– Vi må la vanlige folk komme til orde

Foto: Christian Vassdal

Radikal Portals nye redaktør vil slå et slag for at de som selv kjenner problemene i samfunnet på kroppen skal få sette dagsorden.

Nyhet
About Nyhet (761 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Cathrine Sandnes (tekst) og Christian Vassdal (foto)

Radikal Portals påtroppende redaktør sier han alltid har vært opptatt av politikk og rettferdighet, men at det var hans over to år lange opphold i Latin-Amerika som fikk ham til å bekymre seg over retningen hans eget land har tatt.

Joakim Møllersen har vært en del av redaksjonen i over tre år. Han har studert samfunnsøkonomi og har erfaring som journalist og fra organisasjonsarbeid. Han ønsker at Radikal Portal skal skille seg ut fra resten av norsk media ved å gi stemme til vanlige folk framfor et ekspertvelde og profesjonelle meningsdannere.

— Hvorfor engasjerer du deg nettopp gjennom Radikal Portal?

— Jeg ble kontaktet et par måneder etter oppstarten i 2013 og ble bedt om skrive noe. Jeg syntes at det var et spennende prosjekt. Venstresiden og aktivistmiljøer hadde inntil da manglet et samlingssted på internett. Nettdebattene hadde vært dominert av høyresiden. Det var et tomrom der som vi ønsket å fylle, noe vi definitivt har lykkes med. Det er tydelig at venstresiden i Europa sliter med å finne seg selv. I utgangspunktet skulle man tro at når kapitalismen er i krise så vil det gi grobunn for venstresiden, men venstresiden gjør noe galt. Radikal Portal ønsker å skille seg ut gjennom å gi helt vanlige mennesker, også de som sliter, en mulighet til å ytre seg. Politikken, har blitt mer elitistisk. Det er større avstand mellom de som styrer og de som blir styrt enn tidligere. Folk føler seg ikke hørt og tatt på alvor, ikke bare av de som styrer men dette manifesterer seg også i mediabildet.

— Hvordan?

— Debatten blir styrt av yrkespolitikere, lobbyister og et ekspertvelde. De som får dominere mediebildet og sette dagsorden, og som blir hørt er i stadig større grad profesjonelle meningsdannere. De som i langt større grad bør bli hørt er de som vet best hvor skoen trykker, de som som faktisk vet hva de største problemene i samfunnet handler om. Jeg tenker for eksempel på de som blir rammet av arbeidsløshet, de uføre, de som utsettes for diskriminering, ufrivillige deltidsarbeidere og de som får kutt i velferdsytelsene. Man må la de menneskene som faktisk rammes komme til orde.

— Har Radikal Portal lyktes med det?

— Ja, mange av de mest leste tekstene er skrevet av folk som selv står i alvorlige problemer. Vi har har hatt skrivekonkurranser hvor vi har ønsket og lyktes med å gi en plattform for folk som har blitt ofre for de verste defektene ved samfunnet vårt, men dette er noe vi ønsker å bli enda flinkere til.

— Hvor kommer engasjementet ditt fra?

— Jeg har alltid vært opptatt av spørsmål knyttet til rettferdighet, men det at jeg bodde to år i Brasil og Argentina har påvirket meg mye. Det lærte meg å se på verden, men også mitt eget land med nye øyne. Det gjorde meg mer oppmerksom på hva som er bra og dårlig med Norge og, paradoksalt nok, gjorde det at jeg har rettet blikket mer mot norsk politikk og samfunn.

— På hvilken måte?

