Prinsessa med gullkjolen

Foto: Martinak15

Nå var det Mayas tur og hun ga stolt bort sin gave. Siri rev av papiret, og det ble dønn stille. Siri så på hårbåndet og deretter gjestene. Hun sa på Maya og lo ”Wow, et hårbånd. Det var jo nice, er det noe moren din har funnet i gjenglemtkurven på butikken?” Maya så ned, og kjente at tårene presset på.

Mona Skogheim
Om Mona Skogheim (1 artikler)
Mona Skogheim, bosatt i Lier. Forfatter av boken "Hjertelyst" 2014. Blogger på hjertebloggen-monalisa.blogspot.no/

For mens de satt der i klasserommet på hver sin plass, tok Maya opp nistepakken sin. Det var klebrig matpapir fordi moren hennes hadde lagt på agurkskiver på leverposteien hennes, som alltid. Hun hatet det. Det smakte ekkelt, men hun ville ikke såre moren sin og spiste det hun fikk. Hun hadde en flaske med vann i sekken, og satte den ved siden av. Hun åpnet matpakken og tygget sakte. Hun tittet seg rundt i rommet, hvor de andre i klassen også tok opp nistepakkene. Hun likte å se på, fantaserte om hva de hadde med på hvilken dag, og tok seg i å smile bredt om hun hadde rett. På pulten foran henne satt Siri. Hun var best i klassen, på alt. Hun var sykt høy, hadde langt blondt hår og bare merkeklær. Hun spilte piano, tennis og tok ridetimer. Siri hadde alltid klassens beste matpakke. Den var innpakket i en flott plasteske, med fire forskjellige rom. I et av rommene var det alltid druer, eller oppskåret frukt. I et annet var det små tuber med pålegg så Siri selv kunne velge hvilket hun ville ha.

Små leverposteibokser, nugattituben og ikke minst de små deilige begrene med syltetøy. De tok hun alltid til slutt, og spiste sammen med croissanten sin. Hun hadde alltid melk, bestilt på skolen og i tillegg en flaske med ekte VOSS-vann på en utrolig fin flaske. Det rare var at det ikke virket som om Siri egentlig brydde seg, verken om all den deilige maten eller om de fine flaskene. Hun var mest opptatt av guttene, og tøyset alltid vekk hele storefri. Maya kjente misunnelsen bre seg, igjen, og skammet seg. Hun fokuserte på egen mat, og forsøkte tappert å få ned hele den bløte brødskiva. Vannet var blitt lunket, og flasketuten hadde nok ikke moren rukket å vaske enda. Det luktet litt surt, men om man åpnet munnen og bare sprutet inn var det ikke så ille.

Matfri var over, og storefri fortsatte. Mayas mareritt. Egentlig elsket hun skolen, hun likte fag og kanskje mest av alt å snakke med lærerne om forskjellige ting, men det var sjelden noen hadde så god tid. I storefri var det alltid så hektisk, og alle løp hvert til sitt for å treffe venner eller spille ballspill. Maya fant krakken sin i bakgården, og satte seg ned med tegneblokken. Hun elsket å tegne, og hadde fått kullstift av kunst & håndverks-læreren en gang. Hun tegnet alt mellom himmel og jord, men best likte hun å tegne moren sin. Mens hun satt der i sin egen verden kom noen fra jentegjengen forbi. Siri var leder der, selvsagt. Hun var jo best, og det var alltid de beste som ble ledere.

Hun tok tegneboken til Maya og tittet på den. Hun slang den på krakken og sa ” Jøss, trudde ikke du var flink til noe. Du som ikke engang går på en aktivitet.” Maya slo blikket ned og ba til Gud om at de skulle forsvinne. Siri fortsatte ” Har du tegna sjøl eller? Har du stjålet det kanskje? Akkurat som moren din gjør på butikken!?” Maya ble rød i ansiktet, og ville protestere. Jentene lo og klappet Siri på skulderen, og med ett var de borte. Maya gråt litt på krakken, hun visste at moren ikke stjal på butikken – hun var ingen tyv! Men moren var alltid innom lokalbutikken en bestemt dag hver uke og fikk mat som skulle gå ut på dato. Det var jo noe annet, det var ingen andre som ville ha den maten men det var ikke å stjele. Maya hørte skoleklokka ringe, og løp inn med tegneblokken under armen. Hun puttet den raskt i sekken sin, og gjorde seg klar for neste time. Hun tørket over ansiktet en gang til for sikkerhets skyld, for ingen skulle vite at hun hadde grått. Læreren kom inn i timen og forsøkte å dempe klassen, for nå var det time.

