Borgerlønn, tiden er inne

Utprøvninger med borgerlønn i byen Dauphin i Canada, tyder på at borgerlønn kan være veien videre for velferdsstaten.

Anja Askeland
Om Anja Askeland (5 artikler)
Anja Askeland har bachelor i utviklingsstudier fra Universitetet i Bergen. Hun er leder i Borgerlønn BIEN Norge og sekretær i Basic Income Earth Network (BIEN).

Foto: rUssEll shAw hIggs

I dag er velferdsstaten under enormt press. Men det er også jordkloden. Vi bør derfor arbeide for en velferdsmodell som viser vei mot en bærekraftig samfunnsøkonomi, økologisk balanse, rettferdig fordeling og reelt demokrati. Borgerlønn kan være reformen vi trenger. En kort introduksjon:

Borgerlønn innebærer at en rekke behovsprøvde eller vilkårsregulerte ytelser erstattes av et grunnbeløp som utbetales betingelsesløst til hver enkelt borger. Den er universell og beløpet blir ikke avkortet som følge av annen inntekt. Vanligvis blir borgerlønn forbundet med en grunninntekt som er høy nok til at man kan leve et verdig liv.

Fjerner stigmaet rundt arbeidsløshet

Siden 1980-tallet har det blitt stadig dårligere forhold for dem som er utenfor arbeidslivet. Tidligere var det statens ansvar å skaffe arbeidsplasser, men ansvaret har nå blitt flyttet over på individet Den arbeidsledige er selv ansvarlig for sin arbeidsledighet og holdes ansvarlig uansett konjunkturer. Den økende automatiseringen og effektiviseringen av produksjonen fører også til at det blir stadig færre arbeidsplasser. Med borgerlønn vil ikke arbeidsledighet på samme måte være et problem, og stigmaet forbundet med å være utenfor arbeidslivet faller bort. Man får økonomisk frihet, en reell frihet til å velge hva man vil gjøre med tiden og livet sitt. Hele 7 nobelprisvinnere i økonomi støtter ideen om borgerlønn. Blant dem James Tobin og Paul Samuelson. I 1968 signerte de sammen med 1200 andre økonomer et dokument som oppfordret USAs kongress til å gi en inntektsgaranti. Dessverre ble dette motarbeidet, og det ble ikke vedtatt. I Norge har ideen om borgerlønn hverken fått særlig oppslutning eller oppmerksomhet. Arbeiderpartiet foreslo en borgerlønnsordning i 1971, og partiets arbeidsprogram for perioden 1981-1985 foreslo en utredning om spørsmålet, men i den praktiske politikken har Ap stått på arbeidslinjen. Tidligere partileder Reiulf Steen, som var tilhenger av en borgerlønnreform, forklarer den manglende interessen for ideen med at «Norge er i for stor grad preget av luthersk samfunnsmoral». Sagt på en annen måte: I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød.

En vei ut av tidsklemma

Det finnes mange gode argumenter for borgerlønn. Den er en effektiv fordelingsmekanisme, den gir en mulighet til å få slutt på fattigdommen og som en ekstragevinst får man en kraftig reduksjon i byråkratiet. Den gir endelig reell frihet for alle til å velge hva de vil bruke tiden sin på. Tryggheten som denne inntekten gir kan føre til økt kreativitet og innovasjon, det blir mindre risikabelt å forsøke seg på egne ideer og prosjekter. Og for mange kan den være en vei ut av tidsklemma, særlig småbarnsforeldre ønsker mer tid med sine barn. Man kan velge tid fremfor økt konsum.

