At et flertall av velgerne i UK i en demokratisk folkeavstemming avviste EU, er uttrykk for den latente og økende folkelige motstanden mot eliteprosjektet som finnes overalt i Europa. Det er ikke rart de samme elitene er livredde for folkeavstemminger.
LES OGSÅ: Brexit: Et sosialt opprør mot finanskapitalens kupp av EU
Endelig muligheten til å si noe
Når jobbene forsvinner. Når du ikke kan leve av lønna, men må gå på sosialen i tillegg for å overleve. Når du må ha tre jobber for å skrape sammen til husleie, transport og mat. Når du må flytte stadig lenger unna byen der du en gang bodde fordi husleieprisene når stadig nye rekordhøyder. Når 600 000 av Manchesters 1,6 millioner innbyggere omtales i en rapport som ekstremt fattige. Når du samtidig ser at de rike blir stadig rikere, og det kommer folk fra andre land og tar over jobben din til luselønninger. Når du føler at de folkevalgte ikke lenger representerer deg, men kun interessene til middel- og overklassen. Når en mengde nye lover og regler blir importert utafra, uten at du har noe du skulle ha sagt. Hva gjør du da?
Du griper muligheten til endelig å få sagt fra, og stemmer «leave».
Det gjorde 17,4 millioner briter på den historiske dagen 23. juni 2016. Ja-siden samlet 16,1 millioner, det ble et resultat utrolig nært det norske resultatet i 1994. 51,9 % leave, 48,1 % remain. I Norge: 52,2 % nei, 47,8 % ja.
LES OGSÅ: Fra Storbritannia til Little England? Brexit og dens betydning for venstresida
EU har snudd ryggen til vanlige mennesker
Nå er det politisk krise i UK, og i EU. Som vi fikk i Norge første gang vi hadde EU-avstemming, i 1972. Da gikk Trygve Bratteli av, partiet Venstre sprakk, og på norsk venstreside fikk vi samlinga i SV – Sosialistisk Valgforbund (seinere Sosialistisk Venstreparti).
I UK truer skottene på nytt med å forlate UK, nord-irene rører på seg, Cameron skal gå av, og Corbyn er under hardt press fra en revansjistisk høyreside i Labour.
I EU er det tillyst krisemøter til uka (dette skrives 26.6.), krav om tilsvarende folkeavstemminger reises i flere land, i Frankrike er det allerede massive demonstrasjoner mot EU-inspirert lovgivning som skal svekke arbeidsfolks rettigheter, og EU står stadig lavere i kurs hos folk flest. EU leverer ikke på det som betyr mest for folk: Gi rammebetingelser for å skape jobber, sikre jobbtrygghet og et anstendig arbeidsliv, utdanning for de unge, trygghet i alderdommen. I stedet oppfattes EU som et fjernt, elitestyrt maskineri som bare ivaretar finanskapitalen og de rikes egeninteresser. EU har snudd ryggen til vanlige mennesker.
LES OGSÅ: Tanker etter Brexit
Nyttige idioter for ytre høyre?
Det er betegnende, om enn spesielt, at britiske EU-ansatte søkte belgisk statsborgerskap dagen etter Brexit – fordi de ville sikre seg sjøl. En EU-embedsmann kan tjene mer enn den britiske statsministeren. Og han tjener mer enn 2 millioner kroner per år.
Så får vi formidla bildene av en svært fornøyd Marie Le Pen, en Geert Wilders, av UKIP-leder Nigel Farage, det ytterliggående høyres fremmedfiendtlige ledere. Vi holder oss for nesa og tenker: «Hva er det vi er med på? Er vi nyttige idioter for disse folka her?»
Ja, vi er det. Hvis vi – det vil si norsk og europeisk venstreside – holder fast ved og forsvarer EU-prosjektet, EØS-avtalen, de fire «friheter» og markedsliberalismen. Forsvarer forskjellssamfunnet, 2/3-samfunnet og ideene om den opplyste eliten og den uopplyste gemene hop. Camerons største feil var at han utlyste en folkeavstemming….
