De burde beskytte oss, ikke forby oss

Neste søndag skulle Banaz, en venn av meg, gå i sin første Pride-parade. I et helt år hadde hun spart penger for å ha råd til å dra. Noen få dager før selve dagen, fikk hun beskjed om at det ikke blir noen parade. Myndighetene har lagt ned forbud mot parader for skeive i hele juni, angivelig fordi de ikke kan garantere for sikkerheten.

LES OGSÅ: Bare med samhold kan vi bekjempe terrorismen

Istanbul, et fristed for skeive
De kan ikke garantere sikkerheten for 100 000 skeive, men hadde ingen problem å garantere for sikkerheten til én million Erdogan-tilhengere som dagen før sto og lyttet på presidentens tale. At landet med NATOs nest største hær ikke kan beskytte en prideparade handler om prioriteringer. Erdogan og myndighetene velger å lytte til ultranasjonalistene som har truet med vold, i stedet for å beskytte menneskerettigheter og frihet.

Det er ikke overraskende for oss som har sett krigen fra innsiden at dette skjer. I lang tid har vi sett forfølgelsen av progressive krefter i Tyrkia eskalere. Forbudet mot Pride-paraden er bare det siste i rekken. Istanbul har lenge vært et fristed for skeive, og Pride-paraden er den største i den muslimske verden. At paraden skjer samtidig som Ramadan er et vakkert sammentreff for mange skeive muslimer. Med forbudet av paraden stjeler myndighetene skeive menneskers, og spesielt skeive muslimers rett til å eksistere.

LES OGSÅ: Utvist fra Tyrkia på livstid for kurdisk aktivisme i Norge og Irak

Solidarisk Pride
Årets Pride-tema i Oslo er solidaritet. Et ord jeg elsker og vil styrke. Det er veldig bra at en setter solidaritet i fokus, for det har vært fraværende lenge. De folkevalgte fra det tyrkiske partiet HDP har blitt fratatt sin immunitet og skal stilles for retten. Vestlige journalister kaller HDP et kurdisk parti. Det gjør meg irritert. HDP er et venstreparti, like mye et skeivt parti som det er et kurdisk parti. Det er det eneste partiet som krever en 10% representasjon av skeive folk i partiet, og ett av få som har bedt FN om å vise solidaritet med skeive migranter på flukt. Markering etter markering, demonstrasjon etter demonstrasjon, har kurdiske feminister snakket om brutaliteten som skjer mot alle minoriteter i Tyrkia. Og det har vi vært alene om.

Det er absurd å være i Tyrkia. Det er ikke ulovlig å være skeiv, men Erdogan har blokkert skeive media og apper som grindr (virtuell møteplass for skeive, red. anm.) fungerer ikke. Etter skytedramaet i Orlando skrev en regimevennlig avis “50 homofile pervoer drept i en bar”. Nå bruker det samme regimet hendelsen i Orlando som unnskyldning for å forby paraden. Erdogan påstår at han vil beskytte skeive, men sannheten er at han vil kvitte seg med “pervoer” som oss gjennom usynliggjøring.

Sammen mot hat
I hele dag har jeg vært i kontakt med mine skeive venner. Vi har pratet om følelser, redsel, styrke og det interessante er at alle ba meg om å ikke bruke navnene deres. Ikke på grunn av kjønn eller seksualitet, men på grunn av frykt for myndighetene. De er vant til å bli banket opp av politiet, vant med at deres støttespillere forfølges og fengsles, men de gir seg ikke. I en slik situasjon har vi ikke noe annet valg enn å gjøre motstand. Ingen skeive er trygge i Tyrkia. FN og vestlige regjeringer er fullstendig klar over at denne regionen ikke er trygg, men de gjør praktisk talt ingenting med det. Vi må fortsette å gjøre motstand og kjempe for våre rettigheter.

En gruppe radikale transaktivister planlegger å trosse ultranasjonalistenes trusler og statens likegyldighet og ha sin prideparade likevel. Min venn Nejin sa det bedre enn det jeg kan;

“Gjennom alle tøffe tider har skeive mennesker hatt hverandre, elsket hverandre og beskyttet hverandre mot hat og uvitenhet. Dette er en vanskelig tid for oss alle, men vi er sterke som faen og fargene våre skal ta over hele Tyrkia. Jeg tror på oss.”