Israel – Bak muren av myter og propaganda

Foto: Montecruz Foto

Et dypdykk i de økonomiske realitetene bak verdens eldste okkupasjon utvider forståelsen for Israels historie, men gir også innsyn i okkupasjonsmakten svakheter.

Kathrine Jensen
Om Kathrine Jensen (3 artikler)
Kathrine Jensen er leder av Palestinakomiteen i Norge. Feminist og sosialist. Medlem av Sosialistisk Venstreparti.

Det mangler ikke på litteratur om det mange kaller ”alle konflikters mor.” Hjemme i bokhylla står stabler med bøker om Israel og Palestina som er lest, påbegynt eller venter på å bli lest. Fjoråret kunne by på mange tilskudd til bokstabelen og en av disse var forfattet av Palestinakomiteens Grand Old Man, Peder Martin Lysestøl.

LES OGSÅ: Leder av Palestinakomiteen i norge deportert fra Israel

En bok å bli klok av
Førstelektoren i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag var i hine hårde dager med på å starte det som i dag er en 47 år gammel solidaritetsorganisasjon for det palestinske folk og deres kamp for rettigheter.

Hans siste bok, Israel – Bak muren av myter og propaganda, tar oss delvis med inn i hans egne personlige reise fra den tiden han som så mange andre sosialistisk anlagte godtfolk reiste til Israel for å arbeide på kibbutz, fikk en ny forståelse av det palestinske folks virkelighet etter å ha sett det med egne øyne, opplevde personlig svik fra en nær venn, ulovlig overvåking fra norske myndigheter og inn i en økonomisk forståelse av Israels okkupasjon og sionistiske statsprosjekt.

Boken er lettlest, men ikke lettvint. Den kan brukes som et oppslagsverk og for de av oss som liker lister og diagrammer er det litt godsaker å ta av.

For den interesserte leser er det nok en del som er kjent fra før. Likevel byr Lysestøl både på mye nytt og vinklinger som er klargjørende.

Rett og slett en bok til å bli klok av.

Bokens historisk kronologiske gjennomgang av den økonomiske og politiske utviklingen fra pionersamfunnet med arbeidersionismen til kapitalflyten utenfra, militariseringen og høyteknologi-samfunnet gjør at den er lett å følge. Fokus på det økonomiske aspektet gjør stoffet tilgjengelig på en måte som jeg opplever som konstruktiv.

LES OGSÅ: En enkel løsning på Palestinakonflikten

En festning mot “de andre”
Det er frigjørende å lese om opprettelsen av staten Israel løsrevet fra 2. verdenskrig, nazisme og Holocaust. Det betyr ikke at jeg mener at disse tre ikke er av betydning, men det er viktig å erkjenne at idéen om en jødisk stat og hvordan det hele har utviklet seg også henger tett sammen med en politisk ideologi og en økonomisk virkelighet.

Den begynner med idéen om en egen stat for jøder, hva det vil si å være jøde og antisemittismens utvikling, og jeg kan ikke unngå å tenke at den mangelen på toleranse som ble utvist mot jøder i sin tid har klare paralleller til graden av intoleranse mot muslimer i dag.

Vi får et innblikk i hvorfor Palestina ble det foretrukne stedet for en nasjonalstat for jøder og sionistenes organisering av etableringen i den industrikapitalistiske kolonialismens tidsalder.

For Hertzl, den moderne sionismens far, ville en jødestat i Palestina være ”en europeisk festning mot Asia og en utpost for sivilisasjonen mot barbari”. Med dette begynner de forfulgte å bruke ”de andre”-terminologi og blir forfølgere.

Fordrivelse og okkupasjon
Lysestøl trekker fram fire strategiske tiltak for å forberede en jødisk stat;

bygge identitet gjennom språk, pengeinnsamling for å kjøpe jord i Palestina, etablering av kibbutzer og oppbygging av en egen militær organisasjon.

Dette sier noe om hvor godt organisert det hele har vært fra begynnelsen av.

Sionistene får god hjelp til å berede grunnen for statsdannelsen av stormaktenes interesser i Midtøsten og ikke minst fra arbeiderbevegelsen. For en sosialist i dag er det skuffende å lese hvordan fagbevegelsen har bidratt til et kolonialistisk statsprosjekt. Det hele kulminerer med en klar strategi om at palestinerne må fordrives, og til dags dato er det dette som er målet med okkupasjonen.

Når Israels handlinger overfor palestinerne skal forklares er det ofte utfra et perspektiv der offermentalitet, frykt og terror råder grunnen. Altså at Israel reagerer på arabisk vold. Ved å omtale palestinere som arabere forsøker for øvrig Israel å viske ut palestinske identitet.  Ironisk nok stikk motsatt strategi av det første av deres egne tiltak for å bygge en jødisk stat.

Med kapitalen mot høyre
Det økonomiske aspektet ved Israels okkupasjonspolitikk er generelt viet altfor liten oppmerksomhet og jeg er veldig glad for at Lysestøl løfter dette fram med denne boken.

Han deler utviklingen inn i fire faser som starter med tiden fra 1948 til 1967. Den første fasen er preget av at makten var kontrollert av pionergenerasjonen med Ben Gurion og Mapai i spissen. Eliten hadde europeisk bakgrunn og mange markante ledere var sosialister.

Fra 1967 til 1985 preget industrialisering og styrking av privat næringsliv forholdet mellom den gamle makteliten og næringslivet. For første gang kom det aggressive høyrepartiet Likud i maktposisjon.

Frem til 1993 rådet nyliberalismen med omfattende reformer, nedbygging av offentlig sektor og oppbygging av store private kapitalgrupper. Både crony-kapitalister, som beriker seg gjennom et nært forhold til den politiske makten, og ultraortodokse styrker sin posisjon og blir langt mer politisk enn tidligere.

Etter Oslo-avtalen i 1993 ønsker store multinasjonale selskaper, særlig innen høyteknologi, å investere i Israel og amerikansk kapital får en sterkere stilling i den israelske økonomien. Sammen med den ideologiske høyredreiningen og den sterke militariseringen etter den andre intifadaen har det ført Israel lenger og lenger ut på den ekstreme høyresiden.

Viktigheten av BDS
Videre spår Lysestøl en femte fase i Israels utvikling der vi ser økende motsetninger mellom utenlandsk og sionistisk kapital og det vil være interessant å se hvordan dette påvirker økonomien som preges av stadig økende sosiale forskjeller.

Til sist i boken går forfatteren gjennom det han mener er de fire viktigste utfordringene for Israel fremover. En av disse er BDS –  boikott, deinvesteringer og sanksjoner. Som tilhenger av BDS som strategi for å stanse Israels fascistiske og rasistiske regime må jeg si at innholdet i denne boken i alle fall ikke gir meg mindre tro på BDS som virkemiddel.

For meg ble dette et høyst lesverdig dykk ned i tallenes tale, og jeg tror noen og enhver vil finne nytte av å lese mer om hva økonomien har å si for Israels okkupasjon og politiske utvkling.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • willd

    Israel ligner mest på oss i Midtøsten, så dette handler om deg og meg. Hadde man vært født inn i det palestinske eller israelske systemet, hadde man ikke vært noe særlig bedre selv.

    Så skal man få fred i Israel og Palestina, må både sionismen og anti-sionismen bort.
    Og religioner og syndebukker må vike for politikk. Man må begynne på null.