Tale til Klimamarsjen

Foto: Bureau of IIP

Dagen i dag handler ikke om klimaforhandlinger – dagen i dag handler om folk. Folk som gjør den forskjellen verden trenger.

Tale Hammerø Ellingvåg
About Tale Hammerø Ellingvåg (3 Articles)
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom hvor hun jobber med klima-, student-, og fiskeripolitikk. Ved siden av dette er hun også ansatt i Greenpeace Norge.

Talen ble framført under Klimamarsjen utenfor Stortinget søndag 21. september 2014

Flere og flere studenter landet over sett seg lei det å bli sett som oljeindustriens premiegriser. De ønsker universitetene tilbake til de samfunnskritiske institusjonene de historisk har vært, og tar derfor et oppgjør med den kolossale oljesponsingen som foregår. De kloke hodene skal gå til å løse klimakrisen og ikke forverre problemene og ingen skjønner dette bedre enn studenter.

Nær hele det norske folk er representert i allianser og fagforeninger, kirken og vanlige folk krever klimajobber som vil omstille verden i stedet for å kjøre den i grøfta. Tre av fire oljeingeniører sier de kan jobbe med miljøteknologiske løsninger. Oljetoppene sier de er bekymret for at den siste stillstanden og nedbemanninga i oljeindustrien skal skremme de unge vekk. Det har de all grunn til. TNS Gallups Klimabarometer 2014 viste at «klimaendringer» er en av de tingene som bekymrer nordmenn under 30 år mest. Det er ikke helt unaturlig om vi, ungdommen, tenker oss om både én og to ganger før vi går inn i en næring vi vet er avhengig av en feilet klimapolitikk for å opprettholdes.

Vi har lenge hatt det vi trenger av kunnskap for å løse klimakrisen og folk ønsker endring. Hvorfor står vi så her på nok en demonstrasjon?

Da man slet med ozonlaget gjorde politikerne noe lurt. De hørte på vitenskapen og folket og fulgte opp med handling. Selv med vitenskapen på plass og et forent folk med en klar prioriteringsliste, har politikerne av en eller annen grunn funnet ut at prat, markedsløsninger og ekstrakonferanser er vår tids løsninger. Det er her de 2500 markeringene verden over denne helga kommer inn. Vi kan ikke la Erna komme unna med at «det kan bli vanskelig å nå klimamålene» som hun uttalte denne uka. Våre folkevalgte kan ikke gå inn i den viktigste tiden i internasjonal klimapolitikk og være defensive!

For selv om klimaendringene er globale er de fleste løsningene mer eller mindre lokale. Der våre største klimasynder ligger er i oljeproduksjonen, den som sørger for klimagassutslipp på størrelse med Brasils eller Canadas. Det er her vi kan kutte så det monner, og det er dette Norge skylder verdens utsatte og unge. Skal Norge virkelig ha troverdighet og progressive posisjoner i klimapolitikken internasjonalt vil det ikke holde å snakke om kvoter og pris på karbon. Vi må ta tilbake kontrollen over ressursene våre, og gjøre noe med karbonen som aldri skal se nordlys eller midnattssol.

En som i sin tid sørget for at folk fikk kontroll over ressursene var Einar Gerhardsen. Det forrige århundrets solidaritetsprosjekt ga mannen en fremragende velferdsstat i skryteboka, og dette var noe han gjorde – ikke fordi det først og fremst var bedriftsøkonomisk lønnsomt eller fordi det sto på et dokument – nei, det var noe han gjorde fordi sunt bondevett tilsa at det måtte bli gjort.

Det samme bondevettet er det nå opp til oss å kreve at Erna også viser. Det 21 århundres største solidaritetsprosjekt – å stanse de verste klimaendringene – forutsetter at du og jeg bretter opp ermene og mobiliserer. Vi har i dag vært med på folkets klimamarsj, la oss nå gå foran i folkets klimakamp – vi trenger systemendringer, ikke klimaendringer.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

25 Comments on Tale til Klimamarsjen

  1. Tenk hvor flott det hadde vært om man kunne begynne å fokusere på reelle problemer, og hvordan man skal løse disse. Isteden brukes nå svært mye krefter og penger på imaginære “løsninger” som f.eks. karbonfangst.

    CO2 er ikke et problem for verken plantene, dyra eller menneskene på denne planeten. Det er ca. 0,04 prosent CO2 i lufta vi puster, og de forskerne som kan noe om klimaet, og som uttaler seg med basis i vitenskaplige studier (basert på reelle tall og ikke konstruerte datamodeller) forteller at CO2 har en neglisjerbar eller tilnærmet neglisjerbar effekt på klimaet.

