheter i EFTA-landene ikke kommer til enighet. Det kan treffe bindende vedtak og ilegge bøter som gjelder direkte i Norge. ESA-tilsynet får også myndighet til å regulere forbud av spareprodukter og visse typer finanshandel.

Det var i oktober at regjeringen kom frem til enighet med EU. I Finansdepartementets pressemeldingoppsummeres ESA-modellen slik 2)

● EFTAs overvåkingsorgan ESA tar de formelle, bindende beslutningene rettet mot nasjonalemyndigheter og mot foretak i EØS EFTA-området basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU.

● ESA og de nasjonale tilsynsmyndighetene i EØS/EFTA-landene deltar uten stemmerett i EUs tre finanstilsynsmyndigheter. Samtidig skal EUs finanstilsynsmyndigheter delta uten stemmerett i ESAs arbeid på dette området. Det samme skal gjelde for forberedende organer på begge sider.

● EUs finanstilsynsmyndigheter kan rette anbefalinger, ikke-bindende vedtak med videre også til nasjonale myndigheter og foretak i EØS-EFTA-landene.

LES OGSÅ: 20 år etter Norges nei til EU har EU mer makt over Norge enn noen gang

Hva slags kompetanse vil ESA få?
For å illustrere nærmere hva slags kompetanse ESA vil få, skal jeg kort gjennomgå den kompetansen Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har i EU. Det er i tre typer situasjoner at banktilsynsmyndigheten kan treffe direkte bindende vedtak: ved brudd på EU-retten, tvister mellom nasjonale myndigheter om grensekryssende virksomhet og tiltak i krisesituasjoner.3)

Det er EUs ministerråd som avgjør når det foreligger en krisesituasjon. Når det gjelder brudd på EU-retten: Der en nasjonal myndighet ikke har fulgt opp en formell henstilling fra EU-kommisjonen, kan EBA treffe et vedtak direkte rettet til en nasjonal finansinstitusjon i tråd med EU-kommisjonens uttalelse. EBAs vedtak har forrang over nasjonale myndigheters tidligere avgjørelser i saken. Ved krisesituasjoner kan EBA først pålegge nasjonale myndigheter bestemte tiltak for å avhjelpe situasjonen. Hvis nasjonale myndigheter ikke følger opp innen fristen, kan EBA treffe et nytt vedtak med direkte virkning for den aktuelle finansinstitusjonen.

Til sist skal EBA megle mellom landenes tilsynsmyndigheter der det er uenighet om håndteringen av institusjoner med grensekryssende virksomhet. Hvis forliksprosessen ikke fører frem, kanEBA avklare saken med pålegg om hva de nasjonale myndighetene skal gjøre eller unnlate å gjøre. Hvis de nasjonale myndighetene ikke etterfølger dette pålegget, kan EBA treffe et nytt vedtak med direkte virkning for den aktuelle finansinstitusjonen. EBA kan dessuten utarbeide regelverk til utfylling av gjeldende EU-regler på området. Dette regelverket godkjennes formelt av EU-kommisjonen.

Den internasjonale finanskrisen viste et behov forbedre regulering av finansvesenet. De internasjonale reguleringene bør utformes slik at de ikke står i veien for at land som ønsker det kan innføre egne, bedre regelverk. Tilnærmingen bør være felles minimumsregler og ikke full harmonisering. Derfor er det svært uheldig – men neppe tilfeldig – at EU i sitt nye direktiv om kapitalkrav, setter et maksimumstak for hvor stor kapitaldekning reguleringsmyndighetene kan kreve.