Pilotprosjektet i Dauphin

Et argument mot borgerlønn er at ordningen ikke har blitt utprøvd i et sammenlignbart samfunn, og at vi derfor ikke vet hva folk velger å gjøre med friheten de får. Ganske nylig har svært gode resultater fra et pilotprosjekt gjennomført i Dauphin  i Canada, blitt publisert. I løpet av prosjektet, som hadde en varighet over fire år, fikk omlag 1000 familier månedlige utbetalinger. I motsetning til sosialstøtte, som bare enkelte personer kvalifiserte for, var denne garantert minsteinntekten åpen for alle som falt under en minsteinntektsgrense. Alenemødre hadde råd til å sende ungdommene sine på skole og lavinntektsfamilier kunne være trygg for at de kunne betale husleien hver måned. Utgangspunktet for piloten var å finne ut om folk fortsatte å arbeide, og det gjorde de. Unge fattige samt nybakte mødre jobbet mindre. Mødre med nyfødte sluttet å arbeide fordi de ønsket å være hjemme lenger med sine babyer. Tenåringer fikk mindre press på seg for å bidra økonomisk til familien. Det førte til at de i stedet fikk bedre utdannelse noe som hjalp dem til å kvalifisere seg til bedre jobber. Det viser seg at borgerlønnen (Mincome) hadde en betydelig effekt på folks velvære og livskvalitet. For to år siden begynte Evelyn Forget, professor i medisin ved Universitetet i Manitoba, å studere pasientjournalene til innbyggerne i Dauphin. I perioden som Mincome ble gitt, sank sykehusbesøkene med hele 8,5 prosent. Færre mennesker dro til sykehuset med arbeidsrelaterte skader og det var færre besøk på akuttmottak på grunn av bilulykker og vold i hjemmet. Det var også langt færre psykiatriske sykehusbesøk. «Det er ikke vanskelig å se sammenhengen i dette, det er ganske klart at mye av lidelsene vi behandler er konsekvenser av fattigdom. Hvis man gir folk økonomisk uavhengighet og kontroll over sine egne liv har disse ulykkene og sykdommene en tendens til å forsvinne» sier Forget. For tiden arbeider hun med å kalkulere hvor mye et nasjonalt borgerlønnsprogram kan spare staten for i helse og sosialutgifter. Canadiske politikere har igjen fått interesse for Mincome.

Utvikling i revers

Professor Michael Opielka, i BIEN-Tyskland, har utviklet en teori om statenes utvikling. Den presenterte han på Basic Income Erth Networks(BIEN) konferanse i Munchen, 2012. Det finnes fire typer stater, som er styrt av ulik ideologi og som har ulike sosiale kontrollorgan. Først ute er føydalstaten, den er konservativ og den sosiale kontrollen står familien og lokalsamfunnet for. Neste trinn er kapitalismen, som har en liberal ideologi og det er markedet som har den overordnende kontrollen. Videre kommer vi til velferdsstaten som har sosialdemokratiet som ideologi, og det er staten som er det overordnende kontrollorganet. Men nå er det slik at vi er i ferd med å gå tilbake et trinn. Markedet er i ferd med å ta eller har i stor grad tatt over som overordnet sosial kontroll igjen. Opielka mener at vi må gå videre til neste trinn, vi må inn i et nytt paradigme. Det kaller han verdenssamfunnet, ideologien kaller han garantisme og den overordnende sosiale kontrollen skal være menneskerettighetene. Vi må fra det individuelle og arbeidersentrerte til borgerskap og det universelle. For å komme dit er det mange utfordringer. En så omfattende reform må være bredt legitimert.

Markedsøkonomien styrer regjeringene

Stoltenbergs perspektivmelding viser at Ap velger økonomi fremfor miljø. Mantraet er at alle skal i arbeid, vi skal jobbe mer og lenger, vi skal ha full sysselsetting. Det kan se ut til at flere er kritiske til dette nå. Man spør etter meningen med det hele. Velferdsmodellen er lagt opp til at den til stor grad skal finansieres gjennom skatt på arbeid, noe som fører med seg et moralsk press, «alle skal bidra». De som er utenfor arbeidslivet blir stigmatisert. Dagens skattesystem krever konstant vekst, økt produksjon og økt bruk av jordens ressurser for å opprettholde velferdsstaten. Men det kan vi endre på. I stedet for å beskatte lønnsarbeid, kan vi skattlegge produksjon, forbruk og råvarer. Hvis heller produktet eller råvaren blir skattlagt blir skatteinntektene de samme selv om det krever halvparten så mange timeverk for å produsere varene. Som en ekstra bonus, vil det bli billigere å ansette folk, noe som vil komme den arbeidskrevende offentlige sektoren til gode.

