Nettrollene forsøker å skremme oss til taushet, men vi gir oss ikke!

Bilde: Jenny Jordahl

Her intervjuer Jenny Jordahl og Julie Nordtømme hverandre om sine opplevelser av responsen de fikk på publikasjonene sine hos Aftenposten og Dagbladet.

Julie Nordtømme
Om Julie Nordtømme (17 artikler)
Julie Nordtømme har en MA i engelsk litteratur og historie fra Edinburgh og Berlin, og er for tiden frilanser i Oslo.
Jenny Jordahl
Om Jenny Jordahl (0 artikler)
Jenny Jordahl er utdannet i visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo og jobber som grafisk designer. Ved siden av driver hun tegneseriebloggen livetblantdyrene.no

Intro
At kvinner blir utsatt for ubegrunnet kritikk er slettes ikke et nytt problem. Angrep på kvinnelige tenkere og forfattere går langt tilbake i tid. Vi lever i et samfunn der kvinner i stor grad har blitt, og fortsetter å bli, redusert til objekter. Når kvinner bryter med dette bildet, for eksempel ved å ytre seg offentlig, finnes det mange som opplever dette som en trussel. Da prøver de å redusere kvinnen tilbake til et objekt igjen ved å angripe henne. De angriper med seksualiserte kommentarer, trusler og latterliggjøring. På internett er det nett-trollene som gjør dette, og i mange tilfeller lykkes de med å kneble kvinnene med hersketeknikker og trakassering. Det er et kjempeproblem når vi ser at selv de sterkeste og mest profilerte kvinnene i politikken vegrer seg for å ytre sine meninger.

Arenaen dette foregår på er naturligvis internett – der kan sinte menn og kvinner være anonyme, og ta ut aggresjonen sin fra komfortsonen foran egen dataskjerm. Det er flere typer troll som gjør det ubehagelig å være frittalende kvinne på nettet: de som går til personangrep, de som går inn for å pushe egen agenda uansett hvor irrelevant den er for det de kommenterer på, og de som tråler nettet for saker å rette sinnet sitt mot. Nå som aviser har gjort det mulig for hvem som helst å kommentere på sakene sine blir dette et større og større problem: kommentarfelt, som i teorien er det for å skape diskurs og dialog rundt forskjellige tema, har blitt et forum for sjikane og drittslenging.

Jenny Jordahl er utdannet i Visuell Kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo og jobber som Grafisk designer. Ved siden av driver hun den selvbiografiske tegneseriebloggen ”Livet Blant Dyrene.” I sommer fikk hennes innlegg om sommerkroppen mye oppmerksomhet da det ble publisert i Aftenposten. Hun har siden hatt flere innlegg på trykk, der hun har skrevet om temaer som kommentarfelt og sykeliggjøring av flinke piker.

Julie Nordtømme har master i Engelsk Litteratur og Amerikansk Politisk Historie fra The University of Edinburgh og Freie Universität Berlin. Hennes bidrag til Radikal Portals skrivekonkurranse i sommer fikk mye oppmerksomhet da det ble publisert hos Dagbladet og VG, og hun har i senere tid hatt suksess med sitt innlegg hos Dagbladet om Nordeas nå tilbaketrukne reklamekampanje.

Les også: Jeg, kommentarfeltkongen

Intervju
Julie: Heisann Jenny! Klar for å Skype-intervjue hverandre i Oslo og Berlin?

Jenny: Hei Julie! Absolutt! La snakke kommentarfelt.

Julie: Trodde aldri du skulle spørre!

Jenny: Vi har jo plutselig fått massevis med erfaring i å takle skyggesidene ved å ytre seg på nett. Det er både artig og temmelig sprøtt. Du har jo fått en del juling i kommentarfeltene denne sesongen. Først kampen mot trollene etter ”Litt tafsing tåler du vel.” og nå nylig var det en ny runde med ”gutter er gutter…” Hvordan er formen?

Julie: Det stemmer det – Kommentarfeltformatet er en veldig ny tilbakemeldingserfaring for meg, og å takle så mye kritikk i konsentrert form har vært litt av en ilddåp, for å si det mildt. Formen nå i ettertid er super, men da det sto på som verst var det faktisk en ganske stor påkjenninng å vite at så mange mennesker satt og aktivt avskydde meg.

Jenny: Ja, jeg vet godt hvordan det kan være!

