Rødt må være et parti for industrien og industriarbeidere

Ulstein Verft. Foto: Tonje Øyehaug Ruud

Utbygging av havvind slik det er foreslått vil ikke øke strømprisene fordi det ikke kobles til strømnettet på land. Utbygginga kan derimot være en sårt tiltrengt hjelp for en hardt rammet norsk industrisektor.

Boye Ullmann
About Boye Ullmann (2 Articles)
Boye Ullmann er organisasjonsarbeider i Fellesforbundet Rørleggernes Fagforening avd. 605 og Faglig leder i Nei til EU.

Geir Jørgensen og Synne Bjørbæk har et innlegg i Radikal Portal 23.05 mot havvind. 

Rødt vedtok på sitt landsmøte 2019: “Et statlig pilotprosjekt for flytende havvind må snarlig settes i gang, slik at den kompetansen som leverandørindustrien allerede har på flytende understell kan brukes til å utvikle havvindteknologi eller havvindinfrastruktur som en ny eksportnæring”.

Jørgensen/Bjørbæk er imot all havvind. SV og selv MDG er for havvind. Rødt, SV og MDG er imot havvind som skader norsk fiske og da spesielt kystfiske. Dette er jeg helt enig i. 

LES OGSÅ: Hvem tjener på havvind?

Fiskarlaget er for havvind. De sier ja til havvind som et miljøtiltak. Men stadig er det og har vært motsetninger mellom olje- og nå havvindinteresser. Begge parter er innstilt på at motsetninger løses gjennom forhandlinger. Da blir det fordelinger etter ulike behov og interesser. Fiskarlaget legger ikke skjul på at Equinor til tider opptrer arrogant. Nå er det dialog og diskusjoner omkring det vedtatte havvindprosjektet Hywind Tampen. Av om lag elleve turbiner er det konflikt om plassering av to havvindturbinder. Dette var jeg ikke klar over og derfor har Bjørbæk rett når det gjelder motsetninger mellom fiskeriinteresser og havvind som også handler om videre boring etter olje og gass i området Utsira nord. Det gjelder i hovedsak tobisfiske som heller ikke er enkelt med hensyn til forvaltning. Det er maten til makrell og sild. Det har også vært tenkt havvindfelt i nord for Hammerfest som er stansa på grunn av torsken. 

At Jørgensen/Bjørbæk forsøker å skyve Fiskarlaget framfor seg er usaklig. Fiskarlaget er veldig tilfreds i deres dialog med Aker Solution. Det er dialog mellom ulike interesser.

Vi framholder havvind som bør være en del av den grønne satsinga fordi kraft fra havvind kan brukes til å omdanne naturgass til hydrogen. Målet er at skip kan bruke hydrogen i stedet for fossilt brensel. Kombinasjon med CO2 er dette viktige miljø- og industritiltak. Nå er det like før at sementfabrikken Norcem i Brevik og søppelanlegget Klemetsrud i Oslo kan CO2 handteres ved at flytende CO2 kan deponeres 2-3000 meter under havbunnen. Det tilsvarer utslipp fra ca 400 000 biler.

Jørgensen/Bjørbæk hevder at det er kraftoverskudd. Det var 0 i fjor. Nå er det vedtatt å bygge datasentre for Microsoft og Google som har kjøpt svære områder i Telemark. Nå krever ESA (EØS) at Bitcoin også må få bygd ut datasenter. Dette betyr 15-18 TWh. De blir subsidiert med lave elavgifter for flere milliarder.

LES OGSÅ: Flytende vindkraft et norsk industrieventyr?

Det er vedtatt at oljeinstallasjonene skal elektrifiseres. Det betyr hele 15-18 TWh. Det betyr at kraftunderskudd i åra framover som vil presse kraftprisene oppover også på grunn av to nye utenlandskabler. Det er altså ikke havvind som vil øke strømprisene fordi det ikke er kobla til strømnettet på land. Elektrifiseringa vil koste minst kr. 60 milliarder av offentlige midler. Dette liker kraftbransjen som vil ha høyere strømpriser som igjen truer den kraftkrevende industrien. Det er laget regnestykker som sier at det vil koste omtrent 30 milliarder kroner med havvind for 15 TWh mens det vil koste 50 milliarder med elektrifisering fra land. Det betyr at det er billigere med havvind med seinere håp om inntjening. Hvorfor trekker Jørgensen/Bjørbæk kun kostnader om havvind?

Nå er Jørgensen/Bjørbæk mot redningspakken for oljenæringa og leverandørindustrien når mange tusen arbeidsplasser står på spill. De er imot havvind på grunn av fisk og miljø. Jeg er for Nord-Norge-banen, men innser at det er dyrt, at mye natur kan bli ødelagt samt utgjøre en trussel for reindrift. Bente Åsjord kom med viktige motforestillinger i Klassekampen fordi Nord-Troms og Finnmark er utelatt. Og hva med satsing på hurtigbåter langs kysten. Ulike interesser må vi veie mot hverandre. Men hva med norsk industri? Rødt må være et parti også for industrien og industriarbeidere.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 Comment on Rødt må være et parti for industrien og industriarbeidere

  1. Lab Roy // at //

    Flytende havvind er 5-6 ganger dyrere enn landfast vindkraft. Men dette er ikke alt. Hvis norsk havvind feks produserer 100 TWh, hvor skal man hente strøm fra når det ikke blåser? Skal man feks bygge ut 50-100 TWh med ny vannkraft på land som fungerer som backupkraft for havvind? Eller skal strøm fra havvind produsere hydrogen som senere igjen skal gjøres om til strøm (med strømtap) når vinden ikke blåser? Kostnaden for denne backupkraft er på ingen måte gratis og denne kostnad må betraktes som å være er en del av kostnaden for å etablere havvind (og dermed kan det feks hende at prisen for havvind i praksis blir det dobbelte eller mer av hva man tror). Her må man ikke jukse!
    .
    Når det gjelder elektrifisering av sokkelen bør man sette seg bedre inn i saken. For Equinor dreier ikke saken seg om (primært) å bytte ut gassturbiner på sokkelen med strøm fra land. For Equinor dreier saken seg primært om å forlenge levetiden til gamle olje/gass-felt, slik at man kan få hentet ut mer av resterende olje og gass fra undergrunnen før feltet til slutt stenges ned (altså økt utvinning av olje og gass). Equinor skal feks forlenge levetiden til Statfjord feltet helt uten å bruke strøm fra land. (Gamle felt opplever trykkfall. På Stafjord skal bygge om plattformen slik at den bruker mye mindre gass, man skal bore ca 60 nye brønner, man skal inn med mer pumping og kunstig trykkstøtte, og de gamle gassturbinene er veldig ineffektive og sløser med gassen og kan bli erstattet av mer effektive gassturbiner og av smartere energiløsninger). Det ser ut som myndighetene har klart å lure alle til å tro at saken kun dreier seg om å redusere CO2- utslipp fra sokkelen, men hvor reduserte CO2-utslipp fra ineffektive gassturbiner er en bieffekt av å forlenge levetiden til gamle olje/gass-felt.
    (Det må bores nye brønner, man må inn med mer pumping og kunstig trykkstøtte for å motvirke trykkfall, men har man plass til nye gassturbiner og pumper på plattformen?, og har plattformen nok bæreevne?, og hvor skal gass til gamle og nye gassturbiner hentes fra for felt som opplever ekstra store trykkfall?)

Comments are closed.