«Romá/sigøynere. I går, i dag, i morgen – En bok om møter mellom mennesker» av Tore-Jarl Bielenberg, Marxist Forlag, 2012.
Medforfatter av anmeldelsen er Knut Haanes, nestleder hos Barneombudet (1991-d.d.).
«I går, i dag, i morgen» er en bok om sigøynernes liv og historie, faktisk helt tilbake til utvandringen fra India. Boka er inndelt i tre deler: møter i Europa, møter i kunst og kultur og møter mellom mennesker. Den er preget av et sterkt ønske fra forfatterens side om å gi et bidrag til sigøynernes historie, som skaper større kunnskap, innsikt og forståelse. For derigjennom å finne løsninger.
Forfatteren har selv levd med sigøynere gjennom store deler av sitt liv. Fremstillingen bærer da også preg av et ektefølt engasjement. Det gjør at boka i perioder balanser på stram line.
Forfatteren følger sigøynerne fra deres opprinnelige herkomst fra høykastesystemet i India til den dypeste fattigdom og fornedrelse i Europa fra 1400-tallet. Selv om adelen og kongene tok vel i mot dem og gjorde bruk av deres håndverkskompetanse samt innsikt i indisk og orientalsk medisin, ble de raskt et offer for fremmedfrykt og mistenksomhet da industrialisering og økonomisk stagnasjon svekket adelens makt. Økt fattigdom gjorde at håndverkslaugene ville ha monopol på tjenestene, og sigøynerne ble konkurrenter på arbeidsmarkedet. Redsel for alt som var annerledes ga god grobunn for utestengning fra arbeidslivet, for forfølgelse og trakassering.
Nidkjære prester så på sigøynernes sang og dans som syndige fremmedelementer, og Martin Luther tok like godt sigøynerne med i sitt jødehat i boka «Jødene og deres løgner». I boka Liber Vagatorum fra 1510 beskrev han sigøynerne som «falske munker, omvandrende jøder og kjeltringer».
De første lovene rettet mot sigøynerne i Vest-Europa kom på slutten av 1400-tallet. Det ble etter hvert mange av dem. I 1551 gikk det ut ordre om at alle sigøynere måtte forlate Habsburg rike innen tre måneder. Det kom politipålegg om å beslaglegge eiendelene deres. Henrettelser, pisking og brennemerking var vanlige straffer. Midt i strømmen av hjemløse mennesker, fattigdom og kriminalitet som preget Europa på denne tiden, var sigøynerne et folk på flukt. Vi ser trekk og paralleller til dagens Europa, hvor den økonomiske krisa rammer hardest dem som har minst fra før. Tilfeldig og vilkårlig vold mot sigøynere og innvandrere øker, og i etterforskningen og oppfølgingen er et menneskeliv ikke et menneskeliv.
I dette kjenner vi oss kanskje igjen fra dagens debatt om arbeidsinnvandring, utenlandske arbeideres rettigheter i Norge og boforholdene for utenlandske arbeidere i brakkebyer rundt omkring i landet? Også i dag utspiller det seg et drama i hele Europa, der et diskriminert, forfulgt og ofte foraktet folk fører en kamp for et menneskeverdig liv og for å overleve som mennesker og folk. Det er bare noen måneder siden «romfolket», fellesbetegnelsen på de som kom til Norge i sommer, ble drevet fra skanse til skanse med forakt og ukvemsord. Fra andre land i Europa rapporteres det om forfølgelse, utestengning, vold og trakassering. Avisa «Klassekampen» har nettopp hatt flere artikler fra Ungarn om voldsbølgen og hatet mot sigøynerne. Analogien kan føres til flere andre land i Europa. Dette gjør boka høyst aktuell. Historien gjentar seg når uro, arbeidsløshet og økonomisk krise brer seg. Da er det de aller nederste på rangstigen som blir hardest rammet. I omtalen av «Den onde sirkel» viser forfatteren den bunnløse fattigdommens største problem. Hvordan komme seg opp til overflaten og bli en del av det aksepterte samfunnet, bli sett på og betraktet som et menneske? Når overtar kriminalitet, dop og vold?
