– De behandler oss som dyr! Slipp oss fri.

Johanna og de andre aktivistene kom seg aldri lengre enn hit under Trandum-aksjonen.

En støydemonstrasjon utenfor Trandum fikk svar fra desperate innsatte bak piggtrådgjerder og høye murer.

Nyhet
About Nyhet (727 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Ingrid Kvamme Fredriksen

Nylig dro et trettitalls demonstranter med buss til utlendingsinternatet Trandum. Med seg hadde de et budskap om hva de mener om stedet, i solidaritet med de innsatte etter opptøyene der inne tidligere i år. Demonstrantene tok med stekepanner, grytelokk og en stor høyttaler, og hamret løs på det høye piggtrådgjerdet som omringer bygget. Med seg brakte de også et banner som henvendte seg både til de innsatte og de ansatte på Trandum: «Stop criminalisation and isolation of refugees. Close Trandum!».

Aktivisten Johanna holdt appell om forholdene på Trandum, om konstant overvåkning, systematisk vold, maktmisbruk, isolasjon og bare et minimum av muligheter til å kommunisere med utenomverdenen.

Plassert i små isolasjonsceller
– Jeg kunne fortalt dere alle detaljene om hvordan barn blir stengt inne i små celler i mer en tolv timer. Hvordan vaktene vekker fangene opp hvert kvarter for å passe på at de ikke tar selvmord. Og hvordan traumatiserte og sucidale folk blir plassert i små isolasjonsceller, i stedet for å få den medisinske behandlingen de trenger. Hvordan folk blir kroppsvisitert mange ganger om dagen, og hver gang de får besøk. Men dere vet dette! Dere vet hvorfor vi er her. Dere vet at Trandum er et stort traume for alle som har vært bak disse veggene, roper Johanna gjennom roperten.

LES OGSÅ: En tilstrekkelig humanitet?

– 2015 startet med sultestreik og opptøyer på Trandum. Og etter 11 år under disse forholdene klarte politiet likevel å si at de var overrasket. Men fangene på Trandum gjør opprør mot dem som undertrykker dem. Vi vet at motstand ikke kan stoppes. Så lenge Trandum eksisterer vil det bli protester og opptøyer. Og vi er her for å vise solidaritet og støtte dere i kampen deres!, sa Johanna til stor jubel fra demonstrantene.

– De behandler oss som dyr
Litt senere blir de helt stille. Noen av de innsatte forsøker å få kontakt fra innsiden. I vinduene dukker det opp flere voksne personer på den ene siden, og en liten familie på den andre. De banker i glasset og holder opp lapper i vinduet. En tar av seg T-skjorten sin og skriver noe på den som han holder opp i vinduet. Det er vanskelig å oppfatte hva som står, og også hva som de innsatte roper, på grunn av stor avstand mellom vinduene høyt oppe og demonstrantene bak gjerdene. Men noen ting lar seg høre:

En roper noe som høres ut som «Afghanistan» på spørsmål om hvor de er fra. En roper at han har vært i landet i 16 år og at alle vennene hans bor i landet. «Jeg elsker Norge!» roper han. Andre vil fortelle om forholdene på institusjonen. «De behandler oss som dyr!» «Dette er som Nord-Korea», «Ta med mat». «Vær så snill å hjelpe oss!»

– Trandum skal jevnes med jorden
I møte med desperate innsatte blir demonstrantene spake. Det er vanskelig å fortsette å rope generelle slagord i møtet med de virkelige menneskene på innsiden. I stedet forsøker de å få til en form for dialog. Men tiden går, og etter en stund er demonstrantene nødt til å ta bussen hjem. Noen har dårlig samvittighet for å ha gitt fangene håp, og så bare dra vekk igjen. «Vi lover at vi ikke vil gi oss før Trandum er jevnet med jorda», roper Johanna til slutt.

LES OGSÅ: Trandum er et system som ber om bråk

På vei hjem får bussen følge av en politibil. I ettertid spekulerer demonstrantene i hvorfor politiet tillot ropingen mellom demonstranter og innsatte, når kontakten med omverdenen er så strengt regulert som den er på Trandum. Mange fryktet at kontakten med demonstrantene kunne få konsekvenser for fangene når de var borte. Å aksjonere utenfor Trandum er alltid et dilemma. Noe så uskyldig som å kaste inn papirlapper med hyggelige beskjeder til fangene har tidligere vist seg å få konsekvenser for de innsatte, og ført til ransaking og kroppsvisitasjoner. Johanna forteller at de likevel hadde sterkt ønske om å vise de som sitter på Trandum at de ikke er alene.

– Det sitter over 100 mennesker og venter på å bli tvangsreturnert der inne. Jeg har aldri vært på innsiden, men jeg har sett bilder og rapporter som viser at det er mye verre der enn i et norsk fengsel. De er isolert i celler og hører bare flyene som kjører over dem. Det er meningen at de skal høre at det er flere som kjenner til hvordan det er der.