Debatten om borgerlønn i Finland

I Finland hadde de en intens borgerlønnsdebatt på 2000-tallet. Johanna Perkiö forsket på denne diskursen og fortalte om funnene på BIENs kongress i 2012. Hun fant at argumenter for borgerlønn som ble hyppig brukt var at den ga sterke insentiver til arbeid og til opprettelse av nye former for arbeid. Borgerlønn ville gi arbeiderne økt forhandlingsmakt, inkludere flere i arbeidsmarkedet, sikre inntekten for alle og fungere som en fordelingsmekanisme. En innvending i forhold til de fattige var at folk kunne bli sittende alene igjen med problemene sine. Fagbevegelsen i Finland var i det store og hele mot en slik reform og argumenterte for at arbeidet er fundamentet i samfunnet. Borgerlønn og arbeid var da motsetninger, og de ønsket i stedet mer fulltidsarbeid. I det finske parlamentet har De Grønne har vært særlig aktive. I 2010 arbeidet Soininvaara, som var sosialminister for De Grønne, for en tilnærming til borgerlønn.

Dessverre ble arbeidsgiverforeningen og fagforeningene under lønnsforhandlingene enige om ordninger som gjorde borgerlønn umulig. Hvis vi ser på erfaringene fra Finland ser vi at det er ganske avgjørende at fagbevegelsen tar del i debatten rundt arbeid og borgerlønn. De har en mulighet til å vise solidaritet med alle i samfunnet og bli talerøret også dem som faller utenfor arbeidslivet.

Europa i krise

En borgerlønnreform bærer i seg et enormt potensial til å lage en bærekraftig samfunnsøkonomi, økologisk balanse, rettferdig fordeling og et reelt demokrati. Men siden ideen bryter med de etablerte forestillingene om arbeid og verdiskaping, er det et vanskelig tema å få opp på den politiske agendaen.

I Europa er det krise, og dette har nok bidratt til mobiliseringen for borgerlønn. Særlig i Tyskland er det en stor bevegelse. Det er nettopp startet et borgerinitiativ for hele EU. Dersom initiativet samler inn 1 million underskrifter må EU-kommisjonen ta opp saken. I tillegg er det nasjonale initiativer i Finland og i Sveits. Dette vil nok påvirke oss her hjemme etter hvert også.

Vi lever i en tid hvor vi er nødt til å ta noen grunnleggende valg om samfunnsutviklingen, så kanskje er tiden likevel inne? Det var en tid mantraet arbeid for alle gagnet samfunnet, men nå er det på tide å se på helheten. Vi er nødt til å samarbeide og dele. Dele på arbeidet og dele på ressursene. Tilbake får vi alle mer tid.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • ErikSkare

    At dette skal fremstå som radikalt er ingenting annet enn uforståelig for meg. Dette er ingenting annet enn et særdeles borgerlig forslag som i beste fall vil føre til en stykkprisfinansiert velferdsstat, eller i verste fall det Askeland selv har erklært som mål med reformen: «Dette skal være en erstatning for velferdssystemet» (http://www.na24.no/article3526112.ece). Som noen har påpekt er kampanjen for borgerlønn et forslag fra det ytterst borgerlige Venstre og Miljøpartiet DG (som er rimelig lik Venstre på den økonomiske politikken) som vil bety kraftig lønnsnedslag og levestandardnedgang.

    • Lars Kjelkenes Giæver

      Hva legger du i levestandard? Å ha større bil enn naboen, eller mer tid med familien?

