Hva er de strandede barna i Hellas verdt, de som overlevde?

«Jeg vil at mine barn og andre barn skal vokse opp i et samfunn hvor de får formidlet historien – slik den var. Hvor de kan få lære av historiske hendelser og feil», Erna Solberg i en facebookoppdatering om Facebooks bildesensur.

Hva er det vi sitter og ser på?
Kloke ord. «Lære av historiske hendelser og feil». Hvilke hendelser, hvilke feil? Barn og deres foreldre, deres maktesløse omsorgsgivere, og andre mennesker som har flyktet fra krig, befinner seg nå på syvende-åttende måneden bak piggtrådgjerder i Hellas uten trygghet, uten skolegang, uten anstendige sanitære forhold, uten noe å ta seg til, uten å få sine mest grunnleggende behov dekket. EU-Tyrkia-avtalen ser sånn ut, nå. De blir værende i månedsvis, mens Europa ser på, mens Norge ser på, uten håp om at noe vil endre seg. Norge har til og med delfinansiert fengselsleiren Moria, som brant for kort tid siden. Hvem lurer på hva som skjedde med menneskene i leiren etterpå? Det kan ikke være lett for dem å være bautaer i stormen, å komme seg gjennom det. Det brenner mens gjerder bygges, gjerder som skal holde dem unna eller gi inntrykk av å ville holde dem unna. Hva er vel menneskeverd?

Selv ser jeg for meg at jeg går og går, jeg har ikke særlig med mat i sekken, heller ikke vann, jeg vet ikke når jeg vil finne fram dit jeg skal, det er så frustrerende ikke å vite. Jeg mister motet, håpet, snart tror jeg ikke lenger på at veien til målet der framme finnes, det kommer ingen buss, jeg kan ikke veien, min valuta er feil der jeg er, blant menneskene rundt meg. Det er ingenting jeg kan gjøre, jeg er ikke verdt noe-alt jeg gjør og sier er feilkodet i deres øyne. Jeg blir ikke forstått. Jeg vil hjem! Men hjemmet mitt er borte, det er som en grusom drøm. Jeg finner en brønn og en plante som holder meg i live. Verken mer eller mindre. Dette ser jeg for meg, og jeg orker ikke å blande flere inn i denne tankerekken, ikke familier med barn i samme situasjon, ikke hva som da kan skje med barna.   

«Jeg vil at mine barn og andre barn skal vokse opp i et samfunn hvor de får formidlet historien- slik den var», skrev statsministeren den 9. september etter at Facebook hadde slettet ‘Napalm Girl’ fra hennes profil.

LES OGSÅ av Guri Waalen Borch: Fra napalmbomber til et druknet barn på være strender

Historien slik den er
Noen formidler historien slik den er. Trude Jacobsen, Dråpen i havet. Hun skriver i Aftenposten: «Det er vel engang slik at man kan regnes som medskyldig om man er vitne til kriminelle handlinger uten å gripe inn? Til Europas ledere: Dere er alle medskyldige!»

Usikkerheten og levekårene for de 60.000 menneskene på flukt som befinner seg i Hellas er uutholdelig, skriver hun. «Kulde, voldtekter, knivstikkinger, innbrudd, selvmord. Daglig hører jeg våre hjelpearbeidere i Hellas rapportere hjerteskjærende fortellinger».

Men orker hun, de kloke ordenes forfatter, disse kloke ordene om å lære av sine feil og av historien, orker hun å tenke på barna som vokser opp i teltleirhelvetet, brakkehelvetet, i gledesløse, utrygge, farlige leire, der deres syke mamma plutselig kan forsvinne til et sykehus uten at noen passer på dem? Orker hun å tenke på at hennes elskede land og rike delfinansierer en leir der slikt skjer, og samtidig ikke tar ansvar? I år skulle Norge ifølge avtalen med EU ta imot 750 asylsøkere fra Italia og Hellas og 600 syriske flyktninger fra Tyrkia. Det har ikke skjedd. Titusenvis befinner seg samtidig i Hellas, Hellas som var på randen av sammenbrudd, mens Europa og Norge ser på, uten å gjøre noe for å unngå nye historiske hendelser og feil. Hun konsentrerer seg sammen med sine medsammensvorne om andre ting- for eksempel å frata andre barn og deres familier oppholdstillatelsen som hennes elskede land og rike allerede hadde innvilget dem. Mens hun fraråder nordmenn å reise dit, skal familiene, som hadde blitt innvilget oppholdstillatelse i Norge, sendes til

Somalia

(- reiseråd publisert under: Regjeringen Solberg. (..) Gyldig. Utenriksdepartementet fraråder
alle reiser til eller opphold i sør-, sentral- og nordøst-Somalia, og oppfordrer de som allerede er i disse områder til å forlate området. Utenriksdepartementet fraråder reise eller opphold som ikke er strengt nødvendig til Somaliland.)

LES OGSÅ: Da mange trodde det ikke kunne bli verre, viste du oss det, Erna Solberg

Veien ut forbeholdes somaliere
«Hellas returnerer omtrent ikke lenger mennesker på flukt til Tyrkia. Dette ville dessuten være et alvorlig brudd på menneskerettighetene. De som fortsatt klarer å komme seg til Hellas, har ingen vei ut.» skriver Trude Jacobsen.

Veien ut forbeholdes 1600 somaliere, som allerede hadde fått lov til å bli hos oss. Det får de ikke lenger.

Noen ganger lurer jeg, en norsk voksen, på om jeg er god nok. Om jeg gjør ting bra nok.

Noen mennesker vet at de ikke er gode nok, og det på et helt annet nivå. Mennesker med makt vet om dem, ser dem, men ser forbi dem. Og sier: Dere er uønsket. Dere skal ut, eller: dere får ikke slippe inn. Menneskerettigheter, barnekonvensjonen og andre internasjonale konvensjoner er til for ikke å respekteres, slik vinnes kappløpet om å gjøre seg til versting. Vi godhetstyranner uten særlig besittelse av makt begynner å bli så altfor vant til det. Begrepet «kappløpet mot bunnen» er allerede en klisjé i denne sammenheng. Kappløpet fortsetter.

Hun, de kloke ordenes forfatter, var i det minste klok i en statusoppdatering på Facebook.