Hvordan var Oslo pride for deg?
Jeg hadde en elektrisk opplevelse og delte sterke opplevelser med organisatorer fra hele kloden. Jeg hørte historier fra ugandiske unge som flyktet fra forfølgelse på grunn av anti lgbt-lovverk, deltok i debatter om strukturell undertrykkelse, delte erfaringer med visuelle aktivister fra Sør-Afrika og diskuterte vi kan oppnå kollektive fremskritt. Det er kritisk at vi tar vare på historien og opplevelsene våre og er forfattere av våre egne fortellinger. Det var flott å gå rundt i denne vakre byen, dra ut i naturen, puste frisk luft og oppleve den vakre utsikten fra Tryvann.
Høydepunktet var å marsjere i min første Pride-parade noensinne og å rocke scenen foran en folkemengde på tusener som kom for å feire LGBT-frigjøring. Mange LGBT-folk vet ikke at LGBT-frigjøringsbevegelsen, nå kalt Pride, har sitt opphav i motstanden mot statlig sanksjonert vold mot fargede transkvinner. Coopers Donut’s i 1959 og Compton’s Cafeteria-opprørene i 1966 og de beryktede Stonewall Inn-opprørene i 1969 var alle ledet av fargede transkvinner som var lei av å bli brutalt trakassert, slått av politiet og nektet sine rettigheter. Selv i dag er rasifiserte transpersoner uforholdsmessig sterkt påvirket av strukturell undertrykkelse og statlig sanksjonert vold. Det er viktig å minnes og ære vår rike historie med revolusjonære frihetskjempere. De skeive miljøene ser mange steder ut til å ha glemt denne delen av historien når de presser på for reformer som utelater transpersoner og ikke kjønnede-personer.
Mest skuffet var jeg over at FNs panel, som ble sponset av den Kanadiske amassaden og FNs klimapanel, manglet representasjon fra transmiljøet. Jeg ble overrasket over at årets tema var kjønn, samtidig som problemene våre ikke ble adressert fra panelet. Det var fornærmende å se lesbiske og homofile ledere bidra til usynliggjøringen av transmiljøet. De hevdet at de snakket for oss og hevdet at vi burde være takknemlig for at Caitlyn Jenner skaper så mye dialog rundt problemer knyttet til transkamp.
Sjokkerende var det også å høre den amerikanske ambassadøren til Danmark instruere oss om å være tålmodige og mene at homofilt ekteskap vil bety frigjøring for transpersoner. Like sjokkerende var det at han unnlot å nevne den brutale fysiske og strukturelle volden og undertrykkelsen av rasifiserte transkvinner, sanksjonert av den amerikanske staten.
LES OGSÅ: Regnbuens nyanser gjennom Oslos gater
USAs høyesterett legaliserte nylig likekjønnet ekteskap, hva tenker du om det?
Jeg er glad på vegne av alle som nå kan leve livene sine i åpenhet. Dette er andre gang likekjønnet ekteskap har vært lovlig i Amerika. Første gang var før koloniseringen. Urfolkskulturene aksepterte ulike samlivsformer. Men jeg blir plaget av at LGBT-bevegelsen i Amerika ikke tar opp behovene til dem som er i grenselandene; de som fremdeles er sterkt påvirket av strukturell undertrykkelse. I Amerika er det fortsatt lovlig å nekte LGBT-folk tilgang til bolig, helsehjelp, jobb og utdanning. Rasifiserte transkvinner blir brutalt myrdet uten nasjonal avsky. Mer enn 40 prosent av alle fargede transkvinner begår selvmord før fylte 20. Gjennomsnittsalderen på fargede transkvinner er 35. Gjennomsnittsinntekten hos svarte transkvinner er under 10.000 dollar. Transmiljøet får høre fra den skeive bevegelsen at vi må «vente på tur» og fortsetter å la oss i stikken.
LES OGSÅ: 10 grunner til å feire skeive dager
Arbeidet ditt er interseksjonelt. Hvorfor er det viktig at venstresiden har interseksjonalitet som tilnærming?
Vi arbeider med en interseksjonell tilnærming fordi vi lever interseksjonelle liv. Vi er mer enn bare transpersoner. Vi er mennesker, og mennesker har flerdimensjonale og sammensatte problemer. Vi kan ikke bare slåss for enkeltsaker. Vi må jobbe for å bygge ned den strukturelle undertrykkelsen. Samtidig må vi takle problemer som patriarki, rasisme, misogyni, transfobi, hjemløshet, sult, helsehjelp, miljø, diskriminering av funksjonshemmede, kolonialisme og hvit makt, som undertrykker oss. Vi er ikke frie til vi alle er frie! Målet vårt kan ikke være likhet. Vi må kjempe for vår alles frigjøring, og for å gjøre det, må vi anerkjenne lidelsen og traumene i våre samfunn og at mange, direkte eller indirekte, har hatt fordeler av andres lidelse. Det er den eneste måten ting kan bli bedre på. Vi må jobbe sammen for å lege våre kollektive traumer, slik at vi kan begynne å gjenoppbygge livene våre og bygge en verden hvor vi alle kan trives uten skam.
«Fremskrittene for de skeive bevegelsene i USA er viktige». Man kan vel konkludere med at det er noe sympatisk at «homoindustrien» på en måte kommer ut av skapet med deres egentlige agenda. For selvfølgelig var ikke «de skeive bevegelsene» opptatt av den enkelte homofile og dennes aksept for muligheten til å gifte seg, men heller at «skeive bevegelsene» utnytter de homofile til fulle for å presse på med egen agenda