Julie: Det å ytre seg som ung kvinne om feministiske problemstillinger i det norske samfunn er ganske skummelt, fordi man møter så mye mer motstand enn jeg synes man egentlig burde, i form av sinte nett-troll som ikke er interesserte i saklig diskusjon.

Jenny: Sant. Da jeg fikk mine innlegg publisert hos Aftenposten var det noen som sa til meg at det nesten virker som om noen saumfarer internett etter kvinner som snakker om feminisme, bare for å angripe.. Det syns jeg er skremmende.
Julie: Ja, dette er folk som med klar intensjon går etter artikler og temaer de kan være sinte mot, istedet for å kommentere og skape diskurs rundt saker som engasjerer dem. Det som irriterer og provoserer meg mest er ikke at folk er uenige med meg, men måten de uttrykker det på, med ufokusert sinne og hets.

Julie: Du har jo selv vært jevnlig i vinden med Aftenpostens publikasjoner av bloggen din, først med «Sommerkroppen» som også kom i printet form, og så med oppfølgingen med «Sommerkroppen – fritt tolket etter kommentarfeltet», og nå nettopp med først kroppshår for kvinner og «Flink pike»- tematikk. Ut i fra artikkelen du skrev om kommentarfeltet for «Sommerkroppen» fikk vi jo høre hvordan kommentarfeltet behandlet innlegget ditt, men hvordan opplever du motgangen personlig?

Jenny: Det var ganske brutalt første gangen – etter sommerkroppen altså. Det tok meg rundt en uke med klassisk musikk og lange joggeturer før jeg følte jeg var i vater igjen. Jeg husker opplevde det som ganske urettferdig! Jeg syntes selv jeg hadde laget et positivt og oppløftende bidrag til debatten om kropp, skjønnhetsideale og kroppspress for kvinner – og ble møtt med en flodbølge av kritikk som gikk på at jeg (som kvinne) var stygg, ekkel og en åpenbar mannshater. Det var ikke noe greit! Selv om jeg raskt skjønte at mange av kommentarene kom fra folk som bare ville forstyrre diskusjonen, og egge opp de andre i kommentarfeltet, syntes jeg jo det var slitsomt og ekkelt.
Jeg forsøkte å bidra til debatten, men de dyttet meg kjapt ut av kommentarfeltet. Det ble umulig å delta uten at det føltes som å kaste bensin på bålet.

Les også: Vi er jævelig fine

Julie: Hvordan synes du avisene håndterte dette? I motsetning til meg gikk du jo som du sier inn i kommentarfeltet og forsøkte å diskutere med troll og sinnadebattanter. Selv verken leste jeg mine kommentarfelt eller forsøkte å gå aktivt inn i dem, fordi Dagbladets moderator ikke fjernet annet enn de mest trakasserende kommentarene. Jeg ble fysisk uvel av å forsøke å lese dem, og vennene mine frarådet meg faktisk fra å gjøre det og ville for min skyld heller tråle seg gjennom dem for å rapportere om diskusjonene til meg i moderert form. Spesielt guttene jeg kjenner var sjokkerte av tingene menn kunne finne på å si til ei dame, ei dame de ikke kjenner til og med!

Jenny: Aftenposten silte ut de verste kommentarene som gikk direkte på meg som person. Det virker som om det er der grensen går. Mange usaklige og destruktive kommentarer ble fortsatt beholdt. Kommentarfeltet mitt sporet veldig raskt av til å bli en ganske guffen kjønnskamp full av dårlige fordommer. Jeg tenker at avisene ikke tjener noe på å tillate den type kommentarer. Kommentarfeltene har blitt en arena for de verste folkene på nettet. Avisene greier ikke å holde dem under kontroll.

Jenny: Men ditt kommentarfelt hos Dagbladet ble jo ganske kjapt stengt på grunn av hets. Jeg skjønner godt at du tok avstand. Var du forberedt på at det kunne komme til å bli så heftig?

trollspray1

Julie: Det var ekstremt i de to-tre timene det ble holdt åpent. Det virket som om folk bare leste tittelen «Gutter er gutter – og det har vi alle virkelig fått nok av» og antok at dette var «enda en sinnafeminist som har funnet på mer å beskylde menn for – la oss ta henne!» Men jeg var fullt og helt forberedt på det. Som en venn av meg poengterte ved å sitere Terry Pratchett, «I denne artikkelen er det som om du står på en fjelltopp i tordenvær iført kopperrustning, mens du forbanner alle verdens guder og roper «kom og ta meg, jævler!»» Og dette ikke fordi det jeg sa nødvendigvis er så kontroversielt eller «sinnafeministisk», men fordi han også er klar over hvordan kommentarfelt-troll tenker og opererer. Det at jeg var forberedt på det gjør ikke at jeg på noen måte synes det er greit at folk tar ut sinnet sitt på meg som person, eller snakker usaklig og aggressivt om temaet jeg tok opp. Det at Nordea fjernet reklamekampanjen sin pga oppstyret som artikkelen var med å generere ser jeg definitivt på som en seier som er verdt all motstanden, men fytti katta!

