Feministmagasinet FETT omskriver skeiv historie

Red Light District i Amsterdam. Foto: creative common fra Pxhere

Sexsalg har gått hånd i hånd med skeives liv og erfaringer opp igjennom historien.

Andrés Lekanger
Om Andrés Lekanger (5 artikler)
Andrés Lekanger, Sexarbeidernes interesseorganisasjon (PION)

«Først blir historien omskrevet, deretter blir minoritetene spurt om hvorfor de ikke bidro til kampen», skriver redaksjonsmedlem Muna Jibril, i tidsskriftet FETTs temanummer om trans* og feminisme (nr. 4-2018). Jibril skriver en svært god og grundig artikkel om hvordan historien om Stonewall opprøret er blitt revidert, men begår altså selv samme synden ved å utelate at i rekken av skeive opprørere befant det seg mange sexarbeidere.

Stonewallopprøret sies å være starten på den militante og moderne skeive frigjøringsbevegelsen – den gang betegnet Gay Liberation Movement – og blant de skeive som kastet det de hadde for hånden på politiet disse tre junidagene i 1969, fant man svarte, latinoer, transkvinner, hjemløse gatebarn og andre hjemløse skeive. Deriblant transkvinnen Sylvia Rivera og den svarte transkvinnen Marsha P. Johnson, som begge har fått ikonisk status som noen av de viktigste pådriverne for opprøret.

Jibril forteller at de to opprettet den første transorganisasjonen i USA i 1970; Street Transvestite Action Revolutionaries, STAR.  Dette fargerike mangfoldet ble skrevet ut av den offisielle skeive historien da middelklassehomoene fant seg en plass innenfor middelklassestandens normative kjernefamilie og familielykken. Det ble som kjent senere kronet med retten til kjønnsnøytralt ekteskap i flere stater i USA. Et stygt eksempel på denne historiske revisjonismen, påpeker Jibril, var Pride-markeringen i New York i 1973, da Sylvia Rivera blir forsøkt stilnet og ignorert av hovedsakelig hvite middelklassehomser.

Transpersoner og sexarbeideraktivister
Det er derfor merkelig at Jibril hopper over det faktum at sexarbeidere også spilte en avgjørende rolle i Stonewall opprøret. Både Marsha P. Johnson og Sylvia Rivera var åpne om sine erfaringer som sexarbeidere, Rivera også om sitt rusmiddelbruk. Melinda Chateauvert dokumenterer dette i boka «Sex Workers Unite» (2013), og skriver også hvordan Johnson og Rivera skaffet penger til å holde STAR gående, gjennom å selge sex.

Jibril skriver også om den revolusjonære Gay Liberation Front (GLF) som hadde et bredt politisk engasjement, støttet Black Panthers og kjempet mot kapitalisme. Det som også er verdt å nevne er at både Sylvia Rivera og Martha P. Johnson, fant politisk tilholdssted i GLF, som tok avstand fra ideen om at det fantes én form for undertrykkelse. GLF vurderte alles opplevelse av undertrykkelse og satte spørsmålstegn ved det sivile samfunns og akademias autoritet når det gjaldt å stille seg til doms over andres valg i livet. Aktivister i GLF var uenige om det var ok å kreve penger i bytte mot sex etter revolusjonen, men hadde altså en åpen dør for transsexarbeidere, homofile og lesbiske sexselgere, heteromenn som var gay-for-pay, og andre fra sexbransjen (Chateauvert, 2013).

Disse fortellingene om sexarbeid som en sentral del av skeive liv og av skeivt opprør er derimot skrevet ut av redaksjonsmedlemmet i FETT.

Stonewall ikke først ute
Selv om Stonewall har rykte for seg på å være starten på den moderne skeive frigjøringsbevegelsen hadde det allerede i årene før begynt å komme flere militante former for aktivisme fra skeivt hold. Chateauvert skriver for eksempel om et lignende opprør rundt Compton´s Cafeteria i San Fransisco, i 1966. Også her var det politiet som provoserte frem et opprør hvor vesker, spiseservice og høy hælte pumps fløy gjennom lufta. Dokumentaren «Screaming Queens: The Riot at Compton´s Cafeteria» (2005) gir et godt bilde av hvordan sexarbeidende transpersoner, som pleide å samle seg på Comptons, gikk foran og viste lederskap i denne protesten. Dette var ikke aktivister for avkriminalisering av sexarbeid, men mennesker med få andre muligheter som livnærte seg på salg seksuelle tjenester. De fant en ny opplevelse av verdighet gjennom opprør mot politivold og i den påfølgende rettighetskampen. Nyvunnet verdighet både som transpersoner og som sexarbeidere.

