Ulike trusler, like konsekvenser
Hong Kong undertrykkes av den kinesiske stormakten. Tunisia mangler stabil infrastruktur etter den arabiske våren. Indias nasjonalistparti opplever en enorm tilslutning til tross for at det trekkes paralleller mellom dem og Hitlers Tyskland. Japan sliter stadig med en sosial konformitet som er så sterk at ungdommen føler seg ufrie. Og vi vet alle hva som foregår i USA for øyeblikket. Det er ingen tvil om at den geopolitiske ordenen er mer ute av balanse enn den har vært siden andre verdenskrig. I slike tider kaller mange på et nytt styresett, og man har fått det. Men dessverre har det nye oftere vært en skuffelse enn en suksess.
LES OGSÅ av Thomas Hill: Golden Dawn Girls — en gresk tragedie
Det digitale demokratiet
Internett – i betydningen youtube og facebook – har kickstartet de destabiliserende prosessene i flere av disse landene, særlig India og Tunisia. Mye kan sies om disse digitale aktørenes integritet og rolle i demokratiseringen av verden, men det er ingen tvil om at satire, ytringsfrihet, og personlige uttrykk har fått en plattform som aldri har eksistert på en lignende skala i historien. Flere av dokumentarens intervjuobjekter bemerker hvor sjokkert de ble da en av videoene deres plutselig ble en sensasjon over natten, og fikk gigantiske ringvirkninger i hele landet. Dessverre skal det mer til enn en viral video for å skape et bedre samfunn.
Strukturene forsvinner ikke over natten
En av de tunisiske opprørerne sier at de hadde trodd de skulle fjerne hele grunnstrukturen i samfunnet og bygge en nytt fundament, men de klarte kun å skifte ut taket. Den arabiske våren rev ned de daværende regimene, men feilet i å innføre et bedre system. Dagen derpå kommer skuffelsen hos folket som har blitt lovet en ny fremtid. Folk mister motet, mister troen på demokratiet, tilliten mellom generasjonene svekkes ytterligere, og i de verste tilfellene søker enkelte mot mer radikale alternativer. ISIS nevnes som en av disse, da de fikk stor oppslutning i årene etter den arabiske våren. Dette er ikke tåpelige tenåringsgutter som har stukket av hjemmefra i en slags pubertal uavhengighetserklæring, men desperate mennesker som har forsøkt hele livet å finne sin plass i et samfunn som aldri kan tilby dem stabilitet. Tilfellet er påfallende likt den amerikanske hæren, som i stor grad består av unge, fattige menn uten andre alternativer.
Sau og ulv-analogien tas ganske langt i de animerte sekvensene
Litt for mye krydder
Med en lang rekke sensasjonelle virkemidler som avisoverskrifter, illustrasjoner, montasjer, footage fra opprør og dramatisk orkester er det tydelig at dokumentarfilmskaperne ønsker å gjøre et alvorlig inntrykk på seeren, men det kunne de sannsynligvis ha klart fint uansett. Emnet og bevismaterialet er i seg selv nok, om ikke man skal pøse på med dunkle orgelsymfonier og dystopiske animasjonsfilmer i tillegg. Disse effektene går muligens litt på bekostning av seriøsiteten i budskapet, men takket intervjuene og arkivmaterialet som vises bør det likevel være tydelig at demokratiets krise er et faktum, og ikke noe filmskaperne har funnet på.
En utrydningstruet samfunnsform
Freedom of the Wolf kan til tider virke kritisk til demokrati, men er i sannhet mer en melankolsk ettertanke, en elegi til ideen om det frie samfunnet. Demokrati er ikke umulig, men i vår tid er det dessverre blitt mye vanskeligere enn vi trodde.
Freedom For the Wolf vises 11. og 12. mars på festivalen Human internasjonale filmfestival i Oslo.
Lenker:
The Economist sin demokratiindeks
Programmet til Human Rights Film Festival
Human Twitter
FFW Twitter