    • Anja Askeland

      Det er ikke riktig å kalle dette en
      borgerlig ide. F.eks i Tyskland er de Die Linke som fremmer ideen.
      Borgerlønn kan passe inn i alle ideologier og det kan vi overføre
      på de politiske partiene her hjemme også. Sven Stokkeland har
      skrevet bra om det i sin hovedoppgave. http://www.duo.uio.no/publ/okonomisk/2002/4723/Stokkeland.pdf

      Høyre kan fokusere på økonomien og
      markedsfleksibiliteten, Arbeiderpartiet kan fokusere på solidariet,
      rettferdig skattlegging..fra skatt på arbeid til skatt på
      konsum/ressurser, Fremskrittspartiet med vekt på avbyråkratisering
      og mindre skatter og at systemet blir forståelig for alle, Kristelig
      folkeparti: for familieverdier.. menneskeverd, livet og ånd også
      der, Sosialistis Venstreparti; bort med stigmatisering og
      klientifisering, Senterpartiet; desentralisering og lokalsamfunn,
      Venstre(liberale), FRIHET, Rødt; fattigdsomsbekjemping, De Grønne;
      mer tid mindre forbruk/avkommmersialiesering av produksjon.

      Derfor bør alle de politiske partiene
      samarbeide om å løfte vår velferdsstat til en ny bærekraftig
      modell. En ekstra grunn er å vise at de er styringsdyktige, at de er
      i politikken for folket.. det er tross alt derfor de er der. Og at de
      da kan gjøre noe med den økende politikerforakten vi ser i
      samfunnet i dag.

  • Jeg er helt enig i at en borgerlønn ikke skal erstatte velferdsstaten. Men jeg synes godt du kunne begrunne nærmere hvorfor en borgerlønn er et borgerlig forslag, Erik.

    • ErikSkare

      Det har jeg skrevet: stykkprisfinansiert velferdsstat og erstatning for velferdssystemet. De fleste ser på det som rimelig borgerlig. Det jeg heller lurer på er hvordan dette kan være radikalt?

      • Anja Askeland

        Kampen mot NPM er en annen og også viktig kamp. Innføring av borgerlønn handler til stor grad om tillit. NPM er grunnet til stor grad på mistillit, med kontrollregimer i hvert ledd i byråkratiet.. Personlig er jeg sterk motstander av NPM, men det er ikke direkte knyttet til borgerlønn.. , men man kan ikke se bort fra at en innføring av borgerlønn kan bidra til et krav om større tillit til fagpersoner og en avbyråkratisering av helse og utdanning også…

  • Hva mener du med at borgerlønn skaper en stykkprisfinansiert velferdsstat, Erik? At en borgerlønn skal erstatte velferdssystemet, kan sikkert noen (fra Venstre) mene. Men det er jo ingen forutsetning for å innføre borgerlønn. Jeg ønsker snarere at borgerlønn skal være en videreføring av velferdsstaten, som fanger opp dagens fattige og gjør maskene i velferdsnettet tettere. Jeg vil at trygdemottakere skal slippe uverdige møter på Nav og heller konsentrere seg om få å livet på rett kjøl. Jeg vil at studenter skal kunne være heltidsstudenter i stedet for å måtte jobbe ved siden av. Jeg ønsker at voksne skal ha råd til å ta ut ubetalt permisjon for å ta seg av sine små barn en periode eller sine gamle og syke foreldre. Eller at slitne arbeidstakere får ta et sabbatsår. Jeg vil at kunstnere og musikere skal kunne ha en minsteinntekt og muligheten til å satse på sitt kreative virke. Erfaringene fra Dauphin i Canada (nevnt ovenfor) er slik sett lovende.

    • General Zod

      Erfaringene fra Canada bør man ta med en klype salt. Samfunnsøkonomiske ringvikninger fanges ikke opp av et så lite studie, selv om de adferdsmessige effektene sannsynligvis fanges opp.