Den eneste som var på plass var Maya. Hun hadde blyanten klar, og stirret på læreren. Etter en kort diskusjon med Siri kunne læreren begynne og det ble stille. Denne timen var det geografi og Maya simpelthen elsket det. Hun rakk opp hånda hver eneste gang, og like skuffet måtte hun ta den ned – når Siri eller de andre ble spurt. Neste spørsmål, og kanskje times siste ” Hva er hovedstaden i Israel?” Maya holdt på å vippe av stolen, så ivrig ble hun. Læreren ba Maya komme opp å skrive svaret på tavlen.

Hun begynte å skrive * JERUS…. * men så fikk hun en papirball i hodet. Siri lo høyt og sa ”Hvorfor kan du så mye seriøse ting Maya, men ikke kan kle på deg?” Maya tittet ned på genseren sin, og dro litt i den. Den hadde passet når hun fikk den – men nå hadde nok moren kanskje vasket den i for varmt vann eller noe, for den var blitt kort. Hun svarte ikke, og snudde seg for å skrive. Læreren hysjet på elevene, men kommenterte ingenting. * ALEM * fortsatte hun og fikk nok engang en papirball i hodet. Hun tittet på læreren, men han var opptatt og hadde ikke sett hva som skjedde. Hun kremtet litt og spurte læreren om å få gå ned på plassen sin igjen. Han nikket over brillene, og fortsatte med sitt.

På vei ned, forbi Siris skrivepult ble hun skubbet overende. Siri sa ” Har du kjøpt de klærne på Fretex eller? De ser liksom så gammeldags ut!” Klassen lo, og læreren så opp. ”Da holder det,” sa han og fortsatte timen. Maya var varm, og det rant svette ned på ryggen hennes. Hun følte seg utilpass, og litt kvalm. Endelig var skoledagen over, og Maya pakket sekken sin. Hun tok med seg jakken over skulderen og småløp ut av skolegården. Hun ville ikke risikere å møte jentegjengen til Siri nå, i hvert fall ikke med denne genseren.

Vel hjemme hang Maya sekken pent på knaggen i gangen, og satt støvlene sine pent ved siden av hverandre under jakken. Hun tok ut matpapiret og kastet det i søpla. Vannflasken med det lunkne vannet fikk stå på benken. Hun satte seg i vinduet på kjøkkenet, og dro beina helt under seg. Hun tittet ut på de andre skolevennene som var på vei hjem. Det var mange som gikk sammen, og noen gikk to og to. Det gjorde aldri Maya, hun likte seg best alene – og best sammen med moren.

Ved middagstider kom moren hjem, nedlesset med matposer fra lokalbutikken. I dag var det torsdag og nye varer. Det var litt som julaften for Maya og moren, de pludret og ordnet inn i kjøleskap & kjøkkenskap mens de stadig vekk klemte hverandre. Når de var ferdige skrev moren opp en liste over innholdet, og satte sammen en meny. Dette var det Maya likte aller best, å sitte tett inntil moren og se henne skrive ukens meny. Det ble så fint, og moren hennes var superflink til å finne matvarer som passet sammen. Menyen kom opp på kjøleskapet, og sammen tok de ut dagens ingredienser. Nudler & fiskepinner. Maya synes ikke fiskepinner var så godt, men moren gjorde seg flid med maten og da var det ikke noe poeng å si noe.