Religion, kjønn og klasse
Sexsalg har gått hånd i hånd med skeives liv og erfaringer opp igjennom historien. I Antikken solgte menn sex til andre menn på samme typer arenaer som i dag forbindes med skeive menns cruising, som parker og gravlunder. Mannlig sexsalg forekom også i religiøs setting, som for eksempel i templer. Den gang, som nå, var det også ulike former og uttrykk for sexarbeid.

Vi kan bare spekulere i hvilken identitet folk hadde den gangen, men det er også dokumentert at menn solgte sex i kvinneklær 1, og i USA fra midten av 1800-tallet er det dokumentert hvordan skeive og trans-fellesskap ble opprett i barer og øl-haller. Medisinske rapporten fra denne tiden rapporterer om menn i kvinneklær og som tilbød seg å selge sex til andre menn2. I USA ble menn som solgte sex i kvinneklær kalt for «fairies» og det var bordeller der kun «fairies» jobbet3.

Fra tidlig på 1800-tallet og til godt inn på 1900-tallet var det, iUSA og noen europeiske land, også vanlig at arbeiderklassesønner, som identifiserte seg som «normale» (les: heterofile) solgte sex til overklassens skeive menn. Med mindre det var snakk om utnyttelse aksepterte familien gjerne at sønnene skaffet brød på bordet gjennom salg av seksuelle tjenester4. I samme tidsrom var det også normalt at soldater solgte sex til andre menn, noe som også er dokumentert i Sverige så sent som til 1960-tallet5.

Anklaget for å være «skaphomser»
Mannlig sexarbeidere opplevde seg også ekskludert av den nye skeive frigjøringsbevegelsen som kom med Stonewallopprøret. Mange mannlige kunder ønsket seg «straighte» sexarbeidere og disse ble anklaget for å være «skaptilfeller»; homofile menn som solgte sex til menn fordi de visstnok ikke anerkjente sin seksuelle legning og brukte sexsalget som en unnskyldning for å kunne ha sex med andre menn. Med dannelsen av nye markeder hvor homofile menn solgte sex til andre selvidentifiserende homofile menn endret dette derimot seg. Nå ble den homo-identifiserte sexselgeren, i en kort periode, en representant for ånden i homobevegelsen: en representant for en livsstil som omfavnet seksuell lyst og glede og en som unngikk å skjule sin identitet, samt en representant for politisk motstand og kampen for mangfold6.

Marginaliserende kjønnsmakt perspektiv
For mange anti-sexarbeid-feminister er det smertefullt å høre om skeive transpersoner, kvinner og menn som selger sex. Et kronargument mot, blant annet oss i Sexarbeidernes Interesseorganisasjon (PION), er at denne gruppen er liten og ubetydelig. Men det er ikke slik at dersom samfunnet ikke ser en gruppe er dette ensbetydende med at fenomenet ikke eksisterer.

Nettopp kjønnsmaktanalysens heteronormative tilnærming fører til en gjennomgående usynliggjøring av kjønns- og seksualitetsmangfoldet i sexbransjen. Det gjelder ikke bare transpersoner og skeive menn, også lesbiske kvinners erfaring med salg av sex er fraværende i den offentlige debatten. Dette kommenterer blant annet den svenske skeive organisasjonen RFLS i sin rapport Osynliga synliga aktörer fra 2011. Kvinner som selger sex til kvinner vet vi relativt lite om og rapporten spekulerer i om ikke denne gruppen vil bli synligere nå som fokuset rettes mer og mer på denne gruppa og dens kvinnelige kjøpere.

Bakgater – om prostitusjon, penger og kjærlighet (1986) var en banebrytende bok som i sin tid satte temaet sexsalg- og kjøp på dagsorden. Den er skrevet av Cecilie Høigård og Liv Finstad og har vært viktig for anti-sexarbeid-aktivister. Et eksempel på heteronormativitetens usynliggjørende makt er at selv om denne toneangivende boken tar for seg lesbiske kvinner som selger sex, først og fremst til menn, har denne gruppen aldri seinere fått plass i den offentlige samtalen.

