Det er en økende bevissthet og en bevegelse rundt om i verden for å stoppe menneskehandel. FN har nå økt oppmerksomhet rundt menneskehandel etter de grusomme nyhetene som nylig har dukket opp på skjermene våre, om slavehandel og flyktningkrisen i Libya.
Veldedige organisasjoner, bedrifter, regjeringer og religiøse grupper over hele verden prøver heltemodig å jobbe for å utrydde slaveri.
LES OGSÅ av Christian Olowo: Er du trygg på at julegavene dine ikke er laget gjennom barnearbeid eller slavearbeid?
Handlingspan mot menneskehandel
Her hjemme vil jeg berømme lokalpolitiker Rebekka Ljosland i KrF, Bergen Næringsråd og Bergen Kommune som nylig har tatt initiativ til å lage en handlingsplan for å forebygge menneskehandel i Bergen. Men til tross for oppmerksomhet i media, og innsats fra personligheter som Ljosland, synes det likevel å ha liten innvirkning på oss.
Vi peker fingeren mot alle andre enn oss selv; det er ikke vår feil, men alle andre sin feil. Problemet er for stort til at vi kan løse noe herfra lille Norge, samt formelen på en eventuell løsning ligger alle andre steder, i andre regioner.
Men hvorfor skal ikke Norge kunne gå i føringen — vi som både deler ut Nobels Fredspris?
Ifølge FN er det omtrent 45 mill slaver i verden. Få blir reddet. Det brukes mye midler på å finne ofre, men hva som skjer med folka som reddes, er det lite informasjon om.
Om ofre drar tilbake til sin tidligere ”eier” av frykt for represalier mot sin nærmeste familie, er ett av mange mørke spørsmål.
Menneskehandlerne bedre i sitt spill
Skal vi være ærlige med oss selv, synes det klart at menneskehandlerne er langt bedre i sitt spill enn motstanderne.
Menneskesmuglere har langt høyere intensiver, nettverk og internasjonalt miljø for å lykkes, enn de som prøver å bringe dem for retten. Den uendelige tilgangen på flyktninger og fattige mennesker gir dem en tydelig fordel i forhold til det sakte og byråkratiske arbeidet ved å bygge opp solide saker mot dem.
Nylig kom det en gladmelding hvor India endelig har laget et rettslig dokument som gjør at ofre av menneskehandel ikke lengre blir sett som medskyldige, eller kan bli dømt for prostitusjon eller ulovlig arbeid. Nå blir kun bakmenn og menneskehandlere stilt for retten.
Men et stort problem er at de juridiske nyanser rundt hva som faktisk utgjør menneskehandel, og å påtale det, virker til å være milevis unna elendigheten ofrene lider.
Verdikjeden som involverer menneskehandel er lang og strekker seg over mange jurisdiksjoner, og involverer mange medskyldige. De fire viktigste er, internasjonal handel, organisert kriminalitet, menneskelig utnyttelse og til slutt oss som sluttforbrukere.
Slaveriet avskaffelse
På 1800-tallet var det bare ett mål som betydde noe for store konsern, profitt. Menneskelig utnyttelse ble ikke ansett som et problem den gang.
Hva noen av 1800-tallets visjonærer oppnådde, var å sette utnyttelse på agendaen. Dette ble til slutt et så viktig samfunnsspørsmål at det endte med å reformere store virksomheter.
Avskaffelse av slaveri kom som et resultat av sosial reform, og kan gjerne sees på som en folkebevegelse.
På 1800-tallet var det rundt 15 millioner slaver som ble sendt fra Afrika til USA under oversiktlige former. I dag er det estimert at det er tre ganger så mange slaver på markedet som i tillegg er gjemt for allmennheten.
Blant de mange forskjellige faktorene som opprettholder et marked for menneskehandel i dag er vår egen egoisme, grådighet og behov for ”trøst”.
Vi trøster oss selv gjennom billige forbruksvarer, større glede, bedre livsstil, sex uten ansvar, materielle bekvemmeligheter og ubegrenset mat.
Vi ser på handel og tilgang til billige varer og tjenester for å nesten være en Gudgitt rettighet, uten å se og ta inn over oss konsekvensen ved å opprettholde et slikt marked. Enda mindre bruker vi tid på å vurdere bekostningen i menneskelige lidelser kontra egen materiell og kortsiktig glede. Vi bryr oss rett og slett ikke.