Jenny: Ja, det kan du si… Jeg synes jo egentlig det hele er innmari trist. Tanken med kommentarfelt er jo så god. Folket får muligheten til å diskutere saker de bryr seg om, uten å måtte gå igjennom medias filter. Det kunne kommet så mye godt og konstruktivt ut av det. Trollene ødelegger ikke bare for forfatterne, men også for vanlige folk som har lyst til å delta. Den metaforen med fjelltoppen var god! Det er fortsatt trist at det har blitt sånn at man bare må forvente å bli angrepet på helt usaklig grunnlag bare fordi man uttrykker meningene sine.

Julie: Vi har jo sett en merkbar feministisk oppvåkning i det ganske land denne våren, etter den blå-blå regjeringas angrep på abortlovgivning og fedrekvota blant annet.

Jenny: Ja, det er jo som om vi har hoppet et par tiår tilbake i tid..

Julie: Akkurat! Mange som ikke har vært så politisk aktive før har blitt det nå – jeg merker det på meg selv også, og det vises jo på troll-responsen, og på den store positive oppslutningen rundt publikasjonene våre, at likestilling og kvinners rettigheter og stemmer er noe som trenger å taes opp. Hvordan påvirker disse tingene din skrivelyst og tankegang? Er det noen direkte sammenheng?

Jenny: Klart det var en trigger for meg da det virket som om politikken beveget seg bakover i stedet for fremover, med tanke på kvinners rettigheter. Man kan jo ikke sitte stille og se på! Det var det nok mange som følte, og plutselig begynte det å danne seg sterke fellesskap. Flere er tydelige og store i sosiale media, som Den Selskabelige Diskusjonsforening og Feministisk Forum. Jeg har brukt dem aktivt når jeg skriver og tegner, og ber om tanker og innspill. Det hjelper jo definitivt å vite at jeg har folk i ryggen som støtter opp om det jeg skriver om.

Jenny: Og man får jo lyst til å skrive mye mer, når en merker at det er flere som hører. Eller hva?

Julie: Absolutt!

Les også: Vern om «den stille stemmen i midten»

Jenny: Det betyr jo at det man skriver om er viktig og nødvendig, tenker jeg. Nett-trollene gir meg også en form for bekreftelse på at det jeg skriver om er viktig. Jeg prøver jo å gjøre verden til et litt bedre sted, der folk ikke blir urettferdig behandlet. Og er det noen som behandler folk urettferdig, så er det jo trollene. Så selv om de er en evig plage, vil de ikke stoppe meg fra å fortsette å skrive. Da lar jeg dem jo vinne. Det går ikke!

Julie: Helt enig med deg! Når det er sagt synes jeg media bør gjøre en bedre jobb i å moderere og holde styr på kommentarfeltene. Troll er ikke det eneste problemet. Det er mange som kommenterer for å fremme sin egen agenda, urelatert til saken. Det bør også ses på hva som bør gjøres når diskusjonen utvikler seg til å bli veldig destruktiv. Avisene står jo som endelig avsender for kommentarfeltene. Ikke alle meninger fortjener å bli løftet frem av media. Kommentarfelt og ytringsfrihet er ikke det samme.

Jenny: Så, for å konkludere: har trollene klart å skremme deg til å ti stille, eller kommer vi til å høre mer fra deg?

Julie: Jeg er så definitivt ikke skremt. Can’t hold us down! Meg får dere definitivt høre mer fra. Enn deg, Jenny?

Jenny: Meg også, absolutt! Det er mye å ta tak i, og vi har begge nok ryggrad til å stå opp og uttale oss om det vi tror på. Det kommer mer fra meg også i fremtiden!

Linker
Sommerkroppen
Kommentarer om sommerkroppen
Flinke piker
Tafsing
Gutter er gutter

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.