    • Ricardo Mayandia Sarmiento

      De skulle jeg ønsket også. men for at dette skal fungere på riktig måte må moraøen hos menneskene være høye. Jeg har kjent menneskene som utrykte dette; «ikke lær deg norsk for da for du ikke arbeid og da for du nol a den rike tante( trygdekontoret)» eller studenter som bruker stipendet fra lånekassen for å leve den gode liv ( altså sitte på puben og drikke øl eller på kaffe og gjøre veeeldig lite med studiene.). foreldrene som ønsker at barnehagene skal opne tidligjere for å kunne gå på treningstudio. mange musikkere eller kunstnere bruker for det meste tiden til snakking og drikking.Jeg vet at dette er generaliserende in extremis, men poengterer at for at en slik ordning skal være rettferdig og fungere fremkalle de gode resultatene så må den individuelle moralske nivå, heeeeves en del.

  • Bra, Anja!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    🙂

  • KjellRS

    I Dauphin-eksperimentet – som forøvrig var på 70-tallet – så lå borgerlønnen langt under fattigdomsgrensa – tenk mye mindre enn minstepensjon – så de aller, aller fleste hadde overhodet ikke råd til å slutte å jobbe. De gruppene som hadde det godt av det var folk som ellers hadde vært uten inntekt og har allerede gode støtteordninger i Norge i dag, fødselspermen er lang, studiestipendet ganske bra og de fleste i Norge fullfører nå videregående («graduate»). Kommer det en borgerlønn som er til å leve av, skal jeg ta meg et sabbatsår. Det høres jo så fint ut med masse floskler men jeg er på jobben fordi de betaler meg, selv om det er trivelig der. Om noen vil gi meg nok til å leve av og all den fritiden jeg vil ha, så sier jeg ja takk. Og det tror jeg nok mange andre i arbeidslivet synes også. Staten går nok glipp av mange skatteinntekter og kommer til å få nye store utgifter i stedet, men balanse i regnskapet er vel ikke så farlig.

    • villemy

      Studielånet/stipend i dag er vel ikke akkurat karakterisert som gode? De er faktisk på det samme som da jeg studerte for femten år siden. Og jeg vet ganske mange priser som har økt siden da :).
      Om du tar deg et sabbatsår ville det sikkert vært fantastisk for helsen din. Både fysisk og psykisk. Og jeg vil tro at en hardt arbeidende som deg ganske snart ville begynne å kjede seg og se seg om etter sysselsetting. Kanskje drar du tilbake til jobben din en gang i uka? Kanskje velger du en annen jobb enn den du har nå- en du har mer lyst på? Kanskje vil du begynne på en ny utdannelse og bli noe annet du alltid har drømt om og faktisk få det mye bedre? Eller kanskje vil den sovende nerderum som egentlig ligger i deg blomstre frem og du vil produsere fantastiske malerier verden ikke har sett maken til- fordi du kan…

      Jeg tror at de hardt arbeidende vil ha særs god nytte av denne ordningen også. De som jobber 160% og alltid er slitne. Jeg er som deg interessert i å se hvordan regnskapet vil bli balansert- men jeg ser utrolige innsparinger på et byråkrati som ikke i dag fungerer og kanskje er det nok? Jeg tror også at folk VIL jobbe for å få råd til en finere bil, hus på det rette stedet midt i smørøyet eller bygge tårn på taket sitt. SLik er vi jo: det tar ikke lang tid før vi ønsker mer 🙂

      • KjellRS

        Internasjonalt sett er Norge fortsatt utrolig bra, i USA kan du se langt etter stipend (om du ikke kvalifiserer for et eller annet scholarship) og du betaler 50-150.000 i året for gå på universitetet i tillegg til det du skal leve for.

