I går gikk irene til valgurnene. En grunnlovsendring som åpner for selvbestemt abort var spørsmålet og svaret fra de 3,3 millioner millioner stemmeberettigede i Irland synes soleklart. Endelig tall er ikke klare, men valgdagsundersøkelser tyder på at over dobbelt så mange har stemt for grunnlovsendringa som de har stemt imot.
The Irish Times’ spørrerunde på valgdagen blant over 4.000 personer gir 68 prosent for endring og 32 prosent mot. Den tyder på at samtlige distrikter i Irland har et flertall for å myke opp Vest-Europas mest restriktive abortlovgivning. Særlig i hovedstaden Dublin er flertallet klart med hele 77 prosent.
Spesielt blant unge irer er ropet etter endring klarest. Irish Times’ undersøkelser viser at 87 prosent av befolkninga i aldersgruppa 18 til 24 år stemte for grunnlovsendringa. Den eneste aldersgruppa skal ha hatt flertall mot endring er de som er 65 år og eldre, men selv der er det ikke større enn 60 prosent mot 40.
De tallene som har kommet inn fra tellestasjonene viser at valgdagsundersøkelsene sannsynligvis slår til. Med 50 prosent av stemmene talt i Dublin Bay South sier 78 prosent ja til grunnlovsendringa, 61 prosent er talt i Dublin Central og der er 77 prosent positive til en oppmykning av den strenge loven.
Både irske og internasjonale aktivister har i tiår aksjonert mot abortforbudet i Irland og aktiviteten har blitt intensivert de siste årene. Den nært forestående grunnlovsendringa regnes som en kjempeseier for irsk og internasjonal feminisme og kvinnerettigheter.
Den nye grunnlovsteksten gir i seg selv ikke rett til abort, men slår fast at «regulering av avslutting av svangerskap kan lovfestes». Den utgående teksten «anerkjenner den ufødtes rett til liv».
Det er ventet at grunnlovsendringa straks vil åpne for en videre lovendring som gir irske kvinner en hardt tilkjempet rett til selvbestemt abort.
