Kan man ofre demokrati, menneskerettigheter og livene til kvinnelige aktivister er det ikke feminisme. Det er kynisme og det er Hillary Clintons politikk.
Kvinnedagen skal markeres over hele verden i morgen, 8. mars. Feminismen for meg handler om den feministiske praksisen for å forandre verden slik at alle skal kunne oppfylle sine menneskerettigheter, kvinner og menn og alle som befinner seg imellom. Feminismen dreier seg om rett til livet. Det er et kollektivt prosjekt om frigjøring, frihet, solidaritet, fred og rettferdighet på tvers av rase, kjønn, klasse og nasjonalitet.
LES OGSÅ om Hillary Clinton Den amerikanske krigsgudinna
Første akt: drapet
Berta Cáceres var urfolk- og miljøaktivist. Hun kjempet mot utbygging av vannkraft og andre store utvinningsprosjekter som ødelegger for folk og natur i Honduras. Og hun var i sterk opposisjon mot regjeringens politikk, mot straffefrihet og mot stadig overgrep mot urfolk og kvinner.
Berta Cáceres var en urfolkskvinne av lencafolket, den største urfolksgruppen i Honduras.
I 2015 mottok Berta Cáceres miljøprisen Goldman for hennes arbeid mot vannkraftprosjektet Agua Zarca, muligens det største av flere planlagte i Mellom-Amerika. Berta Cáceres var en av grunnleggerne av organisasjonen ”National Council of Popular and Indigenous Organizations of Honduras (COPINH)” en organisasjon som jobber for å forbedre urfolks levekår, for å stoppe ulovlig hogst, og for å beskytte urfolks territorielle rettigheter. COPINH med sentral og viktig deltagelse fra Cáceres klarte å stoppe vannkraftprosjektet. Kinas byggeselskap Sinohydro og Verdensbanken trakk seg ut av prosjektet. Cáceres utfordret andre utenlandske selskaper, blant dem det finske finansieringsselskapet ”Finnish Fund for Industrial Cooperation” og de tyske selskapene Siemens and Voith, å trekke seg ut fra prosjektet.
Berta Cáceres er nå død
Hun ble drept den 2. mars 2016. Det var en varm natt i byen La Esperanza, da en ukjent antall bevæpnede menn avfyrte flere skudd og drepte henne. Det skulle ikke ha skjedd. I 2009 krevde den Interamerikanske Kommisjonen for Menneskerettigheter at myndighetene skulle beskyte Berta. Slik ble det ikke. Det var ingen fra myndighetene der da hun ble skutt. Politiet gikk kjapt ut og hevdet at et ran var motivet bak drapet.
Mellom 2010 og 2014 ble 101 miljøaktivister drept i Honduras. Et uforholdsmessig høyt antall av de som ble drept var kvinner og urfolk som kjempet mot store infrastrukturprosjekter og mot palmeoljeindustrien ifølge Global Witness.
Berta Cáceres kunne ha blitt drept når som helst. Hun ble stadig truet på livet, hun ble truet om å bli voldtatt, hun ble trakassert og forfulgt, men hun ga seg ikke. På tross av farene og trusler skulle hun fortsette kampen. ”Vi bør alle ta kampen for miljøet alle steder i verden, hvor vi enn måtte befinne oss, fordi vi har ikke noe reserveplanet. Vi har bare denne og vi må handle rask” sa Berta.
Berta var en feminist med klar tale og enda klarere ideer som inspirerte mange unge kvinner og menn. Hun ble drept 2. mars, seks dager før den internasjonale kvinnedagen.
Andre akt: den kyniske kvinnen
En av verdens mektigste kvinner, Hillary Clinton, er medansvarlig for situasjonen i Honduras og indirekte medansvarlig for Bertas drap. USA, støttet statskuppet av den demokratiske valgte presidenten Zelaya i 2009, og med kuppet ble landet kastet ut i kaos hvor vold og straffefrihet har vært konsekvensene. Berta Cáceres var en sterk motstander av kuppet, mens Clinton på sin side bidro til å legitimere statskuppet mot regjeringen i Honduras. Avsløring av innholdet i Hillary Clintons e-poster viser at hun var sentral i å systematisk ødelegge bevegelsen som krevde Zelayas regjering tilbake. Med det støttet Hilary Clinton de mest konservative delene av den honduranske samfunnet og det viser også hvor stor innflytelsen høyresiden har på USAs utenrikspolitikk, og ikke minst på Clinton selv. Hilary Clinton har selv innrømmet at hun løy om kuppet i Honduras og at hennes støtte var avgjørende for at Zelaya ikke kom tilbake til makta.
