Tale til Klimamarsjen

Foto: Bureau of IIP

Dagen i dag handler ikke om klimaforhandlinger – dagen i dag handler om folk. Folk som gjør den forskjellen verden trenger.

Tale Hammerø Ellingvåg
Om Tale Hammerø Ellingvåg (3 artikler)
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom hvor hun jobber med klima-, student-, og fiskeripolitikk. Ved siden av dette er hun også ansatt i Greenpeace Norge.

Talen ble framført under Klimamarsjen utenfor Stortinget søndag 21. september 2014

Flere og flere studenter landet over sett seg lei det å bli sett som oljeindustriens premiegriser. De ønsker universitetene tilbake til de samfunnskritiske institusjonene de historisk har vært, og tar derfor et oppgjør med den kolossale oljesponsingen som foregår. De kloke hodene skal gå til å løse klimakrisen og ikke forverre problemene og ingen skjønner dette bedre enn studenter.

Nær hele det norske folk er representert i allianser og fagforeninger, kirken og vanlige folk krever klimajobber som vil omstille verden i stedet for å kjøre den i grøfta. Tre av fire oljeingeniører sier de kan jobbe med miljøteknologiske løsninger. Oljetoppene sier de er bekymret for at den siste stillstanden og nedbemanninga i oljeindustrien skal skremme de unge vekk. Det har de all grunn til. TNS Gallups Klimabarometer 2014 viste at «klimaendringer» er en av de tingene som bekymrer nordmenn under 30 år mest. Det er ikke helt unaturlig om vi, ungdommen, tenker oss om både én og to ganger før vi går inn i en næring vi vet er avhengig av en feilet klimapolitikk for å opprettholdes.

Vi har lenge hatt det vi trenger av kunnskap for å løse klimakrisen og folk ønsker endring. Hvorfor står vi så her på nok en demonstrasjon?

Da man slet med ozonlaget gjorde politikerne noe lurt. De hørte på vitenskapen og folket og fulgte opp med handling. Selv med vitenskapen på plass og et forent folk med en klar prioriteringsliste, har politikerne av en eller annen grunn funnet ut at prat, markedsløsninger og ekstrakonferanser er vår tids løsninger. Det er her de 2500 markeringene verden over denne helga kommer inn. Vi kan ikke la Erna komme unna med at «det kan bli vanskelig å nå klimamålene» som hun uttalte denne uka. Våre folkevalgte kan ikke gå inn i den viktigste tiden i internasjonal klimapolitikk og være defensive!

For selv om klimaendringene er globale er de fleste løsningene mer eller mindre lokale. Der våre største klimasynder ligger er i oljeproduksjonen, den som sørger for klimagassutslipp på størrelse med Brasils eller Canadas. Det er her vi kan kutte så det monner, og det er dette Norge skylder verdens utsatte og unge. Skal Norge virkelig ha troverdighet og progressive posisjoner i klimapolitikken internasjonalt vil det ikke holde å snakke om kvoter og pris på karbon. Vi må ta tilbake kontrollen over ressursene våre, og gjøre noe med karbonen som aldri skal se nordlys eller midnattssol.

En som i sin tid sørget for at folk fikk kontroll over ressursene var Einar Gerhardsen. Det forrige århundrets solidaritetsprosjekt ga mannen en fremragende velferdsstat i skryteboka, og dette var noe han gjorde – ikke fordi det først og fremst var bedriftsøkonomisk lønnsomt eller fordi det sto på et dokument – nei, det var noe han gjorde fordi sunt bondevett tilsa at det måtte bli gjort.

Det samme bondevettet er det nå opp til oss å kreve at Erna også viser. Det 21 århundres største solidaritetsprosjekt – å stanse de verste klimaendringene – forutsetter at du og jeg bretter opp ermene og mobiliserer. Vi har i dag vært med på folkets klimamarsj, la oss nå gå foran i folkets klimakamp – vi trenger systemendringer, ikke klimaendringer.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.