Kun blå listes to representanter valgte å gå imot vedtaksforslaget fra Venstrealliansen om at studentenes representative organ skal jobbe for at Universitetet i Oslo skal bli en TISA-fri sone. Forslagsstillerne fra Venstrealliansen var naturligvis strålende fornøyde da vedtaket gikk gjennom på lørdag.
— Det er et viktig symbolsk vedtak for 27.000 studenter ved Universitetet i Oslo, sier en av Venstrealliansens seks representanter, Peder Østring.
LES OGSÅ: TISA: En udemokratisk tvangstrøye
Hemmelig avtale for storkapitalen
TISA er kortformen av Trade in Services Agreement, en regulerings- og investeringsavtale hvor Norge og 49 andre land har forhandlet siden 2013. Forhandlingene startet uten at innbyggerne i de 50 landene blei informert. Hemmeligholdet var totalt helt til Wikileaks publiserte lekkasjer fra forhandlingstkast sommeren 2014. Flere lekkasjer har fulgt og omtrent alt man vet om avtaleutkast og forhandlingspartnernes intensjoner er informasjon som ikke var ment for offentlighetens søkelys.
Peder Østring fra Venstrealliansen.
TISA har som mål å legge til rette for økt internasjonal handel og investeringer innenfor tjenestesektoren. I avtalens rammeverk ligger imidlertid en rekke upopulære forslag som har skapt store protester. Til grunn for avtalen ligger forbud mot all forfordeling av lokalt eller nasjonalt næringsliv, krav om teknologioverføring til vertsland eller ansettelse av folk med lokal eller nasjonal tilhørighet. Alle punkter som gjorde Norge til en selvstendig og teknologiutviklende oljenasjon.
En av de viktigste generelle ankepunktene mot avtalen har vært at den innskrenker demokratiet til fordel for de største internasjonale selskapene i verden.
LES OGSÅ: Utenriksdepartementet sprer feilinformasjon om TISA til kommunene
Et aktivistisk Studentparlament
— Vedtaket gjør at vi slutter oss til bevegelsen mot TISA, sier Østring.
Byer, regioner og kommuner i hele Europa har erklært seg selv som TISA-frie soner i protest mot forhandlingene. Om avtalen blir satt ut i live slik den ser ut i dag vil lokal- og regionalpolitikk bli tungt påvirket. Også i Norge har flere kommuner vist hva de mener om avtalen ved å fatte vedtak om at de er TISA-frie.
Skralleklausulen er en av de mest omtalte delene av avtalen og gjør at liberalisering av velferdstjenester blir irreversible. Om en tjeneste, som for eksempel jordmortjenester, settes ut på anbud vil det kunne bli forbudt å ta den tilbake i offentlig kontroll. Hvis et statlig selskap selges kan ikke myndighetene ta kontroll over det igjen.
Etter lekkasjene har det vært store protester mot TISA og søsteravtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), noe som har gjort forhandlingene vanskelige. Nå har det imidlertid kommet signaler fra USA om at forhandlingene kan startes opp igjen. Da er Studentparlamentet i Oslo klare til dyst.
— Hvis noe skulle skje igjen så er vi på saken. Gjennom vedtaket har vi skaffet oss et mandat til å handle mot denne avtalen, slår Østring fast.
Han peker på at Studentparlamentet tidligere har vært aktivistisk, som for eksempel da de var en del av kampanjen for at universitetet skulle terminere kontrakten med sikkerhetsselskapet G4S fordi de bidrar til den israelske okkupasjonen.
Artikkelforfatter er nestleder i Attac som jobber mot TISA-avtalen.