Se oss!
«Lytt til oss!» var parolen PION, Foreningen for kjønn og seksualitetsmangfold Oslo og Akershus, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden Oslo & Akershus, Motmakt Oslo, HivNorge, Seksualpolitisk nettverk for ungdom (SNU) og Transforsvaret, endte opp med å stille seg bak,  under markeringen på den internasjonale kvinnedagen, 8. mars 2018. Etter at hovedforslaget «Sexworkers´ and Trans rights = feminism» ble stemt ned. Parolen kunne like gjerne vært «Se oss!».

Det er viktig å se og anerkjenne at sexarbeid har betydd mye for veldig mange skeive i historien. Skeive har ofte vært marginaliserte, kastet ut hjemmefra, diskriminert i utdanningen og stengt utenfor jobbsektoren. Sexarbeid har vært og er både en måte å livnære seg selv så vel som form for motstand mot fattigdom og middel for å finansiere politisk aktivisme. Som nevnt brukte både Martha P. Johnson og Sylvia Rivera sexsalg for å holde transorganisasjonen STAR gående.

Motstand mot sexarbeid er klasseforakt og sexsalg er også noe de fleste av oss tyr til i mangelen på bedre alternativ. Kjønn har alltid spilt en viktig rolle for å forstå kjøp- og salg av seksuelle tjenester, men det har store kunnskapsmessige konsekvenser å redusere fenomenet til en heteronormativ fortelling om kvinner som selger og menn som kjøper som det blant annet blir gjort i boken Nei til kjøp av sex og kropp!. Her skriver flere toneangivende anti-sexarbeid-feminister at sosiale analyser er og må være underordnet kjønnsmaktanalysen7. Det usynliggjør både hvordan forhold relatert til klasse, etnisitet, seksuell identitet og kjønn krysser som motiverende faktorer for å jobbe med sexarbeid. Samt hvordan samfunnsmessige forhold som homofobi, transfobi, sexisme og rasisme, opprettholder og reproduserer strukturene som rekrutterer til sexarbeid. Det er større sannsynlighet at transkvinner- og menn ender opp med å selge sex enn cispersoner, og transpersoner er adskillig mer utsatt for vold og seksuelt overførbare infeksjoner enn andre mannlige og kvinnelige sexarbeidere.

I FETT anmeldes og anbefales tv-serien Pose, som tar for seg skeive og transpersoners liv i New York på 1980-tallet. PION ser fram til at vi kommer til et nivå der debatter om skeives liv og leven  diskuterer kropp, kjønn, Aids, kjærlighet og sexarbeid med samme selvfølgelighet som det gjøres i POSE.

Fotnoter:
1. Naphy, William (2006): Born to be gay – a history of homosexuality: (2.utgave), Stroud, Gloucestershire: Tempus Publishing Limited, og Friedman, Mack. (2014). «Male Sex Work from Ancient Times to Near Present». I Minichiello, Victor og Scott, John (red.): Male sexwork and society (s. 2 – 34). New York: Harrington Park Press.
2. Friedman, Mack. (2014). «Male Sex Work from Ancient Times to Near Present». I Minichiello, Victor og Scott, John (red.): Male sexwork and society (s. 2 – 34). New York: Harrington Park Press.
3. Kaye, Kerwin. (2014). «Male Sex Work in Modern Times». I Minichiello, Victor og Scott, John (red.): Male sexwork and society (s. 34 – 50). New York: Harrington Park Press..
4. Ibid
5. Rydström, Jens (2019) «What´s the problem with prostitution? Shifting problematisations of men and women selling sex». I Skilbrei, May-Len og Spanger, Marlene (red.): Understanding Sex for Sale (s. 21 – 38). New York: Routledge, og Ibid.
6. Kaye, Kerwin. (2014). «Male Sex Work in Modern Times». I Minichiello, Victor og Scott, John (red.): Male sexwork and society (s. 34 – 50). New York: Harrington Park Press.
7. Smaadahl, T. (2010): «’Radikalfeministene’ og kampen om prostitusjonsforståelsen». I Korsvik, T. R., og Stø, A. (red.): Nei til kjøp av sex og kropp! (s. 82–96). Kolofon forlag AS, og Håland, A., og Stø, A. (2010). «En grasrothistorie». I Korsvik, T. R. og Stø, A. (red.): Nei til kjøp av sex og kropp! (s. 35–51). Kolofon forlag AS.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.