Torsdag 18. februar holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årlige tale om rikets tilstand. Av en eller annen grunn har jeg hatt en barnslig tiltro til sentralbanksjefer, at deres analyser og vurderinger er til å stole på, noe vi kan forholde oss til. Så skjer det underlige at sentralbanksjefens hovedbudskap i 2016, er at oljealderen i Norsk industri ikke er over. Han har på en måte rett i det. Men vår tids største utfordring, nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn, det som kalles det grønne skiftet, nevnte han ikke med et ord.
LES OGSÅ hvorfor det er viktig å finne klimatiltak som betyr noe for arbeiderklassen: Med Handegård til seks grader oppvarming?
Folk flest har skjønt det. Fredag 19. februar, dagen etter sentralbanksjefen sin tale, var mellom 500 og 600 personer samlet på den årlige konferansen som Broen til Framtiden arrangerer. Broen til Framtiden er en klimaarena mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken. Det er en treenighet, en folkelig klimabevegelse, som ved hjelp av mobilisering og opplysning vil påvirke politikerne nedenfra.
Erna Solberg har skjønt det – Statsministeren holdt innledning på Broen til Framtiden-konferansen. Hun snakker forholdsvis varmt om det grønne skiftet, fra oljeindustri til fornybar industri, fra fossil energi til fornybar energi. Hun innser at vi må ha noe å leve av etter oljealderen, hun sier vi er på vei. Det har hun helt rett i. Både innenfor næringslivet, innenfor transportsektoren og i offentlig sektor skjer det mange steder en gradvis omlegging fra fossil energi til bruk av fornybar energi, til miljøvennlig drift og miljøvennlig produksjon.
Men statsministeren må våge å ta de politiske grep som må til, for at vi i Norge skal vi forholde oss til togradersmålet og overholde våre internasjonale klimaforpliktelser. Da må store deler av de norske oljereservene bli liggende. Jeg tror hun har skjønt det, men hun gjør ikke noe med det. Tvert imot, hun vil gi Oljeindustrien den letetillatelse de ber om i Barentshavet (23. konsesjonsrunde). Det er ikke et politisk klokt valg. Mange vil kalle det bortkastede penger. Disse milliarder av offentlige kroner kunne vært brukt på en framtidsrettet måte, til forskning og utvikling av fornybar energi, ny teknologi og nye arbeidsplasser. Konferansens hovedbudskap til Erna var derfor – «Vi trenger 100 000 nye grønne arbeidsplasser nå».
Erna Solberg må ville, hun må ta «en Høybråten», et politisk dristig, men framtidsrettet miljøvalg. Noen av de valg som må tas kan være upopulære, og de kan komme til å svi litt, men det må til.
Og – tidligere statsminister i Sverige, Olof Palme sa i sin tid: «Politikk er å ville».
«Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.» ( Inger Hagerup)
Innlegget ble først publisert hos Drammens Tidende.
Kan virkelig Norge ensidig og på egenhånd redusere sin gasseksport til EU-landene uten at EU-landene på forhånd har omstilt seg? Det finnes juridiske avtaler her. Og en ensidig stopping av norsk gasseksport til EU kan bli betraktet som å være en uvennlig handling på lik linje med en krigshandling. Konsekvensene for EU kan bli ganske alvorlige. Stopping av norsk gasseksport kan bli betraktet som å være en norsk handelsblokade rettet mot EU. Det må vel være slik at EU først må omstille sitt energiforbruk før Norge feks kan redusere sin gasseksport til EU?
Trodde ikke det fantes andre som hadde kjennskap til logikk og konsekvens her, og at vi har kontrakter. Men hva gjør ikke denne blekka, for å ‘redde planeten.’ En ny illusjon må skapes for å redde ‘skjeler’ eller ‘klima’, eller Planeten!