En venstreside på egne premisser
Hvis venstresida er antikapitalistisk. Hvis den er antirasistisk. Hvis den er for fred og for et menneskesyn som sier at alle mennesker er like mye verdt: Da bør vi støtte flertallet av britene som tok skjeia og skjebnen i sin egen hand og sa «up yours» til alle bedreviterne, forståsegpåerne, skravleklassen, truslene, finanskapitalen, de politiske lederne i UK og EU og sa: Vi stoler på egne krefter. Nok er nok. Vi ønsker forandring, og den tror vi er mulig i vårt eget land, ikke innafor Europas Forente Stater, som er drømmen og målet for Angela Merkel, Francois Hollande og deres støttespillere i internasjonal finansverden.
Nå er det skjebnetid for sosialdemokratiet i Europa, og i Storbritannia. Jeremy Corbyn, som ble valgt av «massene» som meldte seg inn i Labour for å velge en venstreorientert leder, utsettes nå for det ene bakholdsangrepet etter det andre fra høyresosialdemokratene – «blairistene» – i eget parti. Som fikk seg et sviende nederlag da partiet ble demokratisert og tillot vanlige medlemmer å få en stemme. De anklager Corbyn for ikke å ha hatt trøkk i Labours kampanje for «remain». De har rett. Corbyn var EU-motstander. Nå måtte han forsvare partiets standpunkt, men han hadde politisk teft nok til å skjønne hvor han hadde egne velgere. Labour-velgere i nesten alle valgdistrikter unntatt London (men også der – i de fattige bydelene) stemte «leave», i et oppgjør med elitene og partiet som har svikta dem.
Hva som skjer med britisk Labour vil ha stor politisk betydning for sosialdemokratiets retning i Europa. Det er et oppgjør mellom venstre- og høyresida, interessant nok knytta opp mot vanlige folks syn på EU.
Sosialdemokratiet fjernt fra folket
Her hjemme går sosialdemokratiets ledere betegnende nok inn i et kringvern for EU. Støre & co passer på å uttrykke respekt for folkemeninga – de har erfaringer med hva den kan bety – men ellers skal det være «business as usual». LO-ledere og AP-folk som Jørn Eggum (leder i Fellesforbundet) og Hans Christian Gabrielsen (påtenkt som ny LO-leder) uttrykker på den ene siden en bekymring for EUs utvikling og at «EU må ta dette på alvor». På den annen side uttrykker de bekymring for at europeisk fagbevegelse kan bevege seg mot venstre, og tviholder på EØS-avtalen, fordi den «sikrer vår markedsadgang». De beveger seg i et ekkokammer, der de bare hører sin egen stemme. Ingen vilje til nytenking, til revurdering, til fornyelse. I motsetning til for eksempel Islands avtroppende president som ser muligheter i den nye situasjonen, for at Island, Norge og UK med flere kan samles med fokus på det «høye nord» eller Arktis – et område for framtidige interessekonflikter og stormaktskonfrontasjoner. Hva om UK går med i EFTA, og forhandler fram en avtale med UK som EU ikke kan avslå – gitt den økonomiske betydning så viktige handelspartnere for EU som UK, Sveits og Norge er?
Rasismen må bekjempes der den er. I dette tilfelle i de land den forekommer, med de virkemidler det enkelte land har. Enten disse er politiske, økonomiske eller politimessige. Som vi veit: Rasismen må rives opp med røttene. Det betyr å bekjempe fattigdom og forskjeller, inkludere alle mennesker i fellesskapet og å bygge samfunn. Inkludert nye landsmenn. Det innebærer et tydelig og utvetydig ja til de som kommer hit som legitime arbeidsinnvandrere eller som reelle flyktninger. Det innebærer et nei til alle former for utbytting, sosial dumping, mafia eller annen kriminell virksomhet i arbeidslivet. Nei til privatisering og forskjellsutvikling. Ja til enhetsskole, en sterk offentlig sektor og offentlig styring med infrastruktur. Et program for å bygge Norge, og hvert enkelt land i Europa. Den utopiske ideen om «Europa» – det vil si et stadig mer politisk integrert EU – må forlates. Og før det – bekjempes. Er vi mot EU? Ja – mot det EU som tar av på 1.klasse og ivaretar finanskapitalens, de rikes og de mektiges interesser. Dessverre har medlemslandene overlatt disse målene og denne politikken til EUs traktater og i neste omgang – EUs domstoler. Derfor er prosjektet «forandre EU innenfra» et håpløst prosjekt. Som vi så da EU skulle prøve seg å det humanistiske prosjektet «byrdefordeling» med hensyn til mottak av flyktninger. De aller fleste sa nei. EUs mest humane land ble tvunget til å slå retrett og i stedet begynne å bygge grenser og innføre en mye strengere politikk. EU som en «felles, storslått ide om humanisme» var et spinkelt byggverk. Nå vil ikke Leger uten Grenser en gang ta i mot penger fra EU. Eller Norge. På grunn av vår inhumane flyktningepolitikk.
