Nyhetsbildet er preget av to mobbesaker. Den planlagte ankesaken i Malvik, som heldigvis ble trukket, og det tragiske dødsfallet til den 13 år gamle jenta fra Bærum. Mobbing ødelegger liv, og tar liv.
Jeg har ikke unger selv, men kan bidra med min oppfordring likevel. Dere foreldre har et stort ansvar, ikke bare skolen og lærerne:
En rødhåret skitunge
Bakgrunn: En rødhåret skitunge bedrev mobbing av klassekamerat.
Tiltak 1: Lærerinne sender melding hjem til opphav av skitunge og ber om at det sørges for at det ikke gjentar seg.
Tiltak 2: Far, bonden, spør skitunge om dette er måten å oppføre seg på, og om ikke skitunge skjemmes av seg sjøl og hva skitunge synes om det faktum at hun har skjemt ut hele slekta. Skitunge spikres verbalt fast i veggen.
Tiltak 3: Besteforeldre tas med på råd. Bestefar minner om høflige bønder som i minst 25 slektsledd bakover oppførte seg som folk. Bestemor forteller at bønder har blitt mobba i minst 200 år, så en bondedatter burde vite bedre. Bestemor spør skitunge om hun har hørt og forstått, selv om hun mistenker at ørene til skitunge bare er til pynt.
Tiltak 4: Ingen middag på bordet til skitunge, straffevakt i fjøset og inndragelse av kruttlappistol. Besteforeldre byr verken på vafler eller sjokolade dagen etter, for nå er det tid for å tenke seg om og skjemmes.
Tiltak 5: Far melder tilbake til skolen at oppgaven er forstått og utført, og vil bli gjentatt ved behov.
Resultat: Skitunge gjentar ikke ugjerningen, selv om hun er for liten til å riktig forstå fullt ut hvorfor ikke.
LES OGSÅ: Mange barn føler ikke skolen tar dem på alvor når de rapporterer om mobbing
Alle går med en mobber i seg
Skitungen, det var meg. Hvorfor ble ikke jeg mobbet? Jeg var absolutt i målgruppen, der jeg hadde mine ”svakheter”. Jeg har rødt hår. I en periode hadde jeg også briller, og jeg er av bondefamilie. Det skulle være nok å ta tak i.
Men på samme måte som jeg ble oppfordret til høflighet og omtanke for mine med-elever, ble jeg også instruert i hvordan jeg skulle beskytte meg selv. Jeg ble bedt om å ta igjen om noen prøvde seg, rette meg opp i ryggen, svare for meg og aldri ta i mot dritt.
Jeg ble utstyrt med våpen fra jeg gikk i barnehagen, lærte meg å blåse meg opp, men hadde nok også en god porsjon flaks. Min far var bevisst at barn kunne være grusomme.
For jeg måtte huske at jeg ikke var dårligere enn andre, og det var ingenting galt med meg. Men jeg var heller ikke bedre.
Du er ikke foreldre til en prins eller prinsesse, men en potensiell plageånd og en mobber, for vi alle har det i oss.
LES OGSÅ: Om skolen der nesten alle lærerne sluttet
Det du sier er at om det ikke får konsekvenser for den som mobber (bare det å si, «duuuh, skjerp deg!», er en konsekvens for mobberen, med andre ord, det å sette grense) så vil det ikke være noe som stanser mobberen fra å mobbe. Ingen indre kompasser, ingen medfølelse, ingen empati.
Jeg må si jeg synes det er trist om det faktisk er slik verden fungerer. Mennesket har da også det gode i seg.
Og for ordens skyld, ja, jeg vet, jeg er naiv.
Ja, trist er det. Mobbing er enda tristere.
Nå er det en gang slik at i en skolegård er det spist eller ikke bli spist. Barn mobber ikke for at de er onde, men for en mengde forskjellige grunner. I mitt tilfelle var det for å tøffe meg.
Mennesket er både godt og ondt. Å ikke være obs på og vedkjenne barns «onde» sider kan være fatalt.
Nei, ja, det var kanskje dumt uttrykt av meg. Men barn som ikke får kjærlighet lærer seg jo å søke «kjærlighet» på helt andre måter. Som det å bli sett opp til, bli beundret, oppfattet som tøff, osv.
Hva legger du i god og ond? (Bare så du vet, jeg spør ikke for å hakke på deg eller «ta» deg i noe, jeg spør fordi jeg lurer)
Jeg bruker ikke begrepene god og ond i noen særlig grad i språket mitt (annet enn her der du tok det opp først). For det bli for enkelt, og de fleste handlinger har sin forklaring. Stort sett.
Men uansett, mobbing er der, og skjer hele tiden.
Takk for kommentarer. Jeg er ingen nett-debattant, så jeg avslutter her.
Nei, men du brukte det nå for å poengtere at «barn mobber ikke for at de er onde». Jeg brukte ikke uttrykket «ond», kun «god». Med «god» mener jeg kjærlighet. Å være ond er rett og slett å handle uten kjærlighet. Å være god er å gjøre noe av kjærlighet.
(Velkommen til å ha prøvd ut noe nytt! 🙂 )