        At jeg skulle kjede meg tror jeg ikke, men at jeg skulle gjøre noe så veldig matnyttig? Nei. Stranda om sommeren, skitur om vinteren, spille dataspill eller glo på TV når det regner og blåser ute, pusle med diverse hobbyer ja men ikke noe som har kommersiell verdi. Jobber 160%? Jeg har en helt vanlig kontorjobb, mer sånn 100% på cruise control uten å slite livet av meg. Som jobb er den interessant og spennende nok, kunne fint gått tilbake til samme jobben men den spiser tross alt nærmere 2000 timer i året. Jeg har andre ting jeg kunne hatt mer lyst til å gjøre, men ingen av de har noe med å jobbe, bytte jobb eller utdanne meg for jobb å gjøre…

  • villemy

    Jeg er overbevist om at borgerlønn vil behandle utallige magesår, hjerte- og karsykdommer, stress og ikke minst angst! Det vil minke byråkratiet til et absolutt minimum og jeg er overbevist om at mange flere vil forsøke seg som gründere. Risikoen blir lavere for å forsøke nye prosjekter, for å få barn og for eventuelle sykdommer. Det vil også bli mulig å arbeide i kreative yrker eller andre yrker som har vært vanskelig å få til i dagens samfunn. Det blir sikkert mye mindre svart arbeid blant håndtverkere også siden risikoen for å gå tomhendt neste måned vil forsvinne. Folk som går på NAV vil faktisk kunne ta strøjobber, dårlig betalte jobber eller kanskje skrive en bok eller spille musikk uten å tape penger på det. De vil heller ikke behøve å føle seg sosialt underlegne. De som vil ha jaguarer og hus til mange millioner kroner kan så klart jobbe seg opp- uten å miste borgerlønnen som ligger i bunn. Det hadde vært veldig interessant å se regnestykket for dette. Er det mulig å gjennomføre? Vil det føre til et enormt tap eller vil det bli det samme som nå? Veldig interessant tema.

  • Tanisha Angelia Strømsvik

    Borgerlønn virker ikke bare som det mest logiske steget for velferdsstaten, men også økonomien i helhet. Dagens økonomi krever så å si sløsing for å vokse, slik som at selskaper investerer mengder ressurser i å redusere levetiden på deres produkter (planned obsolescence) for å skape mer arbeid og etterspørsel. Vis borgerlønn blir en global standard kan man mye lettere gå bort fra dagens økologisk destruktive økonomi og skape en ny økonomisk standard som tar hensyn til både mennesket og naturen (the Venus Project).
    Borgerlønn vil uansett bli mer og mer aktuelt jo mer teknologien utvikler seg og jo flere og flere arbeidsplasser går tapt til fordel for roboter og maskiner. Ikke tving mennesket til å konkurrere med teknologien, la heller teknologien få lov til å tjene mennesket.

    • Frank Smith

      Som om jeg skulle ønske jeg hadde skrevet det selv. Men jeg hadde ikke klart å skrevet det ned så bra som det du klarte 🙂

  • Akbar Kulturmarxist Grande

    Joda. Tanken er fin den. Særlig at de som er ansatt av NAV for å mobbe fattige kan bli overflødig er en fin tanke. Men, det er et stort MEN her; Borgerlønna må være tillstrekkelig høy for at den ikke skal sementere fattigdom. Og; Hvis man som Anja foreslår får Borgerlønn uavhengig av annen inntekt, vil ikke det føre til prisstigning som gjør de som er uten annen inntekt relativt sett enda fattigere? Eksempel: En anstendig borgerlønn på, si 300 000 innføres slik at den uføre ( og andre ) slipper å knele for NAV for å få til livets opphold. Sykepleieren som før tjente si 450 000 vil nå tjene 750 000. Vil den Uføre ha råd til å bo i samme boretslag, handle i samme butikk eller spise på samme resturant som sykepleieren?

