Kan Storbritannia lære noe av Norges forhold til EU?

Demonstrasjon for EU i Birmingham. Foto: Wikimedia

Storbritannia vil neppe søke å følge hvordan Norge blindt følger EU i en rekke spørsmål. Samtidig kan de ikke velge og vrake blant EUs såkalte fire friheter.

Luke Hatkinson-Kent
Om Luke Hatkinson-Kent (1 artikler)
Luke Hatkinson-Kent er utdannet økonom ved University of Manchester og frilansjournalist.

I Norge er oppslutningen om et eventuelt EU-medlemskap på et bunnivå. Allikevel utøver Brussel stadig sin makt og innflytelse over Norge. På tross av at det norske folk har stemt nei til EU-medlemskap i to omganger, er Norge nå på mange områder mer EU-tilpasset enn flere land som faktisk er medlem i EU.

LES OGSÅ: EØS: Kunsten å selge et land

EU-motstanden er økende
Ikke uventet har dette ført til stadig sterkere motstand mot EU i den norske befolkningen. I stor grad handler debatten i Norge nå ikke lenger om EU-medlemskap, men om Norge i det hele tatt skal være med i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).

Det er til dels de samme kreftene som nå kjemper for EØS-utmelding i Norge, som har kjempet frem Brexit i Storbritannia og også driver de opphetede EU-debattene i andre europeiske land.

I Norge, i likhet med de fleste andre europeiske land, er både den tradisjonelle venstresiden og den populistiske høyresiden motstandere av EU-samarbeidet. Der venstresiden gjerne har en skepsis mot makten og storkapitalen EU representerer, er den populistiske delen av høyresiden primært opptatt av å begrense den frie flyten av mennesker over landegrensene og gjenopprette nasjonale grenser og nasjonal suverenitet.

LES OGSÅ: Brexit: Dagen arbeiderklassen slo tilbake

Norges representasjon i Brussel
Det er kjent at Norge bruker enorme pengesummer på en egen representasjon i EU, men allikevel ikke får stort igjen for det. Det norske representasjonskontoret i Brussel er Norges største delegasjon noe sted i verden.

I tillegg til denne nasjonale representasjonen har faktisk flere norske fylker og regioner representasjonskontorer i Brussel for å fremme sine egne interesser. Hva alt dette koster til sammen kan vi jo bare drømme om, men det er ganske sikkert at det er betydelige summer.

Blant annet har trøndelagsregionen et eget representasjonskontor i Brussel. En interessant øvelse ville være om skattebetalerne i denne regionen kontakter sine valgte fylkespolitikere direkte for å få høre hvor mye fylket konkret har fått igjen for denne investeringen. Jeg mistenker at flere da blir svar skyldig. Sannsynligvis ville disse fylkespolitikerne fått en langt bedre avkastning på skattebetalernes penger om de spilte dem på børsen.

LES OGSÅ: EU, EØS, LO og Arbeiderpartiet: Når skal arbeiderbevegelsen våkne?

Norge dilter etter EU i de fleste saker
Norge er ikke representert i EU-parlamentet, men må likevel følge de fleste lover og regler som blir vedtatt der. I tillegg har man lagt til oss en vane om å følge EU selv på områder hvor man ikke er forpliktet til det. Dette gjelder blant annet i utenriks- og sikkerhetspolitikken, der Norge nå blindt følger den politikken EU til enhver tid vedtar. Spesielt sensitivt blir dette når det angår sanksjoner og forholdet til Norges naboland Russland.

Faren ved å blindt følge etter andre i disse utenrikspolitiske spørsmålene er at man mister sitt eget handlingsrom den dagen man måtte trenge det. Hvis Norge nå plutselig velger å gå i en annen retning enn EU i internasjonale spørsmål vil det bli en stor oppgave å forsvare disse beslutningene overfor andre land.

Dette er også noe Storbritannia må tenke på når de nå går ut av EU. Sannsynligvis ønsker de britene som har stemt for en utmelding nettopp større muligheter til å bestemme selv, uten å få Brussels vilje tredd nedover hodet. I så fall bør ikke Norges forhold til EU være et eksempel til etterfølgelse.

LES OGSÅ: EØS: 25 års forvitring av demokratiet

Norge får kun ulempene ved EU
Britene bør merke seg at Norges forhold til EU sannsynligvis ikke er hva de selv så for seg da de stemte for utmelding. Norge er, gjennom EØS-avtalen, nemlig underlagt nesten alt av reguleringer som kommer fra EU, uten at å ha en stemme i utforming av dem.

Norge har tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og kan dermed heller ikke være til hinder for EUs fire friheter; fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Vi kan ikke simpelthen plukke ut hvilke friheter vi vil ha, for eksempel at vi ønsker fri flyt av varer men ikke personer. Eller kanskje mer nærliggende, at vi ønsker fri flyt av norsk oppdrettsfisk inn til EU, men begrensninger på landbruksprodukter fra EU inn til Norge.

Egen frihandelsavtale er beste løsning
Jeg tviler på at dette er en modell britene ser for seg at kan brukes for dem selv. Det eneste realistiske alternativet for Storbritannia, et mye større og langt viktigere land for EU enn Norge, vil være forhandlinger om en egen frihandelsavtale med EU.

Får britene til en slik avtale, kan de beholde sin egen nasjonale suverenitet og fortsatt nyte godt av tilgangen til EUs enorme marked. De vil da også slippe å være fullstendig underlagt alle nye regler og forskrifter som kommer fra Brussel, inkludert flyten av billig arbeidskraft fra Øst-Europa og EU felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi bør ønske dem lykke til, for det er en formidabel oppgave som står foran dem.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.