«Slavene i Romania» og «Et (nesten) glemt Holocaust» er blant de sterkeste kapitlene i boka. Vi gleder oss over kapitlene om «Møter i kunst og kultur» og kjente sigøyneres og sigøynermusikkens innflytelse på store, kjente komponister som Dvorak og Glinka. Her har forfatteren kanskje tatt noe hardt i? Interessant er også kapitlet om «Kvinnenes kamp og oppgjøret med patriarkatet». Kapitlene om «Møter i Kunst og Kultur» og «Møter mellom mennesker» som utgjør siste del av boka utfyller og utdyper det bildet vi har av sigøynerne, deres liv og kultur.
Boka kunne med fordel vært strammet inn og ikke vært så «heltepreget». Den blir til tider noe fragmentert, og vi savner en gjennomgående rød tråd. Konseptet er også krevende i forholdet mellom sigøynernes historie og historien vevd inn i personlige skjebner.
Dette bringer oss over til bokas andre og tredje perspektiv – i dag og i morgen. Det er her vi savner en innsikt og meningsbryting som peker framover. Med de store forskjellene i livsvilkår for sigøynerne i Europa, kan det være nyttig å fokusere på de norske sigøynernes liv.
Det er et faktum at den norske sigøynergruppen og kanskje særlig i de senere generasjoner, har levd på siden av storsamfunnet og ofte definert seg selv som i konflikt med dette. Her skiller de norske familiene seg fra flere av de svenske familiene som forfatteren beskriver. Opposisjon til samfunnets lover og regler er blitt en identitetsfaktor som forsterker sigøynernes utenforskap og som bekreftet fordommer mot gruppa. Denne onde sirkelen blir dessverre ikke tilstrekkelig problematisert i boka. Dette burde være en sentral vinkling for å se på sigøynernes muligheter i dag og i morgen.
Hvis den innsiktsfulle og kunnskapsrike forfatteren Bielenberg hadde våget å ta tak i dette forholdet, kunne vi tatt et oppgjør med utenforskap og fordommer. Det er først da at nye generasjoner kan ta de første skrittene inn i storsamfunnet som likeverdige borgere. Nøkkelen her er skolegang.
Når voksne sigøynere tviholder på et reisemønster som ikke lenger har en grunnleggende økonomisk funksjon, slik den hadde før, da fratar de barna muligheter de har krav på. Her må det stilles nye krav til gruppa selv. Reiseaktiviteten må reduseres slik at barna kan følge et ordinært skoleår. Juridiske vurderinger konkluderer med at dette kravet ikke er en krenkelse av sigøynernes kultur og menneskeretter. Så må storsamfunnet – i sin tur – legge til rette for at skoleopplegget tilpasses, slik at det blir en reell mulighet for barna. Dette er en rettighet barna har. Voksnes rett til å reise etter eget forgodtbefinnende må vike for barnas rett til en plass i samfunnet gjennom utdanning og skolegang. Her handler det faktisk om at vi ikke bare skal forstå en annen kultur for så å bortforklare og bagatellisere, men at vi må bidra til at barns rettigheter og rettssikkerhet ivaretas uansett etnisk eller kulturell bakgrunn. Det er da også essensen i FNs Barnekonvensjon, som faktisk også gjelder for sigøynerbarn.
Mange feil er blitt gjort i norsk sigøynerpolitikk. En av feilene er at vi ved blindt å akseptere for eksempel sigøynernes reisemønster, har ofret flere generasjoner på kulturforståelsens alter.
Boka er skrevet med stor innsikt og innlevelse i sigøynernes liv. Den gir verdifull innsikt i sigøynernes 1000-årige historie. Den sier oss mye om deres kamp, lidelse, sorg, glede, stolthet og kultur. Boka lærer oss mye, men fremdeles gjenstår ett viktig kapittel, hva med morgendagen? Hva med generasjonene som skal skape en ny identitet og kultur? Dette viktige spørsmålet har ikke forfatteren gitt noe svar på.
For alle som er interessert i sigøyneres historie, kultur og religion, er boka likevel et viktig korrektiv til annen toneangivende litteratur på området og den «gjengse» oppfatning av sigøynerne. Forfatteren avliver myter og fordommer om at sigøynerne er et omreisende tivoli av kjeltringer og kriminelle. Boka bør derfor bli lest av mange og ikke minst få en plass i skole og undervisning. Obligatorisk bør den også være for enkelte politiske partier og politikere i særdeleshet.