    IPCC har i mange år benyttet seg av forskrudde datamodeller og temperaturkurver i sin agenda for å hause opp CO2 til et problem. De har også gitt inntrykk av at det blir mer uvær som følge av de påståtte endringene i klimaet. Det er også en påstand som IKKE erfarne forskere stiller seg bak. Og sånn kunne jeg fortsatt og plukket fra hverandre troverdigheten til IPCC.

    Bokanbefaling: The Delinquent Teenager Who Was Mistaken for the World’s Top Climate Expert

    Boken er også å få på norsk her: Klimarealistene

    Eventyret om Klimahysteriet fra Al Gore er plukket i fra hverandre her:
    35 Inconvenient Truths

    Hvorfor ikke heller bruke krefter og penger på å løse reelle problemer, som f.eks.:
    – Få ned forbruket.
    – Få ned bruken av giftige kjemikalier i landbruket.
    – Få ned utslipp av plast i naturen.
    – Få en bedre økonomisk modell for nasjoner. Mange nasjoner låner seg i dag til fant bl.a. fordi de tar opp lån i banker – lån de må betale renter på. Dette til tross for at samme nasjoner kunne ha trykket pengene selv, og så lånt pengene rentefritt ut til ulike nasjonale prosjekter som bygging av vei, skoler, sykehus, infrastruktur for vann og strøm osv. osv. Mer om dette her: Med nytt syn på økonomien

    – Reversere den uheldige utviklingen med stadig mer kommersialisering av ressurser og tjenester som burde ha vært allemannseie (strømmen, fisken, søppel, tog mfl.). I flere år nå har myndighetene lagt til rette for kommersialisering av drikkevann og infrastruktur for drikkevann. Høyre og Erna Solberg klarte til og med det kunststykket å endre definisjonen av selvkost. Dette det “kunststykket” er det nå mulig å ta ut utbytte innenfor selvkost. Selvkost er mao. ikke lenger selvkost. Det skjer uten behandling i Stortinget og de aller færreste politikere og innbyggere aner hva som skjer. Mer om dette her (artikkel og foredrag (video) – også tilgjengelig som MP3):
    Går drikkevannet samme vei som strømmen

    • Kjersti Hansen Okolo // at // Reply

      Isen smelter, og havet stiger. Er det ikke reelle problemer ?
      Selv om det bare er en bagatell i den store sammenheng, at isbjørnene sulter ihjel, fordi de ikke kan jakte, på is som ikke er der
      Jeg forstår ikke denne trangen til å bagatellisere den kjempeutfordring som klimaendringene er. Jeg tenker sånn, at hvis det visr seg å være feil, så skjer det ingenting. Hvis vi følger de som ikke tror på trusselen, og de tar feil, så er katastrofen et faktum.

      http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/landet-mitt-forsvinner/a/23299527/

      http://jyllands-posten.dk/international/ECE6016409/groenland-smelter-og-det-bliver-kun-vaerre/

      • Gerten // at // Reply

        Ikke lett å bli klok ut fra lesing av nyheter, i fjor, her er fra i år:
        http://jyllands-posten.dk/international/ECE7003461/global-opvarmning-eller-ej-isen-vokser

        Gerhard Johan Prøsch

        • Øivind Bergh // at // Reply

          Slike nyheter har ingen verdi. Endringer fra ett år til et annet sier ingen ting om de langsiktige endringene. Vi må forvente kaldere år innimellom, vi må også forvente store år-til-år-variasjoner. Det roller ikke ved konklusjonene fra FNs klimapanel, selv om “klimaskeptikerne” prøver å koke suppe av det.

          • Gerten // at //

            Ja denne her.

            Du tok poenget mitt. Innlegget fra 26. sept ? 2013 har liten verdi.

            Tror det er bedre om vi tar debatten i et annet forum.
            Hvorfor ikke “Vi som bryr oss om Klassekampen?”
            Vennlig hilsen

            Gerhard

        • Kjersti Hansen Okolo // at // Reply

          Dette står det i artikkelen du posta : »Isens volumen svinger op og ned og er vokset de seneste to år ifølge
          beregninger fra Washington University i USA. Men selv om der nu er
          blevet lidt mere is de seneste to år, er der ikke noget, der tyder på,
          at det vil påvirke den lange trend, at der generelt bliver mindre is i
          Arktis,« mener Rasmus Tonboe.

    • Stian Øigård // at // Reply

      Veldig flott tale.

