Solen stod høyt på himmelen på festivalområdet i Kåfjord i Troms som begynte å fylles med festivaldeltakere, salgsboder med forskjellig brukskunst og telt fra ulike nomadiske urfolk fra Arktis. Årets Riddu Riđđu var igang, og i tilegg til konserter, teater, kunst, og kurs i joik, språk og håndtverk, stod ulike seminarer på årets program. Foran en fullsatt sal på årets Nordlysseminar i biblioteket til Senter for Nordlige Folk, var visepresident i det svenske Sametinget, Josefina Skerk, kjendisstylist og samfunnsdebattant Erlend Elias Bragstad, og Sametingsråd for det norske Sametinget, Henrik Olsen, samlet i panelet for å samtale om det å være queer same.
Queering Sápmi
Seminaret tok utgangspunkt i prosjektet Queering Sápmi, som for tre år siden ble satt i gang av de to svenske queer-aktivistene Sara Lindquist og Elfrida Bergman. Det resulterte blant annet i boken ”Queering Sápmi. Samiske fortellinger utenfor normen” som inneholder tekster på syv språk, og en utstilling. Prosjektet ønsket å løfte viktige spørsmål som: Hvordan oppleves det å være skeiv same, og hvordan er det å være en minoritet innenfor en minoritet? Prosjektet ble avsluttet i februar 2015 og har i løpet av disse tre årene gått gjennom en dekoloniseringsprosess. Nå er det samiske ungdomsorganisasjoner i Norge og Sverige som skal føre arbeidet videre. Det har også blitt opprettet en helt ny organisasjon for skeive samer som heter Queer Sámit.
Sørsamiske Josefina Skerk har vært en av pådriverne av prosjektet på svensk side av grensen. Hun forteller at i hennes bygd var det nesten vanskeligere å stå frem som samisk enn som queer. ”Det var enklere å komme hjem med en kvinne enn med en kofte, noe som er et resultat av assmimileringsprosessen”. Samtidig skulle det bli enklere å møte andre engasjerte og inspirerende samiske, og etablere samiske nettverk, mens det var værre å finne andre lesbiske eller biseksuelle å omgås med.
”Prosjektet ble enormt viktig for meg. Det gav meg et nettverk med andre som deler mine erfaringer. Kontakt, støtte og vennskap ble viktig”. Hun forteller om hvordan samer må konfrontere fordommer og kunnskapsmangel, og at man som Queer samtidig møter fordommene knyttet til kjønnsidentitet. Fordommene kommer både fra storsamfunnet og fra de nærere samiske miljøene. Styrken og samholdet som ligger i den samiske identiteten blir utfordret ved at man selv blir en minoritet. Spesielt i samiske miljøer hvor læstadianer-religion står sterkt. Her blir det vanskelig å snakke om både sex og homofili. Skam står sentralt.
Riddu Riđđus styreleder, sametingsrepresentant (NSR) og lærer, Christina Henriksen fortalte etter debatten om foreldre fra disse miljøene som holder sine barn hjemme fra skolen når homofili står på timeplanen.” Dette betyr at du ofte ikke kan føle deg trygg verken i storsamfunnet eller i det samiske samfunnet”, uttrykte hun.
LES OGSÅ: Boikott debatten med Hege Storhaug og Christian Tybring Gjedde
Selvmord øker blant arktiske urfolk
Selvmordsraten blant ungdom er økende blant mange av de arktiske urfolkene. Det gjelder også for samer. En undersøkelse viste at 1 av 3 ungdommer tilknyttet reindriftsmiljøet i Sverige har hatt selvmordtanker. Samiske unge som opplever ensomhet knyttet til sin seksuelle identitet kan være enda sterkere utsatt.
”Samiske familier er gjerne veldig knytta sammen. De er mye sammen, deler mat, reiser på vidda, og er dermed veldig sammensveisa. Om man kommer frem som homofil og blir støtt ut, så blir fallhøyden stor. Du blir stående alene. Mange samiske ungdommer har dratt til byene, og man forsøker alene å finne ut av ens seksuelle identitet, sier kjendisstylist Erlend Elias Bragstad, som selv er fra Tysfjord men som nå er bosatt i Oslo.
”For mange blir møtet med storbyen også et tap av en samisk identitet, som har vært med en hele livet. Det blir sårt å miste denne samiske følelsen. Da kan selvmord bli en lett, men trist utvei. Mange havner også på skråplanet”, forteller Bragstad.