Ble satt ut
Hun var ikke helt mentalt forberedt på hvordan det ville bli å komme til Trandum.

– Den avmakten til slutt, når vi sto på en side og hørte rop om hjelp. De ropte at de blir behandlet som dyr. Det er så lite vi kan gjøre der og da. Alle blir satt ut. Det er sterkt for alle.

Kjæresten satt i over et år på Trandum
Trandum har fått mye negativ oppmerksomhet i år. Da institusjonen ble opprettet, var standarden tilrettelagt for opphold på 48 timer, likevel har mange vært innelåst der i over et år. Institusjonen har fått kritikk for manglende helsetilbud, næringsfattig mat, et personale som ikke har kompetanse til å kunne jobbe med flyktninger og ikke minst torturlignende isolasjon av de innsatte. Standarden er dårligere enn i norske fengsler, til tross for at de innsatte ikke har blitt dømt for noen forbrytelse. Også barn blir internert, i strid med internasjonale lover og regler.

LES OGSÅ: Vår kamp for livet

Anita Drevdal har ikke vært med på andre aksjoner mot Trandum før. Hun har hatt en kjæreste som har sittet på Trandum og har venner som er der nå. En venn av henne er løslatt på spesielle vilkår.

– Kjæresten min var der nesten et år før han ble sendt ut. De var forvirret over hvilket land de skulle sende han til, og er fremdeles ikke sikre på om han er blitt sendt til riktig land. De tok på han tvangstrøye, satte en sprøyte i armen på han og sendte han til et land han ikke hørte til i. Deretter havnet han rett i fengsel.

Fikk knapt se kjæresten på Trandum
Når hun skulle på besøk hos kjæresten sin fikk de kort tid sammen, under overvåkning. Legitimasjonen hennes ble kopiert og arkivert. Hun måtte hun gjennom sikkerhetssjekk og levere alle gjenstander som inneholdt metall. Men besøkene var tøffere for kjæresten hennes.

– Etter hvert ønsker ikke de innsatte så mye besøk. De går gjennom tøffe kroppsvisitasjoner. Det går en grense for hvor mye besøk de orker å ha.

LES OGSÅ: Her ser du tre familier bli deportert fra Norge

–Jeg kan bare fortelle om det jeg kjenner til, men det er mer enn nok. Jeg blir kvalm bare av å se det bygget der.

– Det er en interneringsleir
Hun er glad for engasjementet rundt Trandum som har ført til aksjonen.

– Det er midt i blinken! Det er flott at folk står opp mot det fengselet. Det er ikke et asylinternat, det er en interneringsleir. Det må vi stå for. Folk blir fengslet på ubestemt tid. Det er internering!
Etter å ha tenkt seg litt om kommer hun til at det ikke er en dekkende beskrivelse.

– Det er et møkkasted.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

14 Comments on – De behandler oss som dyr! Slipp oss fri.

  1. CGH // at // Reply

    Borte bra men hjemme best. De bør sendes hjem eller til nœr-områdene.

    • Leif Stian Leffi Svendsen // at // Reply

      Hjemme er de forfulgt og i nærområdene er det fult. Mye pga vår destabilisering av sonen. Neste alternativ.

      • CGH // at // Reply

        Den var vel litt rask Leif. I nœrområdene er det slett ikke fult. Det er masse plass til utvidelser og oppstarting av nye leire hvor vi kan hjepe hundretusener til. Hvis vi vil det da og ikke kun er efter litt falsk god samvittighet ved å ta noen tusen til Norge. Så et spørsmål jeg aldri får svar på: Hvor mange er du villig til å ta hjem til deg?

        • Leif Stian Leffi Svendsen // at // Reply

          Libanon med sine 4,6 millioner innbyggere har tatt imot 1,1 millioner flyktninger, Tyrkia har tatt imot 1,7 millioner, Jordan – 600 000, Irak – 250 000 bare fra syria. Fra Irak har syria tatt imot 1,2 millioner flyktninger, men mangen av disse er nok drevet på flukt igjen og inngår nok i den flyktningestrømen vi ser der, jordan har tatt imot 700 000 Irakere siden krigens begynnelse, Libanon – 40 000 og Egypt – 150 000. UNHCR har uttalt at omlag 30 % av de syrske flyktningene må ha hjelp andre steder enn i nærområdene, det utgjør ca 1,2 millioner flyktninger. Europa har tatt imot en brøkdel av dette. For Eritreere tror jeg ikke Sudan eller Etiopia er særlig realistiske områder.

          Selv bor jeg på 49 kvm, men 1 person skal jeg nok klare om det legges til rette for det. På landsbasis så mener jeg at 40-50 000 burde være mulig, minst. Hva er du villig til å gjøre for å rydde opp i rotet vi har vært med på å skape i midtøsten?