LES OGSÅ: EØS overkjører Grunnloven

Finanstilsynet i EØS innebærer avståelse av suverenitet
Organisasjonen Corporate Europe Observatory har påvist at maksimumsbestemmelsen er et resultat av intensivt press fra banknæringen, for å begrense dekningskravene.4) Dette er en begrensning som setter spørsmålstegn ved om EU-tilsynene vil kunne føre en god og effektiv kontroll med bankene og de andre finansinstitusjonene, slik at man unngår nye akutte bankkriser. I stedet kan EUs system for finanstilsyn ses på som en harmonisering som først og fremst legger til rette for et fritt indre marked for finanstjenester. Dette inntrykket bekreftes av et utspill der EU-kommisjonen og Den europeiske banktilsynsmyndigheten vurderer rettslige skritt mot medlemsland de mener forhindrer bankene i å la kapitalen flyte fritt over landegrensene.5) Et lekket dokument fra handelsforhandlingene mellom EU og USA (TTIP-avtalen) viser at EU-kommisjonen først og fremst er opptatt av kapitalflyt og å avvikle såkalte hindringer for et fritt marked for finanstjenester.6) I den sammenheng blir det nesten rørende naivt når daværende finanspolitisk talsperson for AP, Torgeir Michaelsen i VG utbasunerer at EU med dette nå virkelig tar grep og kontroll med bankene. Slik snakker en EU-entusiast.

EU ønsker å fjerne den lovpakken med skjerpede krav til finansnæringen, som Obamaadministrasjonen har innført for å hindre en reprise av finanskrisen. Hvis det ikke går, krever EU at europeiske selskaper skal kunne operere i USA på grunnlag av EUs svakere regler.

EUs direktiv om kapitalkrav er avledet av den internasjonale Basel III-reguleringen, fastsatt av Basel-komiteen for banktilsyn (BCBS) som samler sentralbankene fra et tyvetalls land. Dette regnes som en global standard for kapitalkrav, stresstesting og likviditetsvurdering. Basel III setter imidlertid ikke noe tak for nasjonale regler. Norge er ikke medlem av Basel-komiteen, men Norges Bank og Finanstilsynet følger Basel III-kravene.

Finanstilsynet i EØS innebærer avståelse av suverenitet og skal behandles etter grunnlovens § 115 (tidligere § 93) med krav om tre fjerdedels flertall i Stortinget. Dette er første gang siden EØS-avtalen ble vedtatt at Stortinget får forelagt en sak etter denne bestemmelsen. § 115 hjemler suverenitetsavståelse på et begrenset område til en organisasjon Norge er tilsluttet. Det er fra faglig juridisk hold reist kritikk mot at Stortinget ved flere tidligere anledninger har avgitt suverenitet både til ESA og EU-byråer gjennom alminnelige flertallsvedtak etter grunnlovens § 26 andre avsnitt. Dels for å tildekke at det faktisk skjer en suverenitetsavståelse og dels for å unngå kravet om tre fjerdedels flertall.7) Justisdepartementets lovavdeling har tidligere konkludert med at tilslutning til EU-finanstilsynet medfører en for inngripende myndighetsoverføring til å kunne vedtas etter § 26 andre avsnitt.

LES OGSÅ: Med demokratiet på nyliberalismens alter

Grunnlaget for bankunionen er den såkalte «Single Rulebook»
Mens finanstilsynet har ligget til behandling i EØS, har eurolandene i EU etablert et videre overnasjonalt kontrollregime: EUs bankunion, som innebærer et samlet finanstilsyn lagt til Den europeiske sentralbanken i Frankfurt. EU-land som ikke har innført euro, kan også delta i bankunionen. Grunnlaget for bankunionen er den såkalte «Single Rulebook», finansregelverket som gjelder for alle EU-landene: innskuddsgarantidirektivet, regelverket for institusjonenes kapitalkrav og direktivet om berging av banker. Videre omfatter bankunionen en felles tilsynsordning (The Single Supervisory Mechanism, SSM) samt en ordning for å avvikle banker i krise (The Single Resolution Mechanism, SRM). Bankunionen gir Den europeiske sentralbanken en dominerende makt over pengepolitikken i eurolandene.

Regjeringen har erklært at den anser bankunionen som ikke EØS-relevant, og dette synes å være akseptert av EU. Likevel ønsker regjeringen å innføre det omstridte innskuddsgarantidirektivet. I forbindelse med tilslutningen til finanstilsynene, foreslås det at omkring 90 rettsakter fra EU på finansområdet tas inni EØS-avtalen. En annen problemstilling er hvordan grensene mellom Den europeiske sentralbankens tilsyn i bankunionen og de eldre finanstilsynene, som Norge indirekte knytter seg til i EØS, skal håndteres i praksis. Utfordringene står i kø, mye er juss, men først og fremst er dette politikk: Ønsker Stortinget nasjonal kontroll med bank- og kredittvesenet, eller EU-kontroll?