Utfordrer samiske identitetskategorier
I det å være både queer og same ligger en potensiell berikelse av både samisk og queer identitet. Selv om unge samiske homoseksuelle og transeksuelle kan finne støtte i LHBTI-miljøet, kan ens samiske identitet lett bli utvisket der. For Queering Sápmi prosjektet har det derfor vært viktig å styrke begge minoritetsidentitetene, samt utfordre og formidle kunnskap om samisk kultur til de etablerte queer-miljøene.
Queerteori går langt i å fronte individuelle verdier, og utfordre eller dekonstruere identitetskategorier. Men de samiske ungdommene kommer fra samfunn hvor kollektive kategorier står sterkt, noe som er positive og styrkende verdier for dem. ”Helt plutselig har vi muligheten til å ta plass som samiske i queer-bevegelsen. Dette gir rom for å diskutere, koble til våre tradisjoner, samt hente frem spennende aspekter fra eldre samisk kultur og religion”, sier Josefina Skerk.
Samtidig utfordrer Queering Sapmi samiske identitetskategorier. ”Den samiske identiteten, et viktig premiss for rettighetskampene, har kanskje bidratt til å skape en del kjønnsstereotyper”, sier sametingsråd Henrik Olsen. ”Vi har kanskje selv bidratt til å etablere stereotyper om hva det samiske er. For eksempel har man et mannsideal om den sterke mannen som står på vidda og beskytter sine rein, og da kommer andre sider av det å være mann i skyggen”.
I mai deltok Henrik Olsen og flere representanter ved det Norske Sametinget på den første samiske Pride-marsjen i Norge som ble arrangert i Karasjok.
Sametingene må sterkere på banen
Mange av utfordingene ligger altså ifølge paneldeltakerne i ungdommenes nære miljøer, som i familien og i lokalsamfunnet. Som hos den samiske kvinnen som stod på sidelinjen og heiet frem den første Sápmi Pride-marsjen i Karasjok tidligere i år, men som ble opprørt da hun så sin egen datter gå i toget.
”For meg er det ingen hemmelighet at man har kommet lengre i det norske enn i det samiske samfunnet når det gjelder kjønnsroller. Jeg vet om ekstremt mange åpensinnede samiske. Men det er viktig at sametinget kommer sterkere på banen, fordi de har også respekt blant mørkemenn. Vi enkeltpersoner kan ikke føre denne kampen videre uten støtte”, sier Erlend Elias Bragstad.
Josefina Sterk er enig, og legger vekt på hvordan mange mennesker har kjempet for å rive opp fordommer mot seksuelle minoriteter innenfor de samiske samfunnene. Hun mener også at sametingene i Sápmi må gjøre mer enn det som har blitt gjort tidligere. ”I det samiske er det vanskelig å diskutere disse temaene, fordi du alltid har noe som er viktigere, slik som landspørsmålene, vannspørsmålene, rettighetskampen, og språket. Mine og andre behov som queer og same havner derfor nederst på listen”, forteller hun.
Fremskritt
Til tross for mange utfordringer for samisk queer-ungdom, går mye i riktig retning. Gjennom Queering Sápmi-prosjektet har det blitt mer åpenhet rundt det å være same og ha en annen kjønnsidentitet enn den heterofile. Erlend Elias Bragstad roser også Sametinget i Norge for den innsatsen de har gjort for å synliggjøre problematikken. Samtidig kommer han med en klar oppfordring om at det må opprettes et kompetansesenter med fagpersonell som kan hjelpe ungdommer som sliter med å kunne leve ut alle sine identiteter. Slik kan både ungdommer, familiene og lokalsamfunnene få støtte.
Josefina Skerk legger til:,”Vi skal ikke bare peke på skyggesidene. Det å være samisk gir oss også en egen styrke og en vei å gå. I de samiske miljøene finnes for eksempel mye åpenhet på temaer som rasisme. Om bare familiene klarer å være stolte, så kan man få til mye positivt. Det finnes absolutt mange som går de riktige stegene. Dette ligger i tiden, og mange har kjempet for å komme hit. Jeg håper at vi virkelig snart skal legge bak oss situasjonen hvor folk har levd i ensomhet eller uten å kunne være den de virkelig er.”
«Seminaret tok utgangspunkt i prosjektet Queering Sápmi»
Queering Sapmi? Snakk om hysterisk komiske greier. Det tragikomiske er selvfølgelig at slike ting høyst trolig mottar offentlige midler som det meste annet av «homoindustrien»