      Tenk hvor flott det hadde vært om man fokuserte på reelle klimaproblemer og ikke tull som chemtrails og geoengineering.

      • Interessant at du nevner Geoengineering. Myndighetene ser også ut til å være opptatt av det, og utelukker ikke å spraye partikler i atmosfæren for å hindre solinnstråling. Men hvor smart er nå det, siden “klimahysteriet” er tuftet på en rekke illusjoner, og når mange av disse partiklene som er tenkt benyttet for å hindre solinnstråling, slett ikke er bra verken for helsa eller miljøet?

        Globale miljøutfordringer – norsk politikk – 10.5 Siste-utvei-teknologier

        • Stian Øigård // at // Reply

          Hva vet du om det?

        • Per Ivar Lindgaard // at // Reply

          Du viser til NOU 2009:16, Kap 10.5. Har du lest den? Sitat fra siste del:

          “Geoengineering og direct air capture innebærer stor usikkerhet med hensyn til kostnader, miljømessige bivirkninger og gjennomførbarhet i stor skala. Slike tiltak bør derfor ikke framstilles som et alternativ til tiltak for reduksjon av klimagassutslipp, men heller betraktes som mulige framtidige alternativer hvis tiltak for å redusere klimagassutslipp viser seg vanskelige å gjennomføre samtidig som uheldige klimaendringer opptrer.”

          Dette er altså “science fiction” og ikke noe myndighetene ser på som en reel løsning på klimakrisen. Men du er kanskje fra den gjengen som går å kikker på kondensstripene på himmelen. Vel, nå på høsten er dem lett å få øye på. Bare ikke få kink i nakken.

          • Gerten // at //

            Er enig i at det er “science fiction” for uheldige klimaendringer blir det lenge til at noen (ikke vi) vil oppleve.
            Gerhard Johan Prøsch

          • Øivind Bergh // at //

            1. Hva vet du om det? “Lenge” er et relativt begrep, og IPCC opererer med en tidsskala som er interessant for den generasjonen Ellingvåg tilhører.
            2. Forskning på geoengineering er puslete i omfang, og foregår i full åpenhet. Det er tragisk at konspirasjonsteoretikere sporer av alle fornuftige debatter om klima ved å antyde at det foregår store ting i det skjulte. Det gjør det ikke.

          • Gerten // at //

            1. Hvis det ikke er lenge til, er det heller ikke sf.
            2. Hæh? Hva argumenterer du mot her? Ad hominem-argument. Avvises.

            Tillegg, kan være ok å debattere, men best med reelle argumenter.

            Gerhard

          • Guest // at //

            Jeg har ikke beskyldt deg for å være konspirasjonsteoretiker, og mine argumenter var ikke rettet mot deg.

          • Kink i nakken er slett ikke bra. En måte å unngå kink i nakke på er å se rett frem – f.eks. på dette interessante foredraget:
            Kristen Meghan, Geoengineering Whistleblower speaks at the Save LI Forum HD

            Flere dokumentarer og interessant informasjon her:
            https://www.facebook.com/photo.php?fbid=412658132105960&set=a.319932791378495.73119.100000853312097&type=1&permPage=1

            Science fiction liksom!

    • Lena Solli Sal // at // Reply

      Er det ikke på høy tid at vi tar klimautfordringene på alvor?

      Og hvorfor kjører du på med påstander som for lengst er tilbakevist? For eksempel denne Dr. Don Easterbrook sin bok… Les hvor dan den plukkes i fra hverandre her: http://climatephysics.com/dr-don-easterbrook-on-climate-change-to-washington-state-senate/

      • Gerten // at // Reply

        Jeg håper du har lest gjennom linken du henviste til.
        Kan du gjengi en påstand fra Easterbrook som er feil, eller at han løy om slik det påstås i teksten? Hvorfor skal en tro den ene part bare ut fra påstander?

        Gerhard Johan Prøsch

        • Øivind Bergh // at // Reply

          Her får du en lengre gjennomgang av Easterbrooks feil http://blog.hotwhopper.com/2013/10/hotwhopper-fodder-denier-don.html

          Nå er ikke partene likegyldige. Easterbrook er ikke representativ for klimaforskere – han er geolog og ikke geofysiker. Det er ingen grunn til å gi det lille antallet forskere som er “klimaskeptikere” samme oppmerksomhet som IPCC, rett og slett fordi IPCC er representativ for konsensus blant klimaforskere. IPCC har også tatt opp i seg seriøse kritikere av tidligere rapporter, blant annet er naturlige klimasvingninger, og endringer i solaktivitet hensyntatt.