Mens de satt og spiste ringte telefonen. Maya skvatt til, for det skjedde ikke ofte. Moren tok av røret og presenterte seg. Hun svarte høflig og Maya forstod raskt at dette var alvorlig. Moren så på henne og sa ”Maya, du er invitert på bursdagen til Siri på lørdag” og avsluttet setningen med et skjevt smil. Maya fikk vondt i magen, og ville finne en unnskyldning for å slippe. ”Jeg har ingen kjole som passer,” sa Maya og tenkte at nå gikk det greit. Moren smilte og sa: ”Det beste kommer nå; moren til Siri fortalte at du skal få arve klær av Siri, for hun er så mye større enn deg og deriblant en nydelig kjole til selskapet ” Maya slo blikket ned, og ville egentlig gråte. Hun ville ikke på bursdag og slett ikke i Siris gamle kjole! Hun takket pent for maten, og gikk for å stelle seg for natten. På badet tittet hun på genseren som Siri hadde kommentert, hun likte den egentlig og lurte på om det gikk an å gjøre den om til en t-skjorte. Moren kom inn og sa god natt, Maya holdt lenge rundt moren sin og sa hvor høyt hun elsket henne.

Lørdag kom og det var tid for Siris bursdagsselskap. Maya hadde tidligere på dagen fått en haug med klær av Siris mamma, og hadde tatt på kjolen som avtalt. Hun hadde med seg en nydelig innpakket gave, et hårbånd som Mayas mor hadde heklet. Siri åpner døren med en gjeng i bakgrunnen og utbryter ”Wow, du ser jo bra ut jo, til og med i min gamle kjole!” Maya fikk vondt i magen, men hadde lovet moren å være der hele dagen. Hun leverte fra seg pakken og gratulerte høytidelig. Siri la gaven sammen med de andre, og det var klart for mat. Som alltid ellers, Siri var best og selvsagt i dag for hun hadde jo bursdag. Maya trengte ikke si noe, og det føltes veldig godt. Hun fikk servert deilig pyntede muffins, med perler og sølvstrø, hun drakk brus og spiste pølser.

Så var det gavetid, og den enkelte skulle finne sin pakke og gi til bursdagsbarnet. Det kom Justin Bieber-parfyme, det kom merkeklær og det kom ekte MJ Iphone-deksel til alles elleville jubel. Nå var det Mayas tur og hun ga stolt bort sin gave. Siri rev av papiret, og det ble dønn stille. Siri så på hårbåndet og deretter gjestene. Hun sa på Maya og lo ”Wow, et hårbånd. Det var jo nice, er det noe moren din har funnet i gjenglemtkurven på butikken?” Maya så ned, og kjente at tårene presset på. Hun løp ut av selskapet, og nedover gaten som ville føre henne hjem.

To hus unna stoppet hun, og satte seg inn i hekken. Der gråt hun sine modige tårer, helt alene. Når hun så jentene forlot selskapet lenger ned i veien var det på tide å løpe hjem til moren. Hun tørket ansiktet sitt, og tok i dørklinken. Moren så på henne med store øyne. ”Så rask du var da!” sa hun og gikk inn på kjøkkenet. Maya nikket og gikk på badet for å skifte kjolen. Hun kom ut igjen og satte seg i sofaen med moren sin, i bamsepysj og Ole Brum-tøflene hun fikk sist jul. Moren spurte om det hadde gått bra, og om Siri ble glad for gaven. Maya nikket og klemte moren sin og sa ” Takk mamma! Du er best!”…

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Sigrid Randers-Pehrson

    Hei Mona! Rørende lesning… jeg kjenner at jeg ønsker Siris mor ville blande seg litt mer inn!
    NB: jeg savner litt korrekturlesning her, siden dette er et litterært stykke. Kunne det ha vært en idé?

  • Claudia W.

    Så vondt å lese. Men sånn er det vel kanskje for mange. Jeg fikk i allefall klump i halsen. Vi må lære barna våre gode verdier, så de ikke blir en sånn ubevisst Siri. Og la lærerene våkne opp litt- SE barna som trenger det.

    Hva da korrektur? La ikke merke til et fnugg.

  • Gunnbjørn Lundquist

    …ei fin fertæling som får oss te å tænk – savna itj nå korrekturlæsing e hæller…

  • Magne Andersen

    Snakk om å preke til menigheten med denne tårepersen.