Kurdere og Afrin trenger solidaritet og støtte ikke passivitet

PYD-tilhengere i en begravelse utenfor Afrin. Foto: Voice of America News

Regjeringens passivitet og våpensalg til Tyrkia er ikke hva frihetskampen i Midtøsten trenger. Det er tid for å samle seg i solidaritet med den kurdiske bevegelsen for demokrati og likeverd.

Andam Aziz
About Andam Aziz (9 Articles)
Andam Aziz er delt leder i UngKurd Norge og er aktivist.

Når en region er under angrep så flykter innbyggerne som regel. Men den kurdiske byen Afrin i Nord-Syria (Rojava) er noe for seg selv. De har lovet å kjempe til siste slutt mot den tyrkiske invasjonen. Så langt flykter ikke folk fra Afrin til tross for Tyrkias daglige bombing av området. Flere tusen mennesker fra byene Shingal, Deir-Ezzor, Raqqa, Kobane, Tabqa og Qamishli har tatt turen til Afrin for å gi moralsk støtte til den legendariske folkemotstanden mot tyrkisk okkupasjon.

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, som uttalte at han vil knuse Afrin på 24 timer, har brukt over fem uker på å ta over 15 % av Afrin. Han sa også for noen uker siden at Afrin er tomt for mennesker og at ingen sivile vil bli rammet i flyangrep, men igjen så man hundretusener ta til gatene i Afrin. Motstanden har sjokkert stormaktene og ikke minst den tyrkiske staten.

LES OGSÅ: Tyrkiske styrker i kamper mot Assad-vennlig milits i Nord-Syria — vil angripe alle som hjelper YPG

Afrin, drøyt 20 kilometer fra den syrisk-tyrkiske grensen.

Den ulovlige tyrkiske invasjonen har ifølge Syrian Observatory for Human Rights ført til at over 192 sivile har mistet livet og over 580 mennesker har blitt såret. 20 000 har også mistet sine hjem. Tyrkias angrep har ikke bare vært rettet mot sivile men også mot frivillige humanitære organisasjoner. Det kurdiske røde halvmåne, som er på bakken i Afrin og er søsterorganisasjon av Røde Kors, fikk sine lokaler bombardert av tyrkiske fly.  

Inntil den tyrkiske invasjonen var Afrin et tilfluktssted for flyktninger som rømte fra borgerkrigen. Administrasjonen i Afrin jobbet med å utvikle de demokratiske institusjonene og samtidig hjelpe flyktninger uten noen internasjonale hjelpeorganisasjoner på bakken. I tråd med filosofien til den kurdiske folkelederen Abdullah Ocalan, etablerte administrasjonen folkeråd og kommuner slik at alle kunne delta og påvirke deres nabolag og lokalsamfunn.  Lokale og uavhengige valg ble avholdt for å sikre at kvinner og alle etniske grupper er sterkt representert i de ulike folkerådene.  

LES OGSÅ: Svensk utenriksminister reiser ikke til Tyrkia i protest mot Syria-invasjon

Det demokratiske prosjektet i Afrin og resten av Rojava (Nord-Syria) er helt det motsatte av Tyrkias system, hvor president Erdogan knuser all motstand og sentraliserer mer makt til seg selv. Prosjektet til det demokratiske partiet PYD og den demokratiske konføderalismen fremmer grasrotsdemokrati, kvinnefrigjøring og et multikulturelt samfunn hvor alle kan utvikle egen religion, språk og kultur.

Kurdere og deres allierte i Nord-Syria har mistet tusenvis av kvinner og menn i kampen mot den islamske staten, og hvis Tyrkias invasjon fortsetter så vil det være spørsmål om tid før jihadistiske og ekstremister tar over områder som ble frigjort av kurdere. Freden i Syria vil ta enda lengre tid, og flere mennesker vil bli flyktninger eller rett og slett drept på grunn av invasjonen. Tyrkia, som har alliert seg med Nusrafronten og FSA (Free Syrian Army), utgjør en alvorlig trussel. Ikke bare for kurdere, men for Assyriske og armenske minoritetene i området. Kristne og yezider er også utsatt, fordi de er ikke muslimer.

Parlamentarikere i EU fordømmer Tyrkias militæroffensiv i den kurdiske byen Afrin, samt pågripelsene av hundrevis av mennesker som har kritisert operasjonen. De har også oppfordret Tyrkia til å oppheve unntakstilstanden i landet. Men det er ikke nok, den internasjonale reaksjonen mot den folkerettsstridige invasjonen av Afrin har vært kjølig og har tvunget kurderne til å inngå taktisk samarbeid med Assad for å forsvare seg mot Tyrkia. Veldig mange kritiserer avtalen, men kurderne må gjøre det som kreves. Enten å samarbeide eller bli massakrert? Norske regjeringen har så langt vært passive mot invasjonen. Norge har også solgt våpen Nato-allierte Tyrkia for flere hundre millioner kroner. Vi vet ikke om disse våpnene blir brukt mot Afrin i dag.

Derfor er det kjempeviktig at vi alle kommer sammen, menneskerettighetsorganisasjoner, humanitære organisasjoner, akademikere, journalister og politikere. Den tyrkiske invasjonen er ulovlig ifølge internasjonale lover. Vi må sammen veilede den norske regjeringen til å fordømme invasjonen og redde Norges rykte som fredsnasjon. Akkurat nå er Norge kjent for sin passivitet og våpeneksport til land som begår krigsforbrytelser. Derfor kan du komme til Trafikanten i Oslo, den 3. Februar klokken 15:00 for å vise din støtte til Afrin og fordømme den tyrkiske invasjonen. 

Den kurdiske befolkningen som kjempet mot den islamske staten på vegne av hele verden trenger deres solidaritet og støtte. Den kurdiske bevegelsen i Rojava ønsker fred, demokrati, kvinnefrigjøring og likeverd.

“we will not remember the words of our enemies but the silence of our friends”

For mer om demonstrasjonen 3. februar, følge denne lenken.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Comment on Kurdere og Afrin trenger solidaritet og støtte ikke passivitet

  1. Lab Roy // at // Reply

    Hva tror man? Er det bare mulig å opprette et eget Kurdistan i forbindelse med en storkrig i Midt-Østen hvor alle grensene i regionen endres samtidig? Det er ingen stormakt som i dag støtter kurdernes kamp (den støtte som feks kommer fra USA er bare en form for taktisk støtte for å fremme USAs egne kortsiktige interesser og er ingen fundamental støtte til å etablere et uavhengig og fritt Kurdistan i Midt-Østen). Uten støtte fra en stormakt er det ikke mulig å opprette et eget Kurdistan i konflikt med interessene til Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Men det vi nå ser i Midt-Østen kan være første skrittet på veien mot en kaotisk storkrig i Midt-Østen som også involverer stormakter slik som USA, Russland og EU-land. Situasjonen virker ganske skremmende.

    Ta Norge som et eksempel: Norge fikk sin grunnlov i 1814 i forbindelse med sluttrunden i Napoleonskrigene hvor den eksisterende maktstrukturen i Europa hadde brutt sammen. Deretter ble Norge først et selvstendig land i 1905 etter løsrivelsen fra Sverige.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*