Borgerlønn er ikke dyrt, det er kostnadseffektiv omfordelingspolitikk

Foto: Philip Pena

Borgerlønn er ikke dyrt. Vi har råd til det, og til samtidig å ivareta et godt velferdssystem.

Glenn Slotte
Om Glenn Slotte (1 artikler)
Glenn Slott er sivilingeniør i datateknikk og styremedlem i Borgerlønn BIEN Norge.

I Ekko på NRK P2 tok samfunnsøkonom Alf Erling Risa nylig til orde mot borgerlønn med utgangspunkt i at en slik reform vil bli så dyr at all annen velferd må kuttes. Og ser man bare på utgiftssiden, som Risa gjør, ser det unektelig dyrt ut. 700 milliarder kroner vil det «koste». Men i praksis er dette penger som i stor grad vil betales ut til de samme som vil finansiere den. Borgerlønn er ikke dyrt, det er omfordelende. Og det er en veldig kostnadseffektiv form for omfordeling.

Feilaktige eksempler
Risa viste til et eksempel der han og kona hans ved en beskatning på 50 prosent måtte tjent 720 000 kroner i året til sammen for å dekke sin egen borgerlønn. Det vil si at hver av dem må tjene 360 000 i året, men det inkluderer også borgerlønnen på 180 000. Altså sier Risa egentlig at man må tjene svimlende 180 000 kr i året fra lønnsarbeid for å dekke sin egen borgerlønn, på 180 000 kroner, som da går opp i opp i dette veldig forenklede scenarioet.

LES OGSÅ: Skål for velferdsstaten og menneskerettighetene

Vil gi redusert byråkrati
I det neste eksempelet Risa viser til, hvor man betaler for både sin egen borgerlønn og for en som ikke arbeider, altså tilsvarende et samfunn hvor halve befolkningen arbeider, sier han at et par må ha en årsinntekt på nesten halvannen million kroner i året, omtrent 750 000 per person. Men tar man borgerlønnen i betraktning, er den nødvendige inntekten fra lønnsarbeid bare 540 000, ved 50 prosent beskatning.

Men også dette gir et galt inntrykk av hva det faktisk koster. Bare 20 prosent av statens inntekter kommer fra inntekts- og formueskatt kombinert. Resten kommer fra moms, arbeidsgiver- og trygdeavgift og andre inntekter. I tillegg vil reduksjon av NAV-byråkratiet og samordning med andre velferdsytelser kunne gi besparinger på opptil 500 milliarder kroner (ifølge Stortingets utredningskontor, på oppdrag fra Venstre i 2012).

LES OGSÅ: Borgerlønn – en befriende utopi

Bare de rike taper
Selv med et noe økt skattenivå vil de fleste av oss faktisk tjene på innføring av en borgerlønn fordi vi må betale mindre i økt skatt enn vi faktisk får utbetalt i borgerlønn. Bare de rikeste vil få økt skatten så mye at de taper på det, men til gjengjeld kan vi utrydde fattigdom, redusere unødvendig byråkrati, og fjerne stigmatiseringen og den klientifiseringen man i dag møter, om man er så uheldig å bli avhengig av økonomisk hjelp fra det offentlige.

Borgerlønn er ikke dyrt. Vi har råd til både dette, og til samtidig å ivareta et velferdssystem som gir ikke-økonomisk hjelp. Men vi må se på hvor pengene går, ikke bare hvor de kommer fra.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.