Ei venstreside med hode og hjerte
Kampen må tas i det enkelte land. Fordi det er nasjonen som er den reelle rammebetingelsen for demokratiet, for påvirkning, for forandring. EU er en avsporing.
Venstresida i vårt land må reise slike krav i tida framover – med full styrke:
-
Erstatt EØS med en gjensidig balansert handelsavtale med EU, gjerne i overensstemmelse med britene
-
Respekter folkets nei til EU – nei til Brussels diktat over norsk politikk. Gjennreis demokratiet.
-
Forsvar folkestyret mot TISA og TTIP
-
Nei til privatisering, skattelette til de rike og økende forskjeller
-
Kamp mot sosial dumping, løsarbeidersamfunnet, kriminalitet og mafia
-
Nei til all rasisme. Ja til en human og rettferdig flyktningepolitikk.
Dette er paroler som burde kunne samle bred folkelig støtte, og som vil kunne presse sosialdemokratiet i retning venstre. Det vil utfordre markedsliberalismen og høyrepartiene. Det vil være en politikk å tro på med både hode og hjerte. Vi trenger begge deler.
Herregud. Det er ikke EU som privatiserte British Gas, eller er i gang med a privatisere NHS, eller okte studentavgifter for a ga pa universitet fra 30 000 til 90 000 i aret, det var ikke EU som kuttet/fortsetter a kutte stotte til fattige og gjor de rike rikere.. Det var de konservative. Sa hvorfor prover Radikal Portal a si at det var EU som gjorde noe av det helvete som har blitt innfort i Storbritannia under Tory-ledelse?
Huff for noe tull. Som å høre argumentene til frp-ere
SV mener altså at det skal bli enklere å få komme til Norge – men jobbe skal dem altså ikke få lov til…
«Tar jobben våre», – synger SV sammen med ytre høyre..
Det er nok en grunn til at SV er i ferd med å forsvinne ut av norsk politikk …
PS Rødt og SV: Sosial dumping har ikke noe med EU som sådan å gjøre – men er noe som foregår over at, – også i Norge dessverre.
Så slikt skal det innføres regler og forordninger mot – nytter ikke å rømme fra det.
«SV mener altså at det skal bli enklere å få komme til Norge – men jobbe skal dem altså ikke få lov til..»
Jeg finner ikke noe av det siterte i teksten til Heming Olaussen.
Jeg finner heller ikke dette:
«Tar jobben våre»
Er det stråmenn du er ute etter å diskutere?
Erling Grape
Godt innlegg, bortsett fra slutten – der det håpløse rasismekortet blir dradd.
Alle – unntatt SV? – skjønner at Norge har vesentlig færre rasister enn vi har psykopater, seksualforbrytere og andre kriminelle. Olaussen forveksler – i kjent SV-stil – rasisme (og fremmedfrykt) med en sunn skepsis til svært mange av de flyktningene som kommer, flyktninger som nesten likner mer på selvmordskandidater og barnemordere enn på flyktninger som er interessert i å leve fornuftige og moderne liv i Europa.
I tillegg er det naturligvis all grunn til dyp (og sunn) skepsis mot islam som er religionen blant de fleste innvandrere. Norge har brukt flere hundre år på å kvitte seg (nesten) med kristendommen, og så skal vi til igjen med en religion stappfull av absurde forestillinger om Allah og Muhammed og om et evig liv etter døden, i tillegg til alle de middelalderske straffemetodene for ganske alminnelige ”overtramp” – som bl.a. Hege Storhaug har dokumentert så grundig.