— Jeg lærte meg å sette pris på en god del ting i Norge som jeg tidligere hadde sett på som en selvfølge. Vi bor i et land som hele sin eksistens har hatt en veldig sterk arbeiderbevegelse. Uten den bevegelsen ville vi ikke hatt et så egalitært samfunn som vi har, med alle de fordelene det innebærer. Det mest åpenbare er at tak over hodet, de fleste har en greit betalt jobb, og at til og med brorparten av som faller utenfor klarer seg. Så er det også den effekten at nordmenn seg imellom har en enorm tillit, ikke bare mellom enkeltpersoner, men i ganske stor grad også mellom personer og institusjoner. Denne tilliten er i ferd med å svekkes. Det er med vissheten om hvordan det er når vanlige innbyggere med god grunn ikke har tillit til offentlige institusjoner at jeg bekymrer meg. At det fungerer så bra her er ikke noe vi kan ta for gitt.

— Vi har i stadig større grad fått et hierarkisk arbeidsliv. Det er i stor grad det offentlige som som har stått i spissen for den utviklingen. Dersom tilliten i arbeidslivet forvitrer vil det forplante seg til resten av samfunnet. Og hvis folk ikke lenger kan stole på offentlige institusjoner står noe av det jeg setter mest pris på ved det norske samfunnet – og som jeg vet at veldig mange andre verdsetter svært høyt – i fare.

— Hvem ønsker du skal følge portalen?

— He he, egentlig alle… Slik det er i dag har vi et ganske urbant og ungt publikum. De fleste som følger oss deler vårt verdigrunnlag. Vi skulle gjerne nådd ut til større deler av landet, og vi ønsker å bli flinkere til å henvende oss til de utsatte gruppene jeg nevnte tidligere. Man kan si at vi i hovedsak har to funksjoner. Den ene er at vi fungerer som en plass for politiske diskusjoner mellom kjerneleserne våre og de politiske miljøene de tilhører. Den andre er at vi produserer innhold i tråd med vårt verdigrunnlag som når en bredere lesekrets. Skal enda flere lese oss må vi variere innholdet mer og mye av det vi holder på med i dag må kanskje presenteres på en litt annerledes måte.

— Hva ønsker du at Radikal Portal skal være?

Radikal Portal startet som et publikasjonsnettsted for meningsartikler. Nå publiserer vi i stadig større grad også andre ting som nyhetsartikler, intervjuer, omtaler, bilder og så videre. Etterhvert vil vi forhåpentligvis også publisere videoer. Vi ønsker å omfavne portalfunksjonen, slik at de som går inn på nettsiden kan få et vell av forskjellig innhold. Meningsartiklene vil imidlertid fremdeles være kjernen vår virksomhet.

— Hvilke nettsider lærer du av?

— Jeg prøver å følge med på mange ulike norske nettsteder, også de som er veldig ulike oss for å se hva vi kan lære av, hva som fungerer, hva som slår an. I norsk sammenheng er Radikal Portal unik. Derfor er det vanskelig å finne direkte inspirasjonskilder i Norge. DemocracyNow! (USA), ETC (Sverige), Modkraft (Danmark), Diario Publico (Spania) er prosjekter utenfor landegrensene jeg synes er spennende. Disse driver med politisk nettjournalistikk med et lignende verdigrunnlag som det vi har, og de retter seg mot et publikum som ligner vårt.

— Hvilke utfordringer har Radikal Portal?

— Det mest grunnleggende er at vi har knappe ressurser. Vi ønsker å dekke mange flere saker enn det vi får tid til i dag. Det foregår mye maktmisbruk, det er mye urettferdighet som aldri avdekkes fordi de nødvendige ressursene ikke settes inn på å få ubehagelige sannheter opp til overflaten. Vi vil se på muligheter til å skaffe større midler slik at vi kan utvide dagens aktivitet. Det offentlige legger i stadig større grad skjul på hva de holder på med. De gir mindre innsyn enn før. Det gjør det både vanskeligere og mer nødvendig at det er noen som stiller seg kritisk til og graver i deres virke.

— Har du noen konkrete planer for videre satsning?

