Kobani trenger fortsatt støtte

Foto: SPC Anderson Savoy/ US Army

Kurderne har klart å stanse ISIL i sine områder, både i Sør-Kurdistan og Rojava i Syria. Kobani har her blitt den store symbolsaken.

Arnljot Ask
Om Arnljot Ask (5 artikler)
Arnljot Ask er fredsaktivist, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan og medlem av internasjonalt utvalg i Rødt.
Kurderne har med hjelp av amerikansk ledet bombestøtte klart å stanse stormløpet fra ISIL mot byen Kobani i den midtre Rojava-kantonen nord i Syria, opp mot grensen til Tyrkia. Kampene har pågått i over to måneder. Ennå er ikke utfallet klart, sjøl om de kurdiske sjølforsvarsstyrkene, nå med hjelp fra peshmergas i Sør Kurdistan, driver ISIL skrittvis tilbake. Men ISIL fyller på med nye krigere og utstyr fra sin hovedbase i Raqqa og det omliggende området, for å kompensere for sine store tap.

Kobani, en viktig symbolsak
Slaget om Kobani har blitt en symbolsak, både for ISIL og kurderne. ISIL rykker fram sine posisjoner så og si over alt, unntatt i de kurdiske områdene. USA-koalisjonens bombekrig mot ISIL-støttepunkter i sunniområder ødelegger en del våpen og utstyr, men den dreper flere sivile enn ISIL-krigere og skaffer nye rekrutter til ISIL, både i Syria og i Irak. ISIL kontrollerer nå de tunge sunniområdene i Irak helt ned mot Bagdad, og opp langs Eufrat-dalen i Syria. Bombingen fører også til at andre opprørsgrupper som rammes, som al Nusra-fronten, inngår taktiske allianser med ISIL igjen. Det ser mørkt ut for USAs krigsstrategi mot ISIL.

Det eneste lyspunktet, også for USA, er at kurderne har klart å stanse ISIL i sine områder, både i Sør-Kurdistan og Rojava i Syria. Kobani har her blitt den store symbolsaken.

Kobani er en overlevelseskamp
For kurderne er forsvaret av Kobani en overlevelseskamp. De avviser å gå inn i borgerkrigen i Syria, men fremmer en samfunnsutvikling hvor de sjøl, og andre nasjonaliteter, får direkte innflytelse over autonome områder som skal leve side ved side i et demokratisk, føderalt Syria. I de tre Rojava-kantonene, hvorav Kobane er den ene, er en slik sameksistens allerede bygd opp, mellom kurdere, arabere, assyrere og turkomaner.

Denne samfunnsmodellen er også den kurderne i Tyrkia slåss for, med stor grad av autonomi for de kurdiske områdene i Tyrkia og en demokratisering av den tyrkiske staten, som innebærer like rettigheter for kurderne. Sør-Kurdistan (Nord-Irak) fungerer i dag mye som en autonom region i Irak.

Kampen om Kobani
Mot denne bakgrunnen fører forsvarskrigen mot ISIL også til større enhet kurderne seg i mellom. Sjølforsvarsgruppene til Kurdistans Arbeiderparti (PKK) deltar i forsvaret av Sør Kurdistan og, i den grad de klarer å komme seg inn i Rojava, også i forsvarskampen der. Og peshmergas fra Sør-Kurdistan deltar i forsvaret av Kobani. Kobani samler også kurdere på grunnplanet verden over, til politisk og økonomisk støttearbeid.

At Kobani holder stand har betydning også for USAs krig i regionen, ved at det tilfører ISIL et nederlag. Sjøl om USAs krig har andre mål enn kurdernes, ser de seg tjent med å hjelpe til i forsvaret av Kobani. De har også lagt press på Tyrkia for at de skal godta våpentilførsel og tilgang av peshmergas til Kobani. Tyrkia har ellers støtta opp om al Nusra og ISIL for at disse skal hindre kurderne i å opprette de sjølstyrte områdene sør for den tyrkiske grensa, og har fortsatt som strategi å hindre dette.

Sterk støtte til kurderne
Det er en sterk opinion i Norge til støtte for kurderne i kampen mot ISIL, som spenner over hele det partipolitiske spektret. Men siden det foregår flere kriger parallelt i regionen, hvor Norge har kasta seg hodestups inn i USAs omfattende krig for å bevare kontrollen over Irak og få til et regimeskifte også i Syria, og det norske politiske landskapet er delt i synet på dette, er det også ulike syn på hvordan vi støtter kurderne best.

Kurderne har en legitim rett til å be om våpenstøtte fra hvem det måtte være i sin forsvarskrig. De er ikke part i borgerkrigen i Syria, men slåss mot dem som prøver å ta over det autonome, sjølstyrte området Rojava. De er den parten som både politisk og praktisk har stått på for å få til en politisk løsning på borgerkrigen. Derfor har de også avvist krav fra Tyrkia og USA om å slutte seg til krigen mot Assad og kutte forbindelsene med PKK for å kunne motta støtte i sin kamp.

Vestlig krigføring vil føre til mer vold
Den krigen Norge som stat nå har gått inn i, vil ikke knekke ISIL eller bedre situasjonen for folk i Irak og Syria, men eskalere sammenbruddet av disse statene og føre til økt sekterisk krig og vold, som vi allerede ser. USA, Vestens og reaksjonære arabiske regimers fortsettelse av den krigen som er ført det siste tiåret, forverrer vilkårene for at kurderne kan nå sine langsiktige mål.

Det er derfor å snu saken på hodet når at et kurdervennlig parti som Miljøpartiet de Grønne resonnerer seg fram til det er nødvendig å følge regjeringen, APs, KrFs og Venstres støtte til USA-koalisjonens krig for å støtte kurderne.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.