I går kom Hellas til enighet med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om nye delutbetalinger av låneavtalen inngått mellom partene høsten 2015 av den da nylig gjenvalgte regjeringa til Syriza. Som i tidligere runder har forhandlingene ført til at den greske regjeringa har gått med på en ytterligere innstramming av kuttpolitikken som struper både den greske økonomien og statsapparatet.
Det er snart seks år siden den første gjeldsavtalen med EU blei inngått. På tross av at kreditorene, ledet an av EU og særlig Tyskland, sier de nådeløse kuttene er eneste vei ut av den greske gjeldskrisa er fremdeles statsgjelda på 179 prosent av brutto nasjonalprodukt, høyere enn i 2011. Arbeidsløsheten er på 23,5 prosent, på tross av en rekke arbeidslivsreformer kreditorene mente ville hjelpe. 48 prosent av gresk ungdom er arbeidsløse.
LES OGSÅ: IMF håper på 12 % arbeidsløshet i Hellas i 2040 — høyrepolitikken har spilt falitt
De fattige betaler
Greske pensjoner kuttes med ni prosent i gjennomsnitt. I en tid med skyhøy arbeidsløshet avhenger mange familier helt og holdent av pensjonene til sine eldre. Tidligere har alle med inntekter under 8.636 euro i året, 81.000 norske kroner, hatt skattefritak. Nå senkes nivået til 5.681 euro, 53.300 kroner. EU definerer selv fattigdomsgrense i Hellas til 6.000 euro. Familier får skattefritak inntil 6.500 euro.
Medisiner som tidligere har blitt solgt med lavere avgifter vil nå komme på samme nivå som andre varer. Også støtte for oppvarming av hjem til fattige blir nå fjernet.
Som tidligere har vært tilfelle er det i all hovedsak de som har minst som rammes av kuttene. Avtalen er ennå ikke signert. Den venter på en godkjenning fra eurogruppens finansministre som skal møtes 22. mai.
10.000 mennesker protesterte mot gjeldsavtalen i Athens gater 1. mai og 17. mai blir det generalstreik i protest mot kuttpolitikken.
LES OGSÅ: EU og den greske regjeringen lover nye tider for Hellas, men alle piler peker nedover
Gjeldsslette kreves
IMF mener Hellas trenger gjeldsslette, noe som landets finansminister Euklides Tsakalotos sier er neste steg i forhandlingene. Det har imidlertid Syrizas talspersoner fortalt det greske folket helt siden de vant gjenvalg for drøyt ett og et halvt år siden.
Syriza gikk inn i regjering i 2015 som et radikalt venstreparti og lovte at kuttpolitikken som hadde tvunget landet inn i en ekstrem økonomisk og sosial krise skulle avsluttes med dem ved makta. Etter et halvt år med forhandlinger trosset greske velgere alle odds og ga et overveldende flertall mot EUs foreslåtte avtale, men Syriza gikk med på en som var nesten identisk likevel. Mange spådde at grekernes nei til avtalen ville bety slutten på middelhavslandet medlemskap i unionen eller i eurosamarbeidet, men Syriza-regjeringa satte videre medlemskap først i forhandlingene.
Partiet blei gjenvalgt i september 2015 og har siden fortsatt den samme kuttpolitikken som det sosialdemokratiske PASOK og det konservative Nea Demokratia førte før dem. Nesten hele partiets venstreside forlot Syriza sommeren 2015. Syriza sliter tungt på meningsmålinger og Nea Demokratia ville vunnet om det var valg i Hellas i dag.
Dei som har mest makt, passar alltid best på seg sjøl og sine eigne privilegier. Har medlemene av nasjonalforsamlinga kutta ned på lønene sine? Neppe !
Dette viser vel egentlig hvilken katastrofe EU er.
Når man konstruerer en fellesvaluta eller en union, må man sørge for at det hele faktisk fungerer i praksis. Man kan si mye stygt om USA, men USA har i alle fall en valutaunion (dollarsone) som teknisk sett fungerer mye bedre enn eurosonen. Hellas risikerer å bli liggende fastlåst i gjeld så lenge EU (og Tyskland) ønsker det. Kanskje vil Hellas oppleve ekstrem fattigdom i hele de neste 100 år? Og dette systemet ønsker visse norske politikere at Norge skal bli medlem av, altså ved å melde Norge inn i EU og i eurosonen. Det høres farlig ut.
Den europeiske sentralbank (ECB) har drevet med QE (kvantitative lettelser) og har kjøpt opp råtne verdipapirer for 60 milliarder euro hver måned fra ulike land i eurosonen. Hadde ECB kjøpt opp gresk statsgjeld ville situasjonen i Hellas nå ha vært helt annerledes.
I utgangspunktet var det dei som trudde ein kunne skape eit nytt Europa basert på kapitalisme og det har ein for så vidt greid, men eit samfunn som byggjer på dei såkalla fire fridomane kan aldri verta rettferdig. Det vert eit samfunn som utnyttar dei svake og gjer dei rike enda rikare. Avtalen ein har tvunge i gjennom når det gjeld Hellas er eit godt døme på det.
Å tru at eit land med ei arbeidsløyse på 23,5 % kan betjene den gjelda EU og IPM har pålagt landet, er meir enn å tru på at det skal slutte å regne i Bergen.
Då ein i 1953 ettergav store deler av statsgjelda til Tyskland, var ein einige om at ei gjeld på meir enn 150 % av brutto nasjonalprodukt ikkje let seg betjene. No er gjelda i Hellas på 179 %, korleis kan ein då forsvare dette i dag men ikkje i 1953 slik det var for Tyskland sin del?
I dag er Tyskland ei av verdas økonomiske stormakter som stadig ikkje har gjort opp mange stader om nokon, for dei øydeleggjingane dei påførte andre land og folk i samband med andre verdskrig. Tenk berre på all den øydeleggjinga dei påførte Finnmark.
Kvar er rettferda?