— Vi har alltid nye ting vi jobber med, men skal jeg si en ting må det være at vi kommer til å satse mer på Oslo og lokaljournalistikk for hovedstaden. I den forbindelse kan jeg røpe at vi i nærmeste fremtid skal ha en skrivekonkurranse med Oslo som tema.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

15 Comments on – Vi må la vanlige folk komme til orde

  1. Ronjar__ // at //

    At kapitalismens krise ikke gir fremgang for venstresiden skyldes nok at venstresiden ikke har alternativer å komme med. Og om man velger å gå litt dypere enn progressiv slagordsretorikk, så vil man kunne ane at kapitalismens krise har noe å gjøre med at den har beveget seg bort fra sine egne prinsipper og mer i retning av venstresidens idealer; sentralisert statlig overstyring med sterke sentralbanker og finansinstitusjoner, sentralisering av eierskap, globalisering,mm. Mange på venstresiden tror de er progressive, mens de i praksis bare er tropper for det bestående. I dag gjelder dette: Venstre=Establishment. Se bare hvordan venstresiden i USA kjemper side om side med den tradisjonelle konservative eliten for å stanse Donald Trump. Det kan være tungt å innse, men den politiske frie tenkning og levende diskurs foregår i dag på høyresiden. På venstresiden har man snart ikke annet tilbake enn det rette sinnelaget.

    • Joakim Moellersen // at //

      Her var det en del ting jeg kunne være enig i og andre ting som er fullstendig på jordet. “sentralisert statlig overstyring med sterke sentralbanker og finansinstitusjoner, sentralisering av eierskap, globalisering,mm” er, om enn noe upresist, tegn på at deler av venstresida har gått mot høyre og kanskje til og med sluttet å være venstre.

      At venstresida skulle være en del av etablissementet kan jo i og for seg stemme i tilfeller av høyresosialdemokrati og SV’ere som ikke tør være for annet enn flere barnehageplasser. Samtidig ser man at de signifikante protestbevegelsene rundtom i verden springer ut fra venstresida. Det eneste ytre høyre klarer å mobilisere rundt er færre innvandrere og det er faktisk ingenting som passer elitene bedre enn at arbeidere lures til å gå mot andre arbeidere. Ser man på hele venstresida som arbeiderpartiet så kan jo analysen din stemme, men det er jo fullstendig illusorisk. Hvis du vil vite hva jeg synes om Jens Stoltenbergs regjeringstid kan du lese det her: https://radikalportal.no/2014/06/16/jens-stoltenberg-en-historisk-darlig-ap-leder/
      At venstresida ikke vil ha en rasistisk og fascistoid kandidat kan ikke være overraskende. I dag i motsetning til i mellomkrigstida sto ikke et sterkt ytre venstre på trappene for å knuse kapitalismen, så da er det ingen grunn for tradisjonelle konservative eller liberalister for å heie fram Trump. Likevel gjør de i stor grad akkurat det. Ingen blir hjulpet så mye av media som ham, han stiller på det republikanske partiets plattform og blir ikke motarbeidet av partiapparatet. Den som blir motarbeidet av en samlet elite, inkludert Donald Trump og hans gjeng, er en sosialdemokrat. Det samme kan du observere i Storbritannia hvor en sosialist tok over Labour og elitene går fullstendig av skaftet. Til og med The Guardian propagerer mot Corbyn. I Spania har Podemos blitt utsatt for en skremselspropaganda en ikke har sett i det landet siden Francos diktatur. Det var lignende forhold i Hellas før partipampene tok over Syriza fra grasrota som nå har forlatt partiet.
      Det er mye god tekning på venstresida, men den foregår for det meste utenfor partipolitikken. Høyresida skal ha det at de er flinke til å finne på nye måter å pakke inn budskapet om at de som har mest må få mer og at de som har lite må ta til takke med enda mindre. I større grad enn før gjøres dette ved å så splid innad i arbeiderklassen ved å spille på rasisme.

      • Ronjar__ // at //

        Det er for lettvint å avfeie den nye høyrebevegelsen med at den kun samler folk omkring innvandringskritikk. Flere av partiene springer faktisk ut fra opposisjon mot sentralisering av makt, globalisering, EU, frihandelsavtaler – som f.eks. AfD og UKIP. Men det er også et opprør mot politisk korrekthet, postmodernisme og dinosaurus-dannelse i maktstrukturene.

