I søndags var det forbundsdagsvalg i Tyskland. Den regjerende koalisjon av sosialdemokrater (SPD) og kansler Merkels Kristendemokrater (CDU/CSU) gikk fra 67,2 til 53,4 % og Sosialdemokratene har uttalt at de vil gå i opposisjon. Valgets vinnere er de mindre partier: De Liberale (FDP) gikk fra 4,8 til 10,7 % og klarer dermed å komme å komme tilbake til forbundsdagen etter en pause på fire år. De Grønne gikk opp 0,5 og Die Linke 0,6 prosentpoeng og begge ligger rundt 9 %.
LES OGSÅ: Klassekompromiss og klassekamp. Et essay om sosialdemokratiets fall
For tiden ser det ut til at den eneste mulige regjeringskoalisjon vil bestå av Kristendemokrater, Liberale og Grønne.
Valgets største vinner er likevel det høyrepopulistiske «Alternative für Deutschland» (AfD) som kom inn i forbundsdagen for første gang med 12,6 % og dermed er landets tredje største parti. Partiet har blitt kjent for sine høyreradikale standpunkter i forbindelse med flyktningkrisen i 2015 og deres kampanje har gått ut på å anklage Merkel for landssvik for å ha flyktninger inn i landet. Partiet står spesielt sterk blant østtyske menn der de oppnådde 21,5 %. Øst-Tyskland har siden murens fall stått økonomisk svakere enn Vest-Tyskland, men de seneste årene har ikke veksten i økonomien vært signifikant ulik i øst og vest. Arbeidsledigheten har gått ned og andelen fattige er med 15,7 % høy men relativ stabil de siste ti årene, så det alene kan ikke forklare partiets suksess. Alternative forklaringsmodeller inkluderer østtyskeres redsel for utlendinger og migranter som er spesielt høy fordi der er færre av dem enn i Vest-Tyskland, og menns redsel for kvinnefrigjøring og homoseksuelle ekteskap.
LES OGSÅ: 91 moskeer angrepet i Tyskland i 2016
AfD ble opprinnelig grunnlagt i 2013 i forbindelse med Euro-krisen av økonomer som foreslo at Tyskland skulle starte en egen valuta. De opprinnelige ledere var konservative og fokuserte på valuta-spørsmålet, men partiet tiltrakk nye medlemmer fra hele høyrefløyen og i 2015 ble daværende leder Bernd Lucke erstattet av Frauke Petry i en kupp-liknende aksjon. Petry sto for en mer høyrepopulistisk linje, og Lucke og hans partikamerater, som hadde vært partiets representanter i Europaparlamententet, forlot partiet uten å gi tilbake deres parlamentariske poster.
I april 2017 ble Petry fjernet på en liknende måte og erstattet med de enda mer ekstreme Alexander Gauland og Alice Weidel som står for en klar fremmedfiendlig linje.
Sitat:
«Alternative forklaringsmodeller inkluderer østtyskeres redsel for utlendinger og migranter som er spesielt høy fordi der er færre av dem enn i Vest-Tyskland, og menns redsel for kvinnefrigjøring og homoseksuelle ekteskap.»
Høres rart ut at redsel fordi det er færre utlendinger enn i Vest-Tyskland er en fornuftig forklaring.
Hvis mange migranter oppleves som berikende, hvorfor er det da så mange som stemmer på Sverigedemokratene i Sverige? Sverige har jo tatt inn en veldig stor andel flyktninger relativt til befolkningen.
Sosialdemokratiet taper terreng i land etter land, folk oppdager at noen vil gi landet deres bort til andre. Dermed vokser også nynazismen, den er de mer primitive sin måte å protestere på.
Som sagt, så er det samfunnsforholdene mer enn AfDs politikk som bestemmer oppslutningen til AfD. Det er ingen unnskyldning for polarisering. Men det er slik ting fungerer, for ellers hadde ikke polarisering vært noe å snakke om.
Sitat:
«Alternative forklaringsmodeller inkluderer østtyskeres redsel for utlendinger og migranter som er spesielt høy fordi der er færre av dem enn i Vest-Tyskland, og menns redsel for kvinnefrigjøring og homoseksuelle ekteskap.»
At så mange stemmre AfD i Øst-Tyskland fordi det bor færre utlendinger der høres ut som en lite sannsynlig forklaring.
Sverige tar inn mange flyktninger relativt til beflkningen. Hvis det var slik at en stor andel flyktninger oppleves som berikende, hvordan kan det da ha seg at SverigeDemokratene er et av de største partiene?