La Deichman være herre i eget hus

Det diskuteres friskt om Nye Deichmanske bibliotek for tiden. Utfordrende grunnforhold og mangelfull økonomistyring bidro til at byrådet hadde behov for en time-out. Etter en gjennomgang av prosjektet kom de med to viktige konklusjoner.

1. Nye Deichman skal bygges i Bjørvika som planlagt.
2. Deler av arealet må av økonomiske grunner leies ut.

Det har vært mye diskusjon rundt areal og størrelse, men for lite refleksjon rundt konsekvensene dette vil få for biblioteket. At utbyggingen fortsetter er vi veldig glade for. En omdisponering av areal er derimot problematisk, og spesielt om viktige forutsetninger ikke innfris.

Tynt grunnlag
Byrådet ønsker nå en fullmakt til å kunne leie ut inntil 40 prosent av arealet i det nye biblioteket. Dokumentgrunnlaget fra Kultur- og idrettsbygg (KID) er tynt og utført på svært kort tid.  Det har i liten grad involvert den bibliotekfaglige kompetansen og den tar alt for lite hensyn til den tiltenkte bruken av bygget. Den siste rapporten skisserer tre alternativer for arealdisponering med fokus på økt inntjening, der biblioteket mister enten 40 prosent (alternativ 1), 70 prosent (alternativ 2) eller 30 prosent (alternativ 3) av planlagt areal. Byrådet har landet på at 40 prosent skal leies ut.  At denne prosenten er problematisk høy er en ting. Like viktig er hvilke deler av bygget som leies ut og hvordan denne utleien styres. Bystyret bør bidra til at dette tas hensyn til når de behandler saken på onsdag.

Gjennomtenkt byggeprosjekt
Her er det snakk om en torpedering av et vel gjennomtenkt byggeprosjekt. Oslo kommune leter med lys og lykte etter innsparinger i trange budsjett. Det har vi forståelse for. Men etter tiår på tiår med ørkenvandring, og seks års planlegging, var det siste vi forventet at et rødgrønt byråd skulle stikke kjepper i hjula for nytt hovedbibliotek.

Uavhengig av størrelse på utleiedelen og hvilket alternativ som velges vil konsekvensene være store for både brukere og ansatte ved biblioteket.

For mindre enn ett år siden ble det gjort vurderinger av utleie av areal og andre kostnadsreduserende tiltak. Konklusjonen fra det forrige byrådet var at økt kommersiell utnyttelse var lite hensiktsmessig uten at det skulle gå utover prosjektets idé og bibliotekets kjerneoppgaver. Dessuten vil det kreve betydelige ombygginger. Bygget er utformet for å ivareta bibliotekfunksjoner, og ikke egnet for kommersiell utnyttelse.

Fullmakt på utleie av inntil 40 % av arealet er en særdeles dårlig ide, og argumentasjonen er den samme den gang som nå. Arkitekttegningene viser et åpent og helhetlig bibliotekbygg. Å skille ut deler av areal til utleie er ikke enkelt. Når Lippestad påstår at “ikke en påle” skal røres, så er dette ikke mulig med tanke på byggets arkitektoniske utforming.

Dessuten, og det viktigste, så må ikke byrådet glemme hensikten med investeringen. Som landets best besøkte kulturtilbud i Europas raskest voksende hovedstad trenger Deichman noe helt annet og mer tilgjengelig enn dagens hovedbibliotek på Hammersborg.

Berører publikum direkte
Bibliotek er mer enn bygg og lokalisering. Biblioteket bør defineres ut ifra dets innhold. Personalressurser, samling, brukere og utstyr er alle viktige forutsetninger for å skape verdens beste bibliotek. Når ambisjonsnivået og arealbruken reduseres vil dette gå på bekostning av kapasiteten og berøre publikum direkte. Mindre plass vil fremtvinge gammeldagse løsninger og minske byggets publikumskapasitet. Biblioteksjefen har sagt at bibliotek handler om mennesker, og redusert areal vil nettopp gå på bekostning av menneskene som bruker biblioteket.

Det er grunn til å minne om at dagens hovedbibliotek på Hammersborg har et areal tilsvarende alternativ 1 i rapporten fra KID. Med 40 % utleie er man altså like langt. Den estimerte økning i besøk – fra 300 000 til 2.3 millioner årlige besøk – vil dermed gi publikum og ansatte en kraftig reduksjon i areal.

Kutt i areal og volum vil også få konsekvenser for mediekapasiteten, som allerede er langt lavere enn målet som var satt for prosjektet. Store deler av samlingen må kasseres, publikum vil oppleve et skrinnere tilbud og personalet vil få vanskeligere arbeidsforhold.

Utleie må nødvendigvis føre til en omprosjektering av bygget. Dette er utfordrende og kostbart. Endring av premissene vil påvirke den omfattende arbeidsinnsatsen som allerede er lagt ned i prosjektet. Byggets løsninger er utviklet gjennom en detaljert planlegging over en seks års periode. Innholdet er programmert og planlagt i forhold til bibliotekloven og bibliotekplanen for Oslo.

Byrådet ser ut til å ha blitt skremt av at byggekostnadene har vokst på grunn av vanskelige grunnforhold og forrige byråds dårlig prosjektstyring. Men det må ikke hindre dem i å gjøre de riktige langsiktige valgene. Tall fra Oslo kommunes egen kulturetat viser at de rene årlige driftsutgiftene for hovedbiblioteket vil øke med kun 27 millioner kroner. Med den forventede økning i besøkstall vil kostnad pr besøk synke fra dagens 200 kroner på Hammersborg til 30 kroner i Bjørvika. I tillegg til årlige driftskostnader kommer kapitalkostnader på grovt regnet 100 mill. kr. årlig for å betale ned investeringen.

Et viktig offentlig rom
Det er altså svært driftseffektivt å la biblioteket fylle nybygget i Bjørvika. Det er også smart å la all den bibliotekfaglige planleggingen bli realisert fullt ut. Oppmerksomheten de siste ukene har skapt enda større forventninger til Nye Deichman blant byens innbyggere. Byen vil få et flott og viktig offentlig rom for kunnskap og kultur, der høy og lav, rik og fattig, alle slags troende og ikke-troende, ung og gammel, smaker på kunnskapsallmenningen, side om side og etter eget forgodtbefinnende. Hvor ellers i byen integreres folk på en sånn måte?

Bystyret bør overlate til Oslos biblioteksjef å finne de riktige måtene å leie ut deler av lokalet på, ved å gi henne en inntjeningsramme å styre etter. Så kan biblioteket drive bibliotektjenestene i dynamisk samspill med andre aktører. Å atskille deler av et åpent og flott bibliotekbygg med lettvegger eller andre billige løsninger bør skrinlegges en gang for alle.

Teksten er opprinnelig publisert på Bibliotekarforbundets nettsider.