Jeg synes jeg hører ordet ”religionsfrihet” – men religionsfritet betyr det motsatte av det som er blitt en slags standardteori: Religionsfrihet må bety frihet fra religion, ikke frihet til indoktrinering av latterlige virkelighetsoppfatninger blant barn – og eldre.
Er det dette du er uenig i?
Nei til all rasisme. Ja til en human og rettferdig flyktningepolitikk.
Motsatsen til dette blir jo:
Ja til rasisme. Nei til en human og rettferdig flyktningepolitikk.
Jeg kan ikke tenke meg at det er dette du mener.
Religion kan vi nok diskutere, eller kanskje like gjerne kulturspørmålet (som jeg mener det handler om mer enn religion). Akkurat den diskusjonen ligger utenfor det temaet innlegget legger opp til.
Erling Grape
Så lenge folk liker å baktale, kan man aldri rive rasismen opp med røttene. Syndebukker er kjekt å ha.
Ingen er så indre feilfrie at de ikke trenger syndebukker.
Grape: Problemstillingen din er komplett irrelevant.Rasisme eksisterer knapt nok i Norge. Bare i enkelte SV-eres fantasiverden. Det er fullt mulig å ha helt rasjonelle, restriktive synspunkter på norsk innvandringspolitikk uten at det har noe som helst å gjøre med rasisme. Latterlige kulturer har intet med raser å gjøre. Det bør det være mulig å være kritisk til forhistoriske tenkemåter – vi har hatt mer enn nok at samfunnsvitenskapenes kulturrelativisme her i landet.
«Rasisme eksisterer knapt nok i Norge.
Tja, riktig så bastant vil ikke jeg være. Men kanskje vi skal gjøre et skille på rasisme og fremmedfrykt?
Organisert rasisme kan jeg være enig i at Norge ikke preges av.
Kulturrelativisme hersker og kulturuttrykk som mange flyktninger, asylsøkere og innvandrere har med seg i bagasjen er absolutt diskutabelt.
Bare for å opplyse det, jeg er ingen SVer. Jeg mener at innvandrings- og flyktningespørsmål også er et klassespørsmål, ikke bare et religions- eller kulturspørsmål.
Erling Grape
Alle «rasjonelle» argumenter for rasismen forsvant definitivt med gjennombruddet av DNA-framskrittene for 15-20 år siden. Det er nå klart at Adam og Eva ble født i Afrika, og at deres etterkommere emigrerte til Midt-Østen for mellom 50.000 og 100.000 år siden. Før siste istid spredte menneskene til Asia og langs Middelhavet, og etter siste istid fikk vi folkevandringer også mot nord. Uansett hvor vi bor, er det kun noen ubetydelige mutasjoner som som skiller oss – de regulerer hud- og hårfarge og et par andre småting.
Hvis jeg skulle vri på et kjent uttrykk, kunne vi si at utenpå er vi like, men inni er vi ganske forskjellige – først og fremst pga enkelte tilbakestående kulturer og religioner.
Nå er det ikke biologi eller genetikk vi diskuterer.
Til dels handler «rasisme» om det som er er innholdet i den såkalte rasismeparagrafen, §135A i straffeloven, selv om begrepet rasisme ikke er nevnt der.
Her er Wikipedias definisjon:
Rasisme betegner oppfatninger eller holdninger om at mennesker kan deles inn i forskjellige raser og at disse kan rangeres etter verdi. Et moderne rasismebegrep inkluderer andre egenskaper ved mennesker enn rase som kultur.[1]
Rasisme består av ideologier og praksiser som søker å rettferdiggjøre
den skjeve fordelingen av privilegier, rettigheter eller varer mellom
ulike etniske grupper.[trenger referanse] Rasistiske oppfatninger brukes av noen til å legitimere diskriminering basert på etnisk bakgrunn.
Dersom du har din egen definisjon som ikke sansvarer med det som ellers er oppfatningen i samfunnet, så melder du deg jo ut av diskusjonen.
Erling Grape
Svenske og norsk er to forskjellige etnisiteter. Det er ikke rasistisk å diskriminere svensker. Det er diskriminerende, men ikke rasistisk.