I stedet klander vi regjeringer for at de ikke har tilstrekkelig lovgivning eller har nok tiltak. Vi skylder på stor virksomheter for ikke å kontrollere sine egne forsyningskjeder. Vi skylder på bankene for ikke å overvåke og rapportere tvilsomme kunder. Vi skylder på politiet for ikke å slå ned organisert kriminalitet. Vi frasier oss selv alt ansvar.
På tide å se på oss selv
På 1800-tallet skjedde det en etisk anerkjennelse at enkeltmenneske hadde et ansvar og måtte ta saken i egne hender.
I dagens samfunn peker vi fingeren mot alle andre, de ”ubrukelige politikerne”, de brutale kriminelle, og tenker at løsningen for avskaffelse finnes alle andre steder enn hjemme.
Den økonomiske nødvendigheten for slaveri var like dypt integrert i samfunnet på 1800-tallet som det er i dag. Skal samfunnet vårt fortsette å tjene på andres elendighet uten å vie de undertrykte en tanke?
Kan vår moralske ryggrad bygget på norske verdier være et forbilde, og sterk nok til å vise ansvar, samt gjøre noe?
Jeg mener at vi kan det, men først må vi spørre oss selv om hvem som egentlig er slavemester og hvem er slave. Vi må erkjenne at vi som forbruker faktisk er en del av problemet, både bevisst og ubevisst.
Den gode nyheten her er at vi som enkeltindivid har makt til å gjøre en forskjell. Du trenger ikke å være faglig ekspert, skrive innlegg, eller være en advokat for å gjøre en umiddelbart forskjell.
Forbrukermakt
Nå som vi, i vår digitale tidsalder, bokstavelig talt har informasjon på fingertuppene, har muligheten til å skape en slaverifri verden aldri vært større. Vi trenger motivasjonen til å handle riktig.
Så lenge vi bor i et land med rikspolitikere på tvers av politiske partier som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, velger å være fraværende i den offentlige debatten og ikke vil bidra til å motivere oss, må vi som folk stå sammen å motivere hverandre.
Vi kan begynne med å gjøre egne og kloke valg rundt hva vi kjøper, for å redusere etterspørselen etter utnyttelse av de som ikke har disse valgene.
Slaveri er et menneskelig, menneskeskapt fenomen som bare kan løses av oss mennesker. La oss skape en bevegelse.
Du har makt som forbruker – bruk den!
Vi er enige i målet. Men jeg vil problematisere litt forståelsen av Forbrukermakt, som en maktfaktor.
La meg først presentere et avsnitt fra NOU 2003: 19, Kap 13.2 Folkemakt i andre kanaler – ulikhet i andre former.
«Forbrukerorganisering inngår som del av det nye organisasjonssamfunnet, men produsentmakten er gjennomgående mer
slagkraftig og effektivt organisert. Et fåtall store produsenter kan lettere samordne seg enn utallige forbrukere og forbrukerorganisasjoner som skal dekke alle bransjer. Forbrukere gir sin stemme gjennom kjøp, men både informasjon og kjøpekraft er ulik fordelt. Vi kan snakke om en form for forbrukermakt, men dette er et system der materiell ulikhet, variasjoner i markedsmakt og ulik evne til slagkraftig organisering påvirker utfallet.
Påvirkning gjennom aksjoner, lobbying og markedsvalg gir korrektiver til politikere og produsenter. Disse påvirkningskanalene er samtidig karakterisert ved at evnen og ressursene til å gjøre seg gjeldende er ulikt fordelt. De krever artikuleringsevne, organisasjonsmakt, kontaktnett og kjøpekraft. Noen former for ulikhet – og noen former for normalitetstyranni – er redusert
i løpet av de siste tiårene, mens andre har fått større betydning.» Sitat slutt.
Makt -og Demokrati, utredningen konkluderer altså med at: Et fåtall store produsenter kan lettere samordne seg enn utallige
forbrukere og forbrukerorganisasjoner som skal dekke alle bransjer. Og at påvirkningskanalene, aksjoner, lobbying og markedsvalg, er samtidig karakterisert ved at evnen og ressursene til å gjøre seg gjeldende er ulikt fordelt.