Hillary Clintons manøver var helt tydelig antidemokratisk, og sto i opposisjon til alle de latinamerikanske ledere, EU, FN og andre internasjonale organisasjoner som krevde Zelayas regjering tilbake og et stabilt demokrati i Honduras. Honduras ble ikke siste gang Clinton skulle jobbe for USAs næringsliv og mot demokratiet. Hennes private e-poster forteller også om hennes handlinger på Haiti. Hillary Clinton kaller seg selv pragmatisk. Jeg mener at hun er kynisk. Det var en kalkulert risiko. Selv om hennes løgner skulle avsløres ville de politiske kostnader for henne være små, det er jo tross alt snakk om to av Latin-Amerikas mest fattige land.
Tenk på at noen våger å kalle Hillary Clinton feminist! At noen mener at Hilary Clinton som USAs president ville vært bra for kvinner over hele verden. Jeg ler meg i hjel. Takk skal du ha Hilary, dette var bra for Latin-Amerikas kvinner, for urfolk og for miljø, liksom.
Tredje akt: kvinnen som vekker håpet
En bølge av sjokk og sinne rystet Latin-Amerika da nyhetene om Bertas drap kom. Feminister og urfolkaktivister organiserte demonstrasjoner foran Honduras’ ambassader flere steder i Latin-Amerika, fra Mexico by til Buenos Aires. Aktivister, akademikere og kunstnere over hele verden fordømmer drapet på Cáceres.
Berta Cáceres var mor til fire barn.
Etter drapet sa hennes datter, Berta Zúñiga (25), at hun holder vannkraftselskapet, regjeringen, hæren, politiet, Verdensbanken, finske og nederlandske finansieringsselskaper, den Mellom-Amerikanske Banken for Økonomisk Integrasjon og USAID ansvarlig for morens drap. Hun sa i et intervju at ansvaret for hennes mors drap ligger hos ”det kapitalistiske, patriarkalske og rasistiske systemet som fremmer utvinning av mineraler og vannkraft over hele det latinamerikanske kontinentet” Berta Zúñiga sa ”Moren min førte en kamp mot et system som ekskluderer og krenker urfolk, småbønder, kvinner og hele det honduranske samfunnet. Moren min var en stødig aktivist som trodde på rettferdighet”.
Arven etter Berta Cáceres vil leve i Honduras og i Latin Amerika, blant unge menn og kvinner, blant urfolk, blant miljø- og urfolkorganisasjoner og hun kommer til å bli husket som en ekte og ærlig feminist, ikke av den typen som er villig til å ofre andre kvinners liv for å klatre i et kynisk politisk systemet.
Tror dette er første gang jeg har lest et innlegg på radikal portal som jeg synes er godt. Vanligvis er innleggene her så kjedelige/dårlige at jeg dropper å lese videre etter et avsnitt eller to, men her sjekket jeg linkene og googlet litt også. Ble likevel ikke helt klok på hva amerikanerne/Clinton egentlig gjorde eller ikke, eller om det var bra eller dårlig egentlig. Kan alt for lite om dette.
Den koblingen du gjør når du sier at Clinton ikke kan kalle seg feminist synes jeg er ganske rar. Det er jo ikke sånn at man trenger å bry seg om damer over alt rundt i verden eller om urfolk eller miljø (hva har miljø med feminisme å gjøre?) for å kalle seg feminist. For fremstående norske politikere og tenketankledere på venstresiden holder det å være opptatt av retten til enkel og tilrettelagt karrierevei til store inntekter uten at en må yte for mye eller ofre noe på veien. Hva var egentlig parolene i år? Krav om gratis vaskehjelp til kvinnelige toppledere og styremedlemmer?
Takk for kommentaren.
Jeg setter veldig pris på at du utfordrer meg på spørsmålet om hvem kan kalle seg feminist og om sammenheng med miljøet.
Slik jeg tenker på det, er kvinnefrigjøring sammensatt, jeg er opptatt først og fremst av felleskapet, rettferdighet, fred og frihet.
