Uten sosial likhet må arbeidslinja skrinlegges

Flere yrkesgrupperstår i fare for å bli såkalte arbeidende fattige. Her representert ved bygningsarbyeeidere.

Så lenge det finnes fattige i Norge er det ikke trygdeytelsene som er for høye, men lønningene som er for lave.

Mads Lee Giil
Om Mads Lee Giil (1 artikler)
Jobber som rådgiver i staten og er opptatt av lønnsdannelse, sosial ulikhet og EU.

Kristin halvorsen hadde egentlig helt rett da hun i 2015 sa at fattigdommen i Norge kunne fjernes med et pennestrøk. Det kan faktisk gjøres så enkelt, men også den rødgrønne regjeringen manglet den nødvendige politiske viljen. At det fortsatt finnes hundretusener av fattige blant oss skyldes at kjernen i norsk arbeidslivspolitikk, den såkalte arbeidslinja, ikke fungerer.

Arbeidslinja innebærer at det må være et visst gap mellom trygdeytelsene og de dårligst betalte jobbene, slik at det alltid skal lønne seg å være i arbeid.

Årsaken til at denne politikken nå skaper mye fattigdom, er at de lavtlønte har sakket akterut, slik at også en person med fulltidsjobb står i fare for å bli fattig.

LES OGSÅ: Beklagelse av tariffknusing holder ikke Støre. Du må gjøre noe!

Ingen vekst i reallønn
På tampen av fjoråret kunne vi lese at de lavtlønte omtrent ikke hadde hatt noen lønnsvekst siden 2008. Samtidig hadde andre arbeidstakere opplevd god lønnsvekst, noe som hadde ført til større forskjeller blant folk.

Fortsetter denne utviklingen, slik alt tyder på, er det derfor kun et spørsmål om tid før også vi i Norge får det som på engelsk kalles working poor, altså fattige arbeidende.

Fattigdom defineres på flere måter, men i Norge regnes du som fattig dersom du tjener mindre enn 50% av medianinntekten.

Når medianinntekten stadig øker fordi flertallet av arbeidstakere opplever en god lønnsutvikling, rykker de lavtlønte nærmere og nærmere fattigdomsgrensa fordi de ikke får ta del i samfunnets økonomiske vekst.

Ettersom det hele tiden skal være et gap mellom velferdsytelsene og de laveste lønningene, er det derfor unngåelig at trygdemottakerne ender opp som fattige.

LES OGSÅ: Fattigdom 2.0

Mer lønnslikhet
For å opprettholde kjernen i arbeidslinja, men samtidig redusere antall fattige, er man derfor helt avhengig av å sørge for at de lavtlønte får en god lønnsutvikling.

De må få en bedre utvikling enn resten av arbeidstakerne, for dersom alle grupper opplever like god vekst vil de lavtlønte være like langt unna medianen som før.

Ønsker vi å beholde arbeidslinja må vi derfor bestrebe oss på å få mer lønnslikhet, da dette er en forutsetning for at den skal fungere. Alternativet vil være å basere vår velferdspolitikk på helt andre prinsipper.

Politikere gjør bevisste valg. Når de beklager seg over fattigdommen i Norge uten å gjøre en reell innsats for de lavtløntes situasjon, eller uten å utfordre velferdsstatens utforming, er dette noe de ikke bør få slippe unna med.

Så lenge det finnes fattige i Norge er det ikke trygdeytelsene som er for høye, men lønningene som er for lave.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.