Iran vil destruere massegravene til 5000 henrettede politiske fanger

Bilder fra gravplassen Khavaran.

Det iranske regimet har beordret den religøse bahai-minoriteten til å gravlegge sine døde på massegravene til henrettede opposisjonelle fra venstresiden.

Nyhet
About Nyhet (770 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Sannar Araszadeh 

Sørøst i Teheran ligger Khavaran. Der ligger de begravet, ofrene for massehenrettelser begått av det iranske regimet i 1988 mot politiske fanger fra den iranske venstresiden. Gravene er ikke merket onde etterlatte får ikke lov å minnes sine døde på stedet. Det anslås at opptil 5000 mennesker ligger i området som av myndighetene kalles Lanat Abad — de forbannedes sted.

Khavaran har også blitt brukt som gravsted av religiøse minoriteter. Nå har iranske myndigheter gjort klart for at den religiøse gruppen bahai skal få bruke det samme området hvor den uoffisielle massegraven ligger for å gravlegge sine. 

Bahai International Community har i en uttalelse sagt at sikkerhetstjenestemenn har forsikret dem om at tidligere graver er destruerte og at levninger er fjerna. Bahaiene ønsker ikke å gravlegge noen på stedet, men etter tvang fra regimet er nå to gravlagt der.

Etter massehenrettelsene i 1988 fikk slektninger øye på klær og tøystykker som stakk opp av jorda, noe som stemte overens med vitnesbyrd om gravleggingen. 

Ifølge BBC var de henrettede for det meste medlemmer og støttespillere av Folkets Mujahedin, The Organization of Iranian People’s Fedai Guerrillas samt venstreorienterte kurdiske partier. De ble henrettet mens de sonet fengselsstraffer, og noen av dem mens de ventet på løslatelse og var på slutten av straffen.  

Det eksakte antallet fanger som ble henrettet i 1988 er ukjent, men Ayatollah Montazeri, en av lederne i den islamske revolusjonen i Iran skriver i sin bok at det ble da henrettet fra 2800 til 3800 mennesker, melder radiofarda.

Menneskerettighets- og politiske organisasjoner anslår at tallet stiger til rundt 5000. Av disse er det ikke klart hvor mange av de drepte som ble gravlagt i Khavaran.

Ebrahim Raisi, nåværende leder for Irans rettsvesen, var et av medlemmene i delegasjonen som på ordre fra daværende øverste leder i Iran, Ayatollah Khomeini, bestemte seg for å henrette fanger på forhastede møter uten de vanlige rettsformalitetene.

Tiåret etter den islamske revolusjonen i 1979 ble preget av brutal politisk forfølgelse, spesielt av venstresiden i landet. Iran er fremdeles et av landene i verden hvor dødsstraff brukes mest og landet er i åpen væpnet konflikt med flere grupperinger innenfor egne grenser. Det er anslått at minimum 2456 mennesker ble henrettet i landet i 2019.

Familiene til de henrettede samles fortsatt den første fredagen i september og den siste fredagen hvert år for å minne om sine kjære ofre. Familiene og mødrene har blitt arrestert og de ble ofte truet, forfulgt og trakassert gjentatte ganger av styrkene til regimet. Gravsteinene og navnene på de henrettede har blitt kontinuerlig ødelagt de siste tiårene.

De etterlatte sier det som 1. mai-helten August Spies sa ved sin henrettelse:

“Tiden kommer og da vår stillhet vil være sterkere enn de stemmene dere kveler i dag.”

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned