Den venstreradikale geriljagruppa FARC (Colombias revolusjonære væpnede styrker) la ned våpnene sine i forbindelse med fredsavtavtalen fra 2016. Den daværende presidenten Juan Manuel Santos fikk for dette Nobels fredspris samme året og det var han som starta implementeringa av avtalen fram til han gikk av tidligere i år.
Sjøl om det som lenge var Latin-Amerikas største og eldste krigende geriljagruppe nå har lagt ned våpnene har ikke framskrittene for jordløse bønder og landets fire millioner flyktninger vært som man har håpet. Ei heller har de paramilitære gruppene som har operert i samarbeid med både rike jordeiere, narkokarteller og det kolombianske militæret blitt avvæpna. Det er grunner mange peker på for at volden mot sosiale bevegelser ikke har minket, men heller blitt verre.
LES OGSÅ: Colombia: Rapport fra okkupert jord
Organisasjonen Fundación Ideas para la Paz peker i en nylig framlagt rapport på at i årets første åtte måneder har 93 ledere for sosiale bevegelser blitt drept. Sia Santos blei president i 2010 er 95 drepte i 2013 det verste året, men det er sannsynligvis allerede forbigått snart to år etter den gjeldende fredsavtalen blei undertegna. 8,5 prosent av de drepte lederne er menn, men kvinnelige ledere og kvinnelige familiemedlemmer til både mannlige og kvinnelige ledere blir ofte utsatt for seksuelle overgrep som del av den politiske forfølgelsen.
Andre organisasjoner har kommet fram til lignende tall. Den nasjonale ombudsmannsetaten for menneskerettigheter kom i juni fram til at 311 sosiale ledere hadde blitt tatt av dage etter fredsavtalen var signert, betydelig høyere enn politiets tall på 178 drepte.
I februar i år slo landets største fagforening, CUT, fast at det hadde blitt drept én fagforeningsaktivist hver fjerde dag i landet. Colombia har lenge vært regna som det farligste landet i verden å organisere seg i og tillitsvalgte har i flere tiår blitt utsatt for politisk forfølgelse av myndighetene.
LES OGSÅ: Fred nok i Colombia for norsk næringsliv
I tillegg til fagforeningsaktivister er de forfulgte og drepte lederne oftest fra organisasjoner som jobber med rettighetene for landløse på bygda, afrokolombianere, urfolk og miljøet. Drapene, volden og forfølgelsen etterforskes sjelden på en tilfredsstillende måte og ofte mistenker organisasjonene at myndighetene enten sjøl deltar eller snur et blindt øye til. Tross en ekstremt lav oppklaringsrate på forbrytelsene, under ti prosent, antas det at de utføres for å beskytte de økonomiske interessene til allerede priviligerte grupper som store jordeiere og narkokarteller.
Colombias sittende president, Iván Duque, gikk til valg på å reversere fredsavtalen. Han regnes som tidligere president Álvaro Uribes forlengede arm. Uribe er sjøl en av landets rikeste menn og største landeiere og var ifølge frigjorte etterretningsdokumenter fra USA dypt inne i kolombiansk narkohandel, blant annet med den nå avdøde narkobaronen Pablo Escobar.