        Hva slags innsikt gir det å stemple som rasister de mange velgerne som faktisk nærer en genuin bekymring for å tape den tryggheten og de sosiale godene som nettopp er fruktene fra arbeiderbevegelsen? Eller for at vi skal miste selvråderetten som nasjon til fordel for sentralisert og ukjent makt. Er ikke dette bekymringer som også venstresiden burde dele?

        Vi kan komme til å få se at det ‘nye høyre’ etterhvert vil feie unna de etablerte partiene. Skal venstresiden fortsatt stå på sidelinja som en gjeng moralsk bestyrtede besteborgere, eller skal de begynne å tenke nytt?

        • Joakim Moellersen // at //

          Motstanden mot “frihandels”avtaler er og har bestandig vært dominert av venstresida. Slik er det i Norge, i Europa og i resten av verden. Hvis du snakker på idenivå der er også venstresida fullstendig overlegen da man har produsert kvalitetslitteratur på området siden 1990-tallet.

          Når det kommer til EU har du utvilsomt et poeng. Der er det riktignok ikke noe å utsette på venstresida i Norge som har ledet an kampen mot EU to ganger og vunnet. Det er med en høyresideregjering med et fremmedfiendtlig populistparti at vi har fått vår egen EU-minister som drar rundt i unionen for å drive skremselspropaganda for hvor jævlig det er for Norge som står på utsida. I Norge er det ikke bare venstresida som leder an i kampen mot EU, men også mot EØS.

          Nå har ikke jeg skrevet noe som helst hos velgerne, men likevel finner du det opportunt å hevde at jeg har stemplet dem som rasister. Det er lavmål.

          Jeg skjønner at du er misfornøyd med venstresida, men det er lite av kritikken din som har noe særlig å gjøre med det som kommer fram i artikkelen. Vanskelig å vite hva du vil ha svar på også eller hva du i det hele tatt ønsker bortsett fra en vag oppfordring om “å tenke nytt”. Artikkelen du kommenterer under tar opp noen ting som jeg mener venstresida sliter med – uten at det er hovedtemaet i intervjuet. Har du å utsette på det som blir sagt?

          • otto // at //

            Den siste EØS -avtalen ble behandlet i Stortinget den 29. jauar 2004 og alle politiske partier med undtak av Kyspartiet var for denne avtaen. (Kystpartiet er vell et Høyreparti?) Til tros for at over 50% av befolkningen er mot EØS, så bestemmer de folkevalgte seg for det stikk motsatte. I Fellesforbundets sitter Arve Bakke og sier at vi kan ikke stille oss utenfor et stortingsvedtak. I SV sitter folk og argumenterer med “faglige avgørelser” for å la barnevernet stjele barn fra fattige. Da må vi spørre : Hvem og hva er venstresida?

          • Joakim Moellersen // at //

            SV og særlig ledersjiktet i partiet er personliggjøringa av hvordan en venstreside som tør være antielitistisk ikke bare svikter sine idealer og sin velgerbase, men også skader seg selv når det kommer til oppslutning. SV hadde sine beste år da de var mot det politiske etablissementet, mot krig og mot EU. De har mye å lære av sin egen historie.

            Likevel kommer all motstand mot EØS i Norge av betydning fra venstre. Det er nettopp i fagbevegelsen denne er sterkest i tillegg til i Nei til EU. Riktignok kommer denne fra grasrota hvor de har sloss en lang kamp hvor de har tvunget toppene til å bevege seg og tro meg, det er et spørsmål om tid før vi ser store forbund en etter en vil kjøre en langt hardere linje mot EU-direktiver og selve EØS-avtalen.

            Dette gjør jo at man bør spørre seg selv om organiseringen av partiene og fagbevegelsen. Hvorfor har man en ledelsen som er langt mer konservativ enn grasrota? Jeg har ikke kunnskap til å svare på det nå, men at noe er galt det kan jeg si deg.