          • Gerten // at //

            Her spurte jeg om noe konkret.
            Har du noe konkret som Don blir kritisert for?
            Ellers har vi sikkert forskjellig oppfatning av konsensus og klimapanelet osv. Det kan vi ta ved anledning.
            Var det noe mer?

    • Lena Solli Sal // at // Reply

      Og, jeg har jobbet i vannbransjen (med drikkevann) i nesten seks år og det har aldri vært snakk om noe kommersialisering av drikkevannet.

    • Per Ivar Lindgaard // at // Reply

      Det er en stor sammenheng mellom temperatur og CO2 som de aller fleste klimaforskere er enige om. Høyere temperaturer kan definitivt føre til mer CO2 i atmosfæren i form av tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet.

      I de siste 800 000 tusen år har vi hatt perioder med istid og mellomistider hvor en mellomistid eller en istid har vart i ca 100 000 år hver. Istider er forbundet med kalde globale temperaturer og lave konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren (200 ppm), mens i mellomistidene var jorda relativt varm og med høyere konsentrasjoner av CO2 (280 ppm). Det er variasjoner i solinnstråling som er den viktige årsaken til at jorda går fra en kald til en varmere periode og tilbake til kald igjen.

      Solen påvirker klimaet i såkalte Milankovitch sykluser som er 3 typer variasjoner i jordens bane om solen, som kan resultere i endringer av det globale klima. De tre typer variasjoner opptrer i sykler hvor den korteste varer i ca 20.000 år, og den lengste i 100.000 år. Denne variasjonene påvirker mengden av solenergi som kommer til jordens overflate som bestemmer fordelingen av varme og energi på de forskjellige breddegrader over tid.

      Klimaendringer som følge av endringer i jordens bane sammenfaller med disse variasjonene for 800 000 år siden som du spør om. Faktisk er Milankovitch-teorien brukt til å forklare klimaendringer de siste 2 millioner år. Når temperaturen på jorda stiger pga endret solinnstråling så skjer det også andre endringer i klima som kalles tilbakekoblingsmekanismer (for eksempel tining av permafrost (som fører til utslipp av bl.a. CO2 og metan) eller økt utånding av CO2 fra havet). Temperaturen økte først, deretter økte CO2’en. Men når CO2-konsentrasjonen først har begynt å øke kan denne være en viktig faktor for at mellomistidene varer så lenge som de gjør på grunn av økt drivhuseffekt.

      I dag har vi en annen situasjon. Nå har jorden vært i en mellomistid de siste 10 000 år, og ifølge de antarkiske målingene burde vi hatt et CO2-nivå på rundt 280 ppm, og det hadde vi i førindustriell tid rundt år 1750. I fjor

      (2008) var konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren 380 ppm (en økning på 36% på kun 250 år). Pågrunn av utslipp av CO2 fra industri og transport har menneskene laget en ny stor kilde til CO2 i atmosfæren som veldig sakte tas opp i det naturlig karbonkretsløpet i klimasystemet, derfor er høye konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren i dag en pådriver for høye globale temperaturer på grunn av økt drivhuseffekt. Nå er situasjonen slik at CO2’en øker først, deretter øker temperaturen.

      For å forstå CO2 og temperatur er det viktig å vite hvilke tidsperioder vi ser på og spesielt se hvor raskt endringene skjer. Menneskeskapte utslipp av CO2 fører til en mye raskere økning av CO2 i atmosfæren enn det vi kan finne i noen antarktiske data.

      Kilde: http://www.cicero.uio.no/sporsmal/detail.aspx?faqid=197

      • Gerten // at // Reply

        “Høyere temperaturer kan definitivt føre til mer CO2 i atmosfæren i form av tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet”. Sitat i øverste avsnitt viser at forfatter ikke er klimaforsker selv om hun har jobbet som det. Har sjekket på Linkeln. Maria Kvalvåg kan nesten alt. Det forteller sitt.
        Sitatet viser at hun har misforstått tilbakekoblingsmekanismer. Det de er redde for med høyere temperaturer er mer vanndamp. Riktignok gir høyere temperatur i havet mer CO2, men bidrag på temperatur blir minimalt.

        Gerhard Johan Prøsch

        • Øivind Bergh // at // Reply

          Ikke helt korrekt. Høyere temperaturer kan også føre til frigjøring av metan som i dag er lagret i permafrost. Det er en tilbakekobling som kan aksellerere klimaendringene.

          • Gerten // at //

            Overser du feilen ved at høyere temperaturer fører til mer CO2?
            Virker som du er mest ivrig i å irettesette.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*