Det venstreradikale partiet Syriza blei største parti i det greske parlamentsvalget, januar 2015. De gikk rett inn i regjering med det høyrenasjonalistiske partiet ANEL (Uavhengige grekere). Etter et halvt år kom folkeavstemningen om Hellas skulle si ja til en foreslått låneavtale med EU og IMF som de greske velgerne avslo med over 61 prosent av stemmene. Det tok imidlertid ikke lang tid før Syriza kom til enighet med kreditorene om en ytterligere økning av lånebyrden som var nesten identisk med den som hadde blitt nedstemt.
Kostas Lapavitsas, økonomiprofessor og tidligere parlamentsmedlem for Syriza.
Etter dette er det få som bruker ordet venstreradikalt om Syriza. Partiet blei gjenvalgt høsten 2015, men i fravær av noe folk så som et reelt venstrealternativ of med langt lavere valgdeltakelse enn et drøyt halvår før. Blant de skarpeste kritikerne er Kostas Lapavitsas. Han satt i parlamentet for Syriza januar-september 2015, men ønsket ikke å stille til gjenvalg da han mente at partiets aksept for å senke landet ytterligere ned i et gjeldshull var utilgivelig.
LES OGSÅ: IMF håper på 12 % arbeidsløshet i Hellas i 2040 — høyrepolitikken har spilt fallitt
Den nødvendige grexiten
I et intervju med Jacobin Magazine går økonomiprofessoren ved School of Oriental and African Studies i London hardt ut mot partiet han for to år siden representerte.
— Det var feil politikk, feil økonomi, feil verdensforståelse. Kort fortalt siktet de mot å opponere mot utlånerne og forandre Hellas samtidig som de skulle bli i euroen. Dette var aldri mulig, slik jeg og flere med meg i Syriza hele veien argumenterte for. Vi kjempet mot lederskapet og argumenterte for en alternativ vei ved å gå ut av euroen og ikke betale statsgjelda.
En måned etter at Lapavitsas blei valgt inn i parlamentet kom han ut med en bok. Sammen med Heiner Flassbeck hadde han skrevet Against the Troika: Crisis and Austerity in the Eurozone hvor forfatterne argumenterer for at den eneste måten ut av uføret for Hellas ville være å forlate euroen og nekte å betale utenlandsgjeld som nødvendige førstesteg mot en bedring av den greske økonomien. De uttaler seg skråsikkert om at dette dessverre aldri vil skje nettopp fordi den mektige partiledelsen har et dogmatisk forhold til EU-institusjonene.
— Hendelsene som fulgte viste at vi hadde helt rett og at lederskapets strategi var nonsens… Syrizas overgivelse er en skamplett for hele den europeiske venstresida.
LES OGSÅ: Fattige må betale for ny gjeldsavtale mellom Hellas og EU
Et udemokratisk Syriza
Lapavitsas er ikke nådig i sin omtale av Alexis Tsipras og resten av Syrizas ledelse. Han mener at deres løfter om å forbli i EU-institusjonene var blant svært få de har gitt svar på og vært ærlig om.
— Syriza har vist seg å være fullstendig udemokratisk i regjering, en formløs politisk enhet med en allmektig leder på toppen og ingen reell politisk debatt. Det er en valgmaskin som har vevet seg inn i den greske staten og kun søker å beholde makt. Det finnes ingen framtid for venstresida i Syriza-modellen, det er sikkert.
Den offisielle arbeidsløsheten i Hellas har holdt seg over 20 % siden 2011.
Den greske statsgjelda ligger fremdeles på rundt 180 prosent av brutto nasjonalprodukt på tross av lovnader fra EU, IMF og Tyskland om at deres lånepakker skulle redusere den. På tross av dette tror ikke Lapavitsas på at gjelda blir kutta med mindre man ser en drastisk forverring av den allerede prekære økonomiske situasjonen. Han siterer det avtalte rammeverket som sier at om ikke kostnadene for å betale avdrag og renter på lånene overstiger 15 prosent av nasjonalproduktet, om lag 30 prosent av statsbudsjettet, blir det ansett som ta gjelda er bærekraftig.
— I may 2017 signerte Syriza-regjeringa ytterligere en avtale med nettopp dette rammeverket. De fikk gjennom nye tiltak for å redusere pensjonene og øke skattene for å klare det strenge kravet om 3,5 prosents overskudd på statsbudsjettet til 2022. De har også avtalt å videre overskudd på 2 prosent helt fram til 2060! Trass disse usedvanlig tøffe kuttene har de ikke framforhandlet noe gjeldskutt.