            Så til ditt spørsmål: venstresida er og har alltid først og fremst vært grasrota i arbeiderbevegelsen. Det er derfra alt kommer og det er der det munner ut.

          • Ove Knutsen // at //

            Det skrives: Det er derfra alt kommer og det er der det munner ut. Denne ordlyden blir rent religiøs. En viss sa: Jeg er veien , sannheten og livet. Har vi ikke kommet videre? Lykke til med nettsiden.

          • Ronjar__ // at //

            Jeg sier ikke at ‘du’ har stemplet noen som rasister – men jeg ser det som et problem når store deler av venstresida henfaller til denne type moralistisk retorikk i møte med et viktig politisk fenomen av dimensjoner. Jeg mener det også er noe venstresida sliter med, og slik sett er relatert til det du sier i intervjuet, som jeg forøvrig synes reflekterer redelige og gode tanker.

    • PeeWeeMadman // at //

      Globalisering er da i høyeste grad en liberalistisk/kapitalistisk verdi. Når det gjelder sentralisering av eierskap, så var den store sentraliseringen under “gilded age” hovedårsaken til at den økonomiske liberalismen mistet popularitet i USA i perioden før den første verdenskrig. En av de viktigste problemene med liberalismen er jo nettopp at man ser at dess nærmere et samfunn kommer liberalismen, dess mer sentralisert blir makten i samfunnet med at de rike får en større andel av samfunnet verdier og inntekter.

      Hva er det egentlig som er så levende med diskursen på høyresiden? Liberalismen bak partier som Liberalistene og DLF er jo ikke annet enn attenhundertallsnostalgi holdt i live av rike velgjørere som Koch brødrene i USA.

    • Og om man velger å gå litt dypere enn progressiv slagordsretorikk, så vil man kunne ane at kapitalismens krise har noe å gjøre med at den har beveget seg bort fra sine egne prinsipper og mer i retning av venstresidens idealer; sentralisert statlig overstyring med sterke sentralbanker og finansinstitusjoner, sentralisering av eierskap, globalisering,mm.

      Hvordan har du fått for deg at globalisering er et av «venstresidens idealer»? Jeg trodde antiglobaliseringsbevegelsen var en sentral del av venstresiden.

      https://no.wikipedia.org/wiki/Antiglobaliseringsbevegelsen

      Jeg vil vel ikke kalle de andre punktene her for idealer, heller…

      • PeeWeeMadman // at //

        Jeg føler faktisk at venstresiden har kommet i en skvis om globalisering. Utvikling av fattige land er jo viktig for dagens venstreside, og da kommer gjerne motstand mot globalisering i opposisjon til målet om å hjelpe fattige land. En annen sak var jo at hele venstresiden var misstenkelig stille når verdenshandelen for alvor ble globalisert fra og med syttitallet. Hadde man hatt en samlet motstand fra sosialdemokrater til kommunister til fagforeninger over hele den vestlige verden, hadde det vært mye vanskeligere å gjennomføre det!

  2. otto // at //

    En ting er at debatten blir styrt av yrkespolitikere, lobbyister og et ekspertvelde, men hvorfor adopterer venstresiden deres tankegods? I det virkelige liv ser jeg 2 felesnevnere blandt folk.

    1.) De som har handlefrihet og initiativ.

    2.) De som må vere lydig og forholde seg til ordrer og regler.

    Det er de som danner den siste fellesnevneren som bør vere venstresiden, men problemet er at de som eier venstresiden er fellesnevner 1.

    Så kan en spørre hvorfor? Er det fordi den meste aktive delen av venstresiden i dag har vokst frem fra studenter som senere fikk handlefriheten til å lage lover for og bestemme alt, og som forsatt ser på seg selv som venstre radikalere?