De faktorene som holder kvinner undertrykt er en blanding av kulturelle, sosiale, økonomiske, politiske og rasemessige strukturer. Derfor, opplever urfolkkvinner undertrykkelse av en helt annet natur enn hvite heteroseksuelle kvinner. Som politisk praksis (det jeg er mest opptatt av) synes jeg at feminismen bør uttrykke seg (altså som praksis) solidarisk på tvers av kjønn, rase, nasjonalitet og klasse for ellers kommer bare noen privilegier til gode til veldig få kvinner, som regel de som befinner seg på toppen av hierarkiet (økonomisk, politisk, sosial og rasemessig men også geografisk), slik du også peker på. Derfor det paradokset du peker på, altså at noen vil kreve subsidiert ”vaskehjelp til kvinnelige toppledere og styremedlemmer”. Kvinner som krever det (i.e. vaskehjelp, som sannsynligvis skal bli en jobb som gjøres av andre kvinner som befinner seg nederst i hierarkiet) er et utrykk av det som kalles på engelsk ”liberal feminism” eller høyresiden feminismen, hvis store fokus er likestilling og individuelle rettigheter. Etter min mening mangler slik høyresiden feminismen en forståelse av kjønn som relasjons-basert, den mangler en forståelse av hvordan klasse og rase bidrar til å holde kvinner undertrykt og en forståelse av at statens lover og regler kan noen ganger ta som utgangspunktet interessen til de kvinnene som befinner seg på toppen av hierarkiet (altså økonomisk, politisk og rasemessig) som ikke er de samme interessene av alle kvinnene. Jeg mener at fokuset på likestilling og individuelle rettigheter bidrar ikke hverken til å frigjøre kvinne eller til rettferdighet. Det kan gi noen privilegier til noen, men strukturene forblir nesten det samme. Innlegget mitt var litt spissformulert for å provosere særlig kvinner på venstre siden som er så entusiastisk i forhold til Hillary Clinton (eg i Arbeidepartiet), når hennes politikk har hatt grusomme konsekvenser for urfolk, kvinner og miljø i Latin Amerika og andre steder i verden. Om miljø: ikke alle mennesker opplever konsekvenser av miljøødeleggelser på samme måte, og der igjen synes jeg at kjønn- og raseperspektivet er relevant og derfor en feministisk tilnærming til problemet kan hjelpe til å se hvordan undertrykkelse har andre konsekvenser for urfolk og særlig urfolkskvinner enn for hvite kvinner. I Latin Amerika er kvinnekamp, av kulturelle, politiske og økonomiske grunner, også en kamp for miljøet. Det er disse kvinner fra Latin Amerika som mener at kvinne- og urfolk undertrykkelse henger sammen med at miljøødeleggelser har verre konsekvenser for dem enn for andre i samfunnet. Jeg mener jo at man trenger å bry seg om damer over alt rundt i verden spesielt i vår tid fordi vår egen sikkerhet og velvære er avhengig av at folk har det bra andre steder i verden, men mest av alt fordi jeg mener at det er etiske grunner til at man skal bry seg om andre mennesker enn bare seg selv.
Såvidt jeg skjønner så var denne utbyggingen med flere nye demninger et prosjekt som et joint venture mellom et stort statlig eid kinesisk bygg- /vannkraftselskap og et lokalt selskap fra Honduras skulle gjennmføre – og verdensbanken/IFC var også med på å finansiere/investere i dette.
Når verdensbanken støtter et prosjekt så skal vel det etter sigende være for å bekjempe fattigdom. Det kan jo ha vært noe snusk/korrupsjon der, men hvis alt har godt normalt for seg der så må jo det bety at det ikke bare er folk med dårlige hensikter som har støttet dette prosjektet.
Jeg synes ikke det er lett å se den åpenbare linken til Hillary som gjør det rimelig å tillegge henne skyld for dette drapet. Hvis du først skal peke her, hvorfor ikke peke på IFC f.eks.? Eller på myndighetene i kina, eller på ledelsen/pengeinteressene i de to selskapene?
Jeg skjønner det sånn at myndighetene i Honduras her hadde et ansvar for sikkerheten hennes og at de kanskje ikke har gjort jobben sin med det / at anklagen her er at de ser bort / er med på /står bak dette drapet. / at Hillary skal ha hatt en finger med i dette kuppet.
Jeg har lest at denne presidenten ønsket valgreformer som kanskje var konstruert for at han selv skulle kunne beholde makten lenger enn det han hadde rett til, noe som jo ikke høres særlig bra ut.
USA og amrikanske politikere får gjerne skyld uansett hva de gjør. Om de ikke hadde gjort noe her og denne presidenten hadde fått bli sitte på overtid så kan det godt hende at folk hadde pekt på dem og anklaget dem for slike drap som dette da og.