Situasjonen i norsk landbruk er kritisk. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer, slik at sjølforsyningsgraden er under 40 prosent. Jordbruket gir færre hender i arbeid.
Driftsøkonomien i sektoren er i ubalanse. Gjeld og kostnader vokser. Produktivitetsveksten er sterk, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt.
Les også: krise og nyliberalisme i indisk jordbruk.
Forstå problemer
Matproduksjonen løsrives både fra ressursgrunnlag og driftsøkonomi. I tillegg er denne utviklingen i åpen strid med de politiske formålene med jordbruket.
Før vi kommer med løsninger, må vi forstå problemene. Veien videre krever en mest mulig korrekt analyse av dagens situasjon.
Det er derfor avgjørende at vi så raskt som mulig erkjenner at det er krise i næringa. Slik sektoren i dag forvaltes, kan ikke på sikt ivareta samfunnsoppdraget vi har på vegne av fellesskapet: Å dyrke jorda slik at vi skaffer nok mat og trygg mat til Norges befolkning i et evighetsperspektiv.
Skal det i fremtida være noe behov for et norsk jordbruk, så må kursen endres. Kraftig. Oppgaven er formidabel, krevende og kontroversiell.
På grunnlag av dette så foreslo Stjørdal bonde- og småbrukarlag, der undertegnede er leder, på siste landsmøte at Norsk bonde- og småbrukarlag skal starte aksjonen «Ny landbrukspolitikk». Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Les også: Pengedryss fra staten er feil medisin for landbruket.
Aksjonen har tre hovedoppgaver:
- Bidra til en full gjennomgang av dagens jordbruksavtalesystem (drivkrefter, virkemidler, premisser og tallmateriale)
- Bidra til å klarlegge ansvarsforholdet mellom Stortinget og jordbruksavtalesystemet i jordbrukspolitikken
- Komme med forslag til en ny landbrukspolitikk
Landbruket må invitere krefter utenfor jordbruket til en breiere allianse rundt dette arbeidet (Fagforeninger, Natur og Ungdom, Sanitetskvinnelag, reiselivsbedrifter, utmarksorganisasjoner, turlag, forbrukerorganisasjoner, mat-helse osv).
Det må gjøres et grundig og omfattende arbeid der alle steiner må snus, noen egg må knuses, og trolig må noen hellige kyr også slaktes. Vi håper og tror at et samlet landbruk ser behovet for en slik aksjon. Tiden er inne for en ny landbrukspolitikk!
Kom igjen med mer nydyrking og full stopp med nedbygging av eksisterende matjord. Gjenopprette det norske myrselskap m.m.
Artikkelen er verken fullstendig eller radikal. Hva er grunnen for at sektoren er i gjeld, hva er løsningen for situasjonen? En ny landbrukspolitikk? Ja vel, hva med den? Hva skal dennee innebære, hvorfor og hvordan skal (ikke-eksisterende) forslagene anvendes? Treger kanskje mye mer tenkning og diskusjon, før man skriver en tom artikel uten argumenter eller forslag.
grunnen til at sektoren er i dyp gjeld er monopolet grosistene har og at de også eier butikkene samt egne merkevarer som er importert fra lavkostland og holder en lavere kvalitet som derved kan selges billigere enn hva norske bønder kan, derved må norske bønder kjøpe nye og større anlegg og maskiner. At forbrukere vi ha billigere varer er naturlig og det utnyttes til det fulle av handelstanden, for slik kan de lure forbrukeren til å legge press på jordbruket…en flott mekanikk. taperen er folk flest men desverre evner de ferreste av oss å se dette