    Da blir ufriheten en del av venstresiden, og folk som naturlig hører hjemme på venstresiden blir presset til å stemme Frp, H og alle de andre på høyresiden.

    Skal venstresiden vokse til å bli en politisk kraft, må friheten høre hjemme på venstresiden, og de under andres styringsrett må oppleve det.

    • Joakim Moellersen // at //

      Det er vanskelig å la en gruppe dominere en politisk bevegelsen uten at det er nettopp tankegodset til den gruppen som får dominere. Vi har fått en profesjonalisering av politikken som venstresida aldri burde akseptert sik man har gjort. Det har ført til at ledersjiktet ikke består av den arbeiderklassen man skal representere. De samme tendensene ser man paradoksalt nok i fagbevegelsen. Jeg håper å få tid til å skrive mer inngående i artikkelform om ikke så lenge.

  3. Bayfront // at //

    Dette er nok en oppgave av dimensjoner, det kan mistenkes den nye redaktør ikke å ha de ringeste begreper om. De igjennem decennier og sekler innarbeidede forhold i samfunnet, er også hvilke som i dag styrer befolkningen og deres handlinger. Det er altså neppe tvil om at “bøyd hode, blikket ned og luen tvinnet mellem fingene”; fortsatt er status i Norge.
    Hva jeg for mange år siden lærte fra en større [og militær] utenlandsk analyseinstitusjon: “Nordmenn flest; disse drømmerne om tidligere tiders vikinge-storhet; lever for det meste i frykt; frykt for konsekvensene; alle former for konsekvenser dersom de velger å fremstå ut av flokken, enten for å hevde egen rett, eller for å bistå sin neste i dennes kamp for egen rett mot maktovergriperne; som også har den største kontrollen av media. Nordmenn snur seg som oftest vekk, dersom makten denger på hans neste”.
    Riktignok er det jo alltids “noen” som stiller opp; men disse er såpass få at de i de aller fleste tilfeller vil tape, med de konsekvenser dette vil kunne få.
    Når jeg ser på kjendte revolusjoner gjennem tidene, slår det meg at Norge aldri har hatt noen reell revolusjon. Riktignok skjer det jo hele tiden små revolusjoner de aller fleste steder, men jeg tenker mest på de store revolusjoner; Stormen på Bastillen, den Russiske revolusjon, The Boston Tea Party, og lignende, men også de revolusjoner som har skapt større endringer i samfunnet. Men har det vært noen egentlig revolusjon i Norge? Ikke slik jeg husker det. Derimot ser det ut til at “Brød og Circus” er mer utbredt, hvor folket er en del av aktørene i manesjen, og løvetemmerens svepe også er en del av lydighetsinstrumentene.
    Norge fremstilles til stadighet, som “landet det er best å leve i”; men er det så? Vel, en har det nok ikke dårlig i Norge, – men mest sannsynlig langt dårligere enn hva resten av verden tror. Selv har jeg grunn til å tro, at årsaken til at nordmenn og andre hevder at Norge er verdens beste land å bo i, nettopp dèt at “alle sier det”. .
    Så hvorledes i all verden skal en kunne kjempe mot en stat, når maktovergriperne har en befolkning; som alle sier til hhverandre at “Norge er verdens beste land å leve i”? Når “alle” andre land, som har hørt det samme, også stemmer i det samme koret; “Norge er verdens beste land å leve i”, – så holder det med at de norske politikere kaster brød og penger til folk og ledere i andre land, for fortsatt å kunne holde makten over den norske befolkning.

  4. Fint å lese.
    Jeg ser ikke det store behovet for filmer eller videoer, men jeg vet og har sett at også filmer kan fungere bra noen ganger. Med dyktige nok intervjuere og med kunnskapsrike folk som deltar i debatt og blir utspurt kan filmer fungere bra.
    Jeg har ikke TV fordi TV er tregt og med veldig lite fakta og veldig lite saklige vurderinger på veldig lang tid.TV er en tidstyv.
    Må se etter mer nå.

Comments are closed.