Hvorfor er Berit ikke i arbeid, når hun er så aktiv på Facebook?

Jeg vet av en mann, en aggressiv, selvgod og usympatisk type. Han brøler til kone og barn og du kan se det på ganglaget hans, en liten pusling i for stor jakke og polstring under armene slik at han skal se kraftigere ut. Han går fort og innbitt med bøyd hode og det lyser vrede av ham. Han er uføretrygdet. Noe med ryggen tror jeg. Hvor mye jeg enn forakter denne mannen, kunne det ikke falle meg inn å trekke i tvil hans uførhet eller tiske og hviske til andre om at han er ute og sykler eller stikker ut med treningsbagen over skuldra. For det er dager jeg ikke ser ham.

For sånn er det, skjønner du. Du vet ikke. Du vet ikke hvorfor han ikke er i jobb. Men jeg vet hvem du er!

LES OGSÅ: Lovlig turnus, en saga blått

Du som helt sikkert hvisker om meg: ‘Hun klarer jo å være på Facebook og skrive, hun klarer jo å møte venner, hvorfor er hun ikke på jobb da?’ Du vet faktisk ikke! Du vet ikke hvilken avtale jeg har med NAV, du vet ikke hva psykiateren min har bestemt, du vet ikke hva og hvor mye jeg klarer. Du vet ikke noe om hvordan det er å bruke Ritalin, sentralstimulerende medisiner. Du aner ingenting om at jeg må til hjerteutredning på grunn av forhøyet blodtrykk, som følge av medisinen. Du vet ingenting om at jeg kan bruke opptil tre timer per dag til å prøve å bekjempe kvalme som følge av medisinen. Du vet ikke når jeg er så sliten at jeg ligger på sofaen og sover i tre dager, og det er kanskje det den aggressive mannen gjør også når jeg ikke ser ham.

Hvordan jeg vet hvem du er? Jo, det skal jeg si deg. Du har stukket ansiktet ditt inntil mitt i fortrolighet, med dempet stemme har du hvisket ‘hun klarer jo å … men å komme seg på jobb, det klarer hun ikke’. Dette har du visket fortrolig til meg i skadefryd.

Men saken er, skjønner du. Du vet ikke om det blir deg, om det er du som havner i en alvorlig ulykke, får kreft, MS, diabetes, utvikler angst, blir deprimert eller hva som helst, og blir sykmeldt, havner på AAP eller kanskje til og med blir ufør. Du vet ikke.

Innimellom blir jeg så eitranes forbainna! Denne småligheten, så liten innsikt og refleksjon, denne selvgodheten!

LES OGSÅ: Frisk, tilbake i full jobb og systematisk straffet av staten

Jeg har jo en hel haug med koko-diagnoser; ADHD/PTSD/alvorlig tilbakevendende depresjon. Tror du jeg har bedt om å bli født med ADHD og senere utviklet depresjon, bedt om de dramatiske opplevelsene jeg har hatt, noen på liv og død, og etter det diagnostisert med PTSD. Hæ? Tror du det? Tror du jeg frivillig har gitt slipp på den gode økonomien min for å motta Arbeidsavklaringspenger? Vet du hvor mye jeg får utbetalt? Tror du det er fett med penger? Tror du virkelig det? Tror du noen som helst velger å bli sykmeldt, motta AAP eller i verste fall bli ufør?

Disse holdningene lever sitt ville liv i nabolag, på arbeidsplassen, i sosiale medier mens høyresiden fortsetter å spy ut sitt mantra: Det skal lønne seg å jobbe! Unge Høyre for eksempel, har tatt til orde for å innføre et ‘jobbskattefradrag’ på minst 500 kr. i måneden, Anniken Hauglie er stadig ut i media med samme budskap og til og med Senterpartiets Ola Borten Moe vil ha nytt jobbeskattefradrag, slik at det skal bli mer attraktivt å jobbe enn å motta trygd.

Vi er lei av regjeringens usosiale kutt, vi er lei av en regjering som bidrar til stigmatisering og mistenkeliggjøring, vi er lei av å bli fratatt stønader fordi det ‘skal ikke lønne seg å bli syk eller skadet.