Dette er faktorer som ikke bare påvirker mitt personlig/ private initiativ. Det påvirker og muligheten for alle privat/ uorganiserte, men sterkt viljebaserte initiativ. Uten særlig synlig effekt.
Et godt bilde på den Forbrukeravmakt som eksisterer er Nike sin inntreden i medieprodusent-rollen. Etter en godt dokumentert journalistisk reportasje, om barnearbeid og slaveforhold i tredje-verden fabrikker, og løfte om en oppfølger, kjøpte Nike tilgang til styreavgjørelser i medieselskapet. Ingen flere kritiske rapporter. Og CBS reportere ble sendt til Lillehammer OL som levende Nike reklameplakater. https://www.democracynow.org/2005/5/17/investigative_journalist_recalls_leaving_cbs_after
Slik jeg da ser det nøkkelen å endre grunnlaget for den ulikt fordelte makt til politikerpåvirkning gjennom aksjoner, lobbying og markedsvalg.
Jeg ser gjerne at eksisterende forbrukerorganisasjoner samler seg rundt prosjektet. At Norske Kvinners Sanitetsforening, Kirkens Bymisjon, Naturvernforbundet, Humanetisk Forbund og andre store forbrukerorgansiasjoner samorganiserer seg for slike forbrukerprosjekter. Da kan deres medlemmer slippe å sitte med sine ensomt private forsøk og personlige frustrasjoner.
Ogt kanskje ville en slik samorganisering inspirert til et forbrukerparti for å virkelig utjevne maktforholdet mellom produsent og forbruker.
Det mest ekstreme eksemplet på den menneskeforakten slaveri innebærer er vel det kinesiske sosialist partiets massedrap på politiske og religiøse minoriteter for å bruke dem som reservedeler!!! Dette gjelder meditasjons gruppen Falun Gong, hus kristne og muslimer. Jeg kan ikke tenke meg en mer ondskapsfull bruk av slaver enn å avlive dem for å bruke dem som reserve deler. Den norske regjeringens prioritering var å selge mer laks! Eller rettere sagt å la Jon Fredriksen og de andre lakse milliardærene få tjene enda mer. I denne prosessen med å normalisere forholdet til Kina så solgte den norske regjeringen folkesjelen vår for noen ti talls milliarder kroner, noe som kunne vært løst med en litt mer offensiv forvaltning av oljefondet. Dessverre så er dette en skjebne som rammer mange emigranter som må passere igjennom Libya, Egypt og andre stater som blir regjert etter sharia lover og som blir styrt av muslimske grupper som Hamas og sosialistiske grupper som det kinesiske sosialist partiet.Jeg tror hele eugentikk programmet til de tyske nasjonal sosialistene drepte rundt 70 000 psykisk utviklingshemmede(Jeg tror men har ikke tallet). Sosialister og Islamister dreper rundt 150 000 personer i året for å resirkulere dem for profitt. Dette var også et problem med Kosovo-Albanerne som slaktet serbere for å selge dem som reservedeler.! Men det viktigste VI kan gjøre for å forhindre slaveri er å kjøpe kvalitets produkter fra demokratiske land som USA, Tyskland , Israel og Frankrike. Dette vil også gi en stor miljøgevinst fordi disse produktene også holder lengre. Slutt å støtt tyrannier og kjøp demokratisk og miljøvennlig. Dessverre så er den totale ondskapen til land som Kina, (den tidligere) Sovjet-Unionen og Saudi-Arabia så stor at vanlige mennesker ikke greier å forholde seg til det og går i «denial» modus og driter i alle moralske vurderinger når de handler. Så moralen er som følgende. Kjøp demokratiske kvalitets produkter som er miljøvennlige, ikke billig og sosialistisk/muslimsk crap basert på slave arbeid,tyranni og tvangs arbeidsleirer. Sosialistiske land har hatt mange flere slaver en hele den vestlige verden tilsammen igjennom historien. , men har valgt å kalle det omskoleringsleir isteden for slave leir! Faktisk så ble US Marine Corps opprettet for å frigjøre slaver i LIBYA under Berber Krigene. (Som en ond parodi så beskyttet den samme marinen den transatlantiske slavehandelen av mørke afrikanere på samme tid! ) Men hva er det med Sosialister,Muslimer,Organ tyver og Sex trafikkere som holder dem sammen? Trolig ondskap!