En stor seier som viser at USA har tatt viktige skritt: endelig får også kvinner bli presidentkandidater i verdens mektigste demokrati.
Da jeg fulgte primærvalget på nært hold i California, var jeg innom en stand up-klubb i Los Angeles. Den ene komikeren hadde et valgkampaktuelt poeng. Menn ypper oftere til bråk på byen enn kvinner. Samme logikken gjelder i politikken. Derfor er det på tide å la en kvinne forsøke seg i Det hvite hus.
Bør vi gjøre som komikeren, og juble for at Hillary Clinton nå blir Demokratenes presidentkandidat?
LES OGSÅ om Hillary Clinton: Den amerikanske krigsgudinna
Ikke mur, bare et høyt gjerde
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat som vil sikre verdensfred. Mens Den afrikanske union var på vei for å forhandle med Gaddafi, visste Clinton at eneste løsning var å kvitte seg med diktatoren. Derfor overbeviste hun Obama om å innføre den såkalte flyforbudssona. Den viste seg å føre til krig. Men er ikke krig ofte den beste løsningen for å sikre fred? Uflaks for Clinton så viste det seg i akkurat Libya at krig for fred var feil. Libya er i dag et destabilisert land, hvor Daesh opererer i store områder. Nå vil Clinton ha flyforbudssone også i Syria. Det lykkes nok bedre der.
Heldigvis er Clinton opptatt av økonomisk vekst også utenfor USA. Derfor arbeidet hennes utenriksdepartement i 2008 for å hindre Haiti fra å øke minstelønna til 5 dollar dagen. Hold lønna nede, og veksten kommer! Endelig har vi en presidentkandidat som vet å lære av tidligere presidenter som Richard Nixon, og er med på å bidra til å kaste demokratisk valgte radikale presidenter i Latin-Amerika. Mens Nixon fiksa biffen i Chile, valgte Clinton å anerkjenne kuppmakerne i Honduras. Landet har i dag en av de høyeste drapsratene i verden.
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat og hun vil ikke bygge mur på grensa til Mexico, kun et høyt gjerde.
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat med moderne sunne verdier, som går først i krigen for liberale framskritt. Det er derfor hun allerede i 2013 begynte å støtte homofile ekteskap. I USA. Hvordan hennes samarbeidspartner gjennom Clinton Foundation, kongedømmet i Saudi Arabia, behandler sine innbyggere, bryr hun seg lite om.
LES OGSÅ: En feminsthyllest i tre akter: Berta Cáceres, Hillary Clinton og Berta Zúñiga
Omsorg for superrovdyrene
Nå kan vi slippe at mektige mannlige presidenter gir bankene fordeler, mens de lar være å gi fattige tilgang på helsevesen. En kvinne kan gjøre det i stedet!
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat som tror på klimaendringer. Mens Donald Trump påsto at tørken i California bare er spinn, erkjenner Clinton at tørke er et alvorlig problem. Men dessverre for innbyggerne i California har hun lenge støttet fracking, en metode for å ta gass opp av jorda som skader grunnvannet. Men Clinton vet å ta et hint og mener nå at statene selv kan bestemme hvor mye de vil ødelegge drikkevannet.
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat som kan vise litt omsorg for amerikanere som er utsatt for vold og kriminalitet. Hun står nemlig fremdeles helt og holdent bak politikken som Bill Clinton innførte på 90-tallet som førte til massearrestasjoner av afroamerikanere. Men hun er ikke rasist av den grunn. Hun har heldigvis vist styrke ved å innrømme at å kalle unge svarte amerikanere for «super predators» var en litt dårlig ordleggelse.
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat som vil være endel av ordskifte. I hvert fall når det passer henne selv. Hun ikke trenger å bli utfordra av slitsomme journalister, hun har nemlig ennå ikke holdt en pressekonferanse i 2016. Og endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat som er hard når det trengs, og bryter avtaler om presidentdebatter med sine rivaler.
Endelig kvinnelige drittpakker!
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat som vet å bruke makt. Clinton-familien er kjent for sine lister over folk som har falt i unåde hos dem. Havner du på listen, vil det være vanskelig å få jobb på den politiske innsida igjen. Mange ble derfor overraska da Tulsi Gabbard, nestleder i Demokratenes sentralkomite trakk seg fra sin posisjonen for å støtte Bernie Sanders. På spørsmål fra media om hun ikke var redd for The Clintons svarte hun «jeg kan ikke tenke sånn. Jeg må ta den riktige avgjørelsen». Selv om Clinton vet å straffe sine fiender, har hun tydeligvis også litt å gå på.
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat som kan føre amerikansk primærvalgkamp som menn har gjort før henne. Med drittpakker mot motstanderen sin. Selv om Sanders ikke benyttet seg av drittpakker mot henne.
Endelig har vi en kvinnelig amerikansk presidentkandidat som ikke bryr seg så fælt om valget går riktig for seg, så lenge hun vinner til slutt. Og endelig har vi en kvinnelig presidentkandidat som bruker makta si til å avslutte valget ved å erklære seier en dag før de siste statene har fått stemme. Slik at lavere valgoppslutning sikret henne seieren.
Unge amerikanere drømmer om at USA skal få en kvinnelige president. De jeg har møtt i California ser opp til kvinner som Elizabeth Warren, Nina Turner og Tulsi Gabbard. De er redde for at Trump skal komme til makta i november. Men de vet at poenget til komikeren i Los Angeles bommer totalt som beskrivelse av Clinton. De vil ikke velge en president som har de samme dårlige egenskapene som tidligere presidenter, bare et annet kjønn. Om Sanders stiller seg bak Clinton vil det ha minimale konsekvenser for hennes støtte blant unge. Om hun vil få Sanders’ aktivister på sin side må hun øke skattene for de rike, øke minstelønna til 15 dollar, hun må sikre alle tilgang på helsevesen, hun må gjøre utdanning gratis, hun må stoppe fracking, slutte å jobbe for frihandelsavtaler, reformere fengselssystemet og regulere legemiddelindustrien. Noen tror at Sanders’ støttespillere for det meste er kvinnefiendtlige Bernie bros. De tar feil. It’s politics stupid.