          • CGH // at //

            For å starte med meg selv. Jeg er ikke villig til å ta noen flyktninger hjem. Bor i Tanzania for tiden men hadde det vœrt Norge så hadde svaret fortsatt vœrt nei. Begrunnelsen er jeg er totalt uening i å ta en liten gruppe til Norge på bekostning av så mange andre. Går utifra at du også ikke kan siden du setter som en betingelse at “om det legges til rette for det”. Men for all del, kan du så har du min største respekt for det. Ikke lett å ha fremmede i huset som i tillegg er fra en fremmed kultur.
            Men til tross for tallene dine så er det fortsatt masse plass i nœrområdene. Men det må selvfølgelig vœre en vilje fra vår side. Viljen demonstreres i å legge midler tilgjengelige for å utvide eksisterende eller å sette opp nye midlertidige flyktnings leire. Gode faciliteter som inkluderer skoler til barna, så mage some mulig, slik at de fortsatt kan utvikle seg. Poenget her er at alle, hvis mulig, skal ha en sjanse. Ikke bare noen utvalgte få.

  2. Roy Arne Moen // at // Reply

    Oppholdet på Trandum er av kortvarig karakter og hotellgjestene skal sendes ut av landet. Dette er ikke mer inngripende kontrolltiltak enn hva norske vernepliktige soldater opplever i førstegangstjenesten. Ikke kast bort tiden på å demonstrere mot nødvendige tiltak for å beskytte samfunnet mot kriminelle og personer uten rett til opphold – kom dere ut i arbeid.

    • Anita Drevdal // at // Reply

      Det er desverre deg og mange andre som er totalt uvitende om forholdene de lever under. Uttrykk som hotellopphold er vondt og bidrar til mer uvitenhet

    • mamma // at // Reply

      Sprøyt. De hentet far til barnet mitt to mnd før fødsel i mars, og sendte han til Trandum , uten forvarsel. Han har aldri gjort noe kriminelt. Han er der enda. De stenges inne på rommet kl 9 i ukedagene og 7 i helgene. Jeg reist mange timer for og besøke han da jeg var høygravid, og var så “heldig” og få være med han i en “hel” time , under oppsyn av politi og sammen med andre besøkende og innsatte. Etterpå reiste jeg alene hjem igjen med taxi buss og tog til vestlandet. Fantstisk hotell opplevelse . Not.

      • Roy Arne Moen // at // Reply

        Regner med at det er en grunn til at vedkommende er på Trandum – han har ikke krav på opphold, han har uttømt alle klagemuligheter og det er fare for at han ikke frivillig forlater Norge. Han har trolig kostet det norske samfunnet altfor mange penger allerede og du bør heller vurdere å flytte til barnefarens hjemland og pleie familieforholdet videre der.

        • mamma // at // Reply

          Det er ikke han sin feil at systemet her er slik at han må koste istedet for og få jobbe og betale skatt. Hadde du vokst opp i fattigdom og nød i et land uten demokrati eller jobb muligheter hadde du forstått at han har tatt valgene han har tatt i livet sitt.

          • Roy Arne Moen // at //

            Det er også slik at Norge ikke kan gi opphold og arbeid til enhver person som måtte ønske det. Selv om vedkommende kan og vil arbeide er ikke det avgjørende og det er forøvrig en rekke norske borgere som er arbeidsledige og også ønsker å arbeide. I tillegg til norske arbeidssøkere, har vi fri flyt av arbeidskraft i hele EU/EØS området som ytterligere bidrar til svekkelse av norske arbeidstakeres arbeidsvilkår. I realiteten innebærer all arbeidsinnvandringen at de rettighetene fagforeningene har opparbeidet over en årrekke er blitt vesentlig svekket de siste årene, og stadig flere bransjer rammes. Lønnsnivået for vanlige arbeidere kommer til å falle dramatisk og klasseskillene kommer til å øke tilsvarende.

  3. Marie Skeie // at // Reply

    Veldig bra med mer fokus på Trandum, det er et sted det ikke burde eksistert og det er heller ikke behov for det, mange andre land klarer seg helt fin uten. Det er en stygg praksis, spesielt at såpass mange sitter så lenge, det er laget for maks 48 timer, ikke opp til 18 måneder. De som sitter på Trandum er ikke kriminelle!

    • Anita Drevdal // at // Reply

      Takk for et riktig svar Marie

    • Roy Arne Moen // at // Reply

      Helt enig i at steder som Trandum burde vært unødvendig, de burde vært kastet ut etter første vedtak om avslag på søknad om opphold.

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Solidartietsdemonstrasjon utenfor Trandum | aksjontrandum

Leave a comment

Your email address will not be published.


*