Det greske statistikkbyrået la nylig fram tall hvor de kommer fram til at over 25 prosent av landets BNP har forvitret siden 2010.
Gjeldsraten mot brutto nasjonalprodukt for den greske staten.
LES OGSÅ: EU og den greske regjeringen lover nye tider for Hellas, men alle piler peker nedover
–En skam for den internasjonale venstresida
Som mange andre grekere på venstresida anser Lapavitsas at Syriza, som de to regjeringene fra sosialdemokratiske PASOK og konservative Nea Demokratia, regjerer på vegne av EU-institusjonene.
— De har kapitulert, overgitt hver dråpe av nasjonal suverenitet og ilagt harde tiltak på arbeidsfolk, samtidig som de har feilet katastrofalt i å forhandle seg fram til vilkår som gjør at den greske økonomien kan bedre seg og slik få ned arbeidsløsheten. Syriza-regjeringa er en skam for det greske folket, men også for den internasjonale venstresida!
— Eurosonekrisa som en distinkt periode i den historiske utviklinga til EU er praktisk talt over. Tyskland har tvunget fram sine egne løsninger og overvunnet all motstand.
LES OGSÅ: Lederen av Eurogruppen sier kriserammede EU-land sløste penger på sprit og damer
Tyskland dominerer, men forventer mer spenning i årene som kommer
— De gamle forskjellene mellom kjerne og periferi som marxistene brukte å snakke om har kommet tilbake i Europa og på en ny og skadelig måte. Kjernen er den tyske industribasen som i hovedsak består av biler, kjemikalier og maskinvare. Det finnes ikke noe industrikompleks i Europa som kan nærme seg å sammenlignes med dette, med det mulige unntak av Nord-Italia.
— For å oppsummere, Tysklands oppgang har delt Europa opp i lag på en måte vi aldri har sett før, noe som har skapt enorme gnisninger. Det er her jeg forventer å se utbrudd og en akselerasjon av den historiske utvikling i årene som kommer, forklarer han til Jacobin.
— Tyskland har vunnet og påtvunget sin vilje på Europa de siste syv årene. Det har kommet ut som det udiskuterbart dominerende landet.
Folket i Hellas ble lurt.
De ble ikke spurt.
Makteliten fikset og trikset og tok opp store lån.
Det er viktig å peke på slike forhold og å kreve at makteliter stilles til ansvar enten det gjelder lånegale makteliter i Hellas eller lånegale makteliter i NoregNorge.
Ellers er det viktig å huske på at gjeldsproblemene ikke bare var og er i Hellas.
Flere land i kaos-EU eller det som var kaos-EU hadde for stor gjeld.
Kaos-EU skaper ufrihet og store problemer.
Tanken om valutaen Euro var i utgangspunktet en god tanke, men makteliten i det som ble kaos-EU valgte ideologien kaosliberalisme og kaotiske friheter.
–
Ellers mener jeg at velferd i NoregNorge må sikres med inntekter og verdiskaping og med minst mulig opptak av lån. Store lån og stor gjeld til kommuner og stater og fylker eller delstater er feil.
En del av ansvaret må plasseres hos og på de som låner ut penger slik at utlånere har og får risiko og slik at det blir en øvre grense for fastsettelse av renter og slik at triksing med såkalte markedsrenter blir forbudt.
Ansvar må plasseres på utlånere slik at utlånere risikerer å tape kapital eller å tape deler av kapitalen når utlånere lokker og lurer land og stater eller kommuner eller delstater til å låne for mye penger.
–
Det rette prinsippet er at alle lån betales tilbake, men ansvar må plasseres på utlånere slik at utlåner risikerer tap av kapital og nedskriving av gjeldsbyrden.
I tilfellet Hellas har nå folket i Hellas og staten der vist så stor vilje til å tilbake betale gjeld så lenge at det rette nå er at gjelden nedskrives og at deler av gjelden slettes nå eller snart.
Dette bør skje fordi Hellas som land og folk nå tok sin del av ansvaret i flere år.
Nå bør mer ansvar plasseres på de som lånte ut så mye penger til Hellas.
Det er en annen og en ny situasjon nå fordi folket i Hellas bidro lenge og mye til nedbetaling av gjeld og tok sin del av ansvaret lenge og mye.
Folket i Hellas bør til slutt belønnes for sin innsats og sin betalingsvilje og sine offer.
Mer ansvar bør plasseres på utlånere nå.
Jeg tror at folket i Hellas nå oppdaget at store lån er feil.
Tiden er inne til at utlånere også får føle og oppdage med tap og nedskriving av gjeld at store lån til land, stater, delstater, eller kommuner er feil.