LES OGSÅ: Vårt nasjonale traume

 

Noter

1. EU-kommisjonen har samlet regelverket for tilsynene på nettsiden «Financial supervision», http://ec.europa.eu/finance/general-policy/committees/index_en.htm

2. Finansdepartementet 14.10.14, http://www.regjeringen.no/en/dep/fin/press-center/press-releases/2014/Norsk-finansnaringsikres-adgang-til-det-europeiske-markedet.html?id=771726

3. 3 EBU-forordningens artikkel 8, jf artikkel 17, 19 og 18.

4. «Not about safer banks», 27.09.12, http://corporateeurope.org/blog/not-about-safer-banks

5. DN.no 11.12.12, «EU vurderer rettslige skritt for fri kapitalflyt», http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2525083.ece

6. Corporate Europe Observatory 01.07.14, http://corporateeurope.org/financial-lobby/2014/07/leaked-document-shows-eu-going-trade-deal-will-weaken-financial-regulation

7. Se Nei til EU Faktaark nr 6/2013 EØS-avtalen og grunnloven, http://www.neitileu.no/content/download/47981/442406/version/6/file/faktaark+06+2013.pdf

(Primærkilde til artikkelen: Morten Harper, Nei til EU: Faktaark 6/2014: Finanstilsyn i EØS)

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

5 Comments on Ønsker Stortinget nasjonal kontroll med bank- og kredittvesenet, eller EU-kontroll?

  1. Lab Roy // at // Reply

    En ting er at dagens innskuddsgaranti blir redusert (det blir vel fra dagens 2 millioner kroner ned til ca 800.000 kr).

    En annen ting er at det skal skje såkalt BAIL-IN hvis banken står i fare for å gå konkurs, dvs at innskyternes penger blir konfiskert (bortsett fra det beløp som dekkes av innskuddsgarantien). Krisen på Kypros er et eksempel på slik konfiskering eller BAIL-IN (og alle de store innskyterne hadde fått beskjed på forhånd, slik at mye penger ble trukket ut før småsparerne ble rammet). Hvordan ble bankkriser håndtert tidligere? Jeg mener at tidligere gikk sentralbanken inn og spyttet inn penger slik at bankene klarte seg, og om nødvendig med nytrykte penger.
    I disse tider med storstilt pengetrykking (QE) så skulle man tro at en slik BAIL-OUT kunnje ha vært finansiert gjennom sentralbankens QE-program istedenfor å konfiskere innskyternes penger gjennom såkalt BAIL-IN.

    • randknu // at // Reply

      banken som sliter SKAL gå konkurs. DET er kapitalisme. Men det er jo bare kapitalisme når det gagner dem selv. alle andre skal spille etter kapitalisme men de selv vil ikke ha konkurranse.

  2. Thomas Holden // at // Reply

    Det er helt sykt at bankene bare kan konfiskere pengene til innskyterne. Det verste er at banksystemet er et tvunget system. Man kan ikke motta lønn uten lønnskonto etc.

    • Liberalist1 // at // Reply

      Dagens bank- og pengesystem er korrupsjon og svindel satt i nøye planlagt system. Løsningen er å oppheve Sentralbankloven og tillate fri konkurranse på penger, men dette er det ingen politikere som er villige til.

      “It is well enough that people of the nation do not understand our banking and monetary system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.”

      ~ Henry Ford

  3. Henrik Leirvik // at // Reply

    Kva tid skal OLA NORDMANN lette rompa si frå lenestolen og sette ned foten for EU-pakket på Løvebakken? Skal vi måtte tra fram høygaflane og marsjere opp over Karl Johan? Eg skammar meg over å vere norsk, om eg ikkje kan få gjort noko med den politikken som Stortinget fører!

Leave a comment

Your email address will not be published.


*