    • SK

      Helt enig i at en anstendig borgerlønn på 300.000,- høres greit ut. La oss si at det er 4 mill voksne personer i landet som vil motta denne. Det vil si at staten skal ut med 1.200.000.000.000,- hvert år. Hvor skal disse pengene komme fra? Hvis folk jobber mindre så vil det jo generere mindre skatt. Eller skal borgerlønnen beskattes?
      I statsbudsjettet for 2012 så var det oppført inntekter på 1.237,5 milliarder. Dvs. at det kun var 37,5 milliarder igjen til å dekke andre utgifter, slik som skoler, sykehus, veier, kollektivt o.l. Og dette ville jo selvsagt være avhengig av at Norge fikk inn like mye skattekroner som tidligere (noe jeg tror vil bli redusert hvis folk får muligheten til å ta et friår eller to).

      Vi har jo selvsagt oljefondet vi kan bruke av, men hva skjer den dagen vi har brukt opp de pengene også. Hva gjør vi da.

      Tror nok tanken er hyggelig, men at det ikke lar seg gjennomføre. Det nevnes at folk kan få frem kreativiteten sin og kanskje starte sitt egen bedrift, uten den risikoen man har idag. Men jeg ser et annet problem og det er å skaffe ansatte til bedriften, siden antall ledige arbeidstakere vil gå ned. Og da vil vi jo måtte importere arbeidskraft. Og de skal vel også ha borgerlønn akkurat som alle andre (likt for alle). Og vi kjenner jo til at hvis man jobber et vist antall uker i Norge så har man krav på ledighetstrygd, selv om man flytter tilbake til sitt eget land igjen. Betyr det at man da også beholder borgerlønna si når man flytter hjem igjen etter å ha jobbet f.eks. et halvt år i norge? Da er vi plutselig langt over de 4 millionene som eventuelt mottok borgerlønn til å begynne med. Og da går det nok ikke lang tid før Norge er konkurs, og vi må gå tilbake til slik vi har det nå. Bortsett fra at vi ikke lenger har et oljefond som skal bidra i fremtiden.

      Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke kan se at dette vil la seg gjennomføre, siden enkel matte sier at det man skal betale ut må man først ha fått inn (om vi ikke gjør som Hellas da). Og med færre folk i arbeid så blir det også mindre inntekter inn. For man må se bort fra olje-inntektene i dette regnskapet. For de varer ikke evig.
      Sikkert fint om Norge kan fostre frem en ny Nerdrum eller flere gode skiløpere, men de bidrar jo ikke med så mye til fellesskapet. Kan ikke helt se for meg at 1000 personer som sitter og maler bilder skaper noen verdi for samfunnet.

      Tror at et system med borgerlønn vil gjøre at enda flere blir nav’ere, da de faktisk får betalt for å ikke gjøre noen verdens ting. Tar gjerne imot 300.000,- i året jeg og flytter til et lavkostland og lever som en konge. Er jo ikke noe som stopper meg fra det. For jeg trenger jo ikke å jobbe hvis jeg ikke vil. Flytter man til utlandet idag, så skatter man fortsatt til Norge i flere år etterpå, så det betyr jo at jeg også må få lov til å beholde borgerlønnen min i flere år mens jeg bor i utlandet. Så får jeg heller ta et arbeidsår hver 4 år i Norge for å opprettholde borgerlønna mi.
      Blir nok enda flere nordmenn i Spania med en slik ordning 🙂

      Men hvis noen kan komme med gode argumenter som forteller at borgerlønn kan være levedyktig for økonomien i landet så skal jeg selvsagt være villig til å endre mening. Men det var ingenting i dette innlegget som bidro med noe som helst beskrivelse av hvordan det hele skal finansieres. Og som Akbar skrev så vil det nok føre til at inflasjonen vil stige i Norge.

      • Anja Askeland

        Venstre foreslo tidligere en borgerlønn på 2,5G og så gikk de ned til 2G. En G er omlag 82 000,- idag. Dette vil koste staten i underkant av 600 mrd kroner. Det aller meste av dette kan dekkes inn gjennom innsparinger i byråkrati og omgjøring