Alt Wikipedia skriver, må tas med flere klyper salt, særlig når det gjelder ideologi og politiske spørsmål. Det samme kan man natiurligvis si om internasjonale avtaler og f.eks. menneskerettighetene: Relatert til ”rasisme” og trosfrihet må den internasjonale forståelsen av dette, oppfattes som et slags minimum alle latterlige religioner har klart å bli enige om, en slags fri flyt av religiøst idioti.
For min del må muslimene gjerne henge og steine hverandre og kle sine kvinner i merkelige tøyfiller, men slike holdninger og handlinger bør forelå i Midt-Østen – ikke i Norge. Det har ingenting med rasisme å gjøre, når man uttrykker et ønske om å unngå en reprise på middelalderen.
Nå var utgangspunktet for vår lille disputt, slik jeg forstod det, at du mislikte denne avslutningen på Heming Olaussen sitt innlegg:
Nei til all rasisme. Ja til en human og rettferdig flyktningepolitikk.
Foreløpig er det «rasismebegrepet du er opphengt i, slik jeg har forstått det. Du knytter det an til at det misbrukes i en del sammenhenger, spesielt i forhold til religionskritikk, spesielt islamkritikk.
Muligens at det vil overraske deg, men dersom jeg tolker deg rett, så er vi nok ikke så fryktelig uenige i et slikt synspunkt. Jeg har merket meg at deler av denne så ubestemmelige «venstresiden» er raskt ute med å stemple et hvert forsøk på, ikke bare på på religions-/kulturkritikk, men også på ethvert forsøk på en åpen og redelig innvandringsdebatt, med rasismestemplet.
Slik stempling av debattmotstandere er farlig, både fordi den er udemokratisk og fordi den overlater arenaen til virkelig mørke krefter i samfunnet.
Dette betyr ikke at jeg ser noen problem med den uthevede parolen, tvertimot. Det er viktig å bekjempe rasisme og retten til asyl og hjelp til flyktninger må forsvares.
Vi ser nok bare begynnelsen på flyktningestrømmen i dag. Hva når klimaflyktningene kommer?
Erling Grape
Ja, vi er nok stort sett enige.
Det jeg reagerte på var den måten irrelevante argumenter trekkes inn og forkludrer ellers fornuftige debatter, slik Olaussen (og SV) dessverre gjør med rasisme-idiotiet. SV forkludrer også andre debatter med tilsvarende sludder, som f.eks. all symbolpolitikken i debatten om klima-utfordringene. Her er det blitt umulig å argumentere for en fornuftig, nasjonal energipolitikk i SV (og på ”venstresida” generelt).
Det er naturligvis en stor fordel at Heiki Haukås ikke ønsker gjenvalg. Men det kan bli enda vanskeligere å stemme SV dersom Kari Kaski tar hans plass. – Jeg har stemt SF/SV i alle år fra 1961 (bortsett fra siste kommunevalg, da jeg stemte Rødt (Tromsø)). Men egentlig er ikke Rødt stort bedre enn SV når det gjelder rasisme- og klimakortene som trekkes i hytt og pine.
Hei
Jeg forsøkte å få kontakt angående et leserinnlegg i Tønsbergs Blad uten å finne ut hvor jeg skulle sende det.
Dette er innlegget som egentlig gjelder en annen sak.:
Hei
Jeg velger å gå direkte i stedet for via avisen.
På venstresiden er det stort fokus på at samfunnet kaster bort penger for bruk av private barnehager og det må være å se saken med røde briller på.
For det første er det offentliges bidrag fast enten det er privat eller offentlig slik at samfunnet ikke betaler mer til det private (tror det opprinnelig var lavere bidrag til private).
«Velferdsprofitører» koster derfor ikke fellesskapet noe.
Foreldretilfredsheten er høyere i det private enn i det offentlige.
Sykefraværet er minimum 12 % høyere i det offentlige enn i det private.
Hva koster ikke det fellesskapet?
Logikken blir at dersom alle barnehager var private ville fellesskapet tjene penger (lavere totalkostnad og identisk stykkpris for private og kommunale) og da virker korstoget mot private barnehager å være kun ideologi.
Mvh
Bjørn Haug