– Norge undergraver demokratiet ved lobbyvirksomhet i EU

Av Joakim Møllersen

Pascoe Sabido er lobbyist. I alle fall ifølge jakkemerket han må gå med når han er på jobb i Brussel. Til daglig jobber han i Corporate Europe Observatory (CEO), en organisasjon som jobber med å avsløre lobbyvirksomhet i EU.

Det er en tung oppgave å kaste lys på en praksis som trives best i mørket. Spesielt siden verdens største selskaper står bak den og det politiske systemet ønsker lobbyvirksomheten velkommen. Likevel har Sabido og hans kollegaer i CEO tatt opp kampen midt i det europeiske hjertet av lyssky politisk virksomhet.

— Lobbyvirksomhet er påvirkning av de som tar politiske avgjørelser. Begrepet stammer fra en tid hvor de som dreiv denne aktiviteten ventet i lobbyen på at politikerne skulle komme ut fra sine møter. I dag venter de ikke på på å få møte politikere i lobbyen, men har bygd opp en gigantisk næring rundt dette. Det er estimert at minst tre milliarder euro brukes på lobbyvirksomhet hvert år i EU.

Enormt demokratisk problem
— Det finnes mange forskjellige typer lobbyister. Selv om det ikke finnes annet enn et frivillig register viser undersøkelser at rundt 10 % er fra ikke-statlige organisasjoner, om lag 20 % er lokale og regionale politiske aktører som kommunestyrer og lignende, og de resterende 70 % er fra næringslivet.

Unndratt offentlighetens søkelys møter lobbyister politikere i lukkede forsamlinger for å yte innflytelse over demokratiske prosesser. Hemmeligholdet ser Sabido på som et kjempeproblem for demokratiet.

— At politikere møtes med pengesterke interessegrupper systematisk og at offentligheten ikke har innsyn i dette er et enormt demokratisk problem. Disse udemokratiske prosessene påvirker politikerne til å ta avgjørelser. I tillegg skjer det i hemmelighet. Politikerne skal svare til folket som har valgt dem, ikke til de som har mest penger.

For problemet er nettopp at lobbyvirksomheten bestandig vil være dominert av de med mest penger. Og det er bedriftene som har størst pengepung, ikke organisasjonslivet eller andre.

— Beregninger har vist at finanslobbyen har 30 ganger så mye penger som de ikke-statlige organisasjonene. Joda, noen ganger kan en miljøverngruppe få satt i stand et møte med viktige politikere, men de gjør en stor feil om de tror de vil vinne fram ved å ta opp kampen mot industrien ved å drive konkurrerende lobbyvirksomhet.

Norge bidrar til ulykken
— Det var faktisk EU-kommisjonen selv som skapte dette monsteret som lobbyen har blitt til, forteller Sabido.– I begynnelsen betalte de for opprettelsen av den for å skape et «sivilsamfunn» rundt kommisjonen for slik å få demokratisk legitimitet.

Norge er i all høyeste grad til stede for å påvirke beslutningene som tas i Brussel. Høyre-Frp-regjeringen har utnevnt en egen «EU-minister» i statsråd Vidar Helgesen og selskaper som Norge eier deltar også. Mest prominent er Statoil.

— Statoil har naturligvis et kontor i Brussel og lobber gjennom flere kanaler, på flere nivåer. På tross av at den norske staten eier brorparten av selskapet er det økte utslipp og mer forurensing de jobber for. Både gjennom selskaper Norge eier og gjennom egen deltakelse i dette spillet er den norske praksisen med på å undergrave demokratiet i EU-systemet.

Sabido er klar på at det ikke er lobbyistene som er opphavet til problemet, men derimot politikerne i EU, da det er de som har skapt systemet. Løsningen mener han ligger i kontroll, regulering, åpenhet og ikke minst desentralisering av politisk makt.

— Man har et demokratisk paradoks når kommunestyrer og lignende drar til Brussel for å påvirke EU-topper bak lukkede dører i konkurranse med store selskaper. Vi må gjøre noe med denne maktkonsentrasjonen i Brussel. Vi har gått fra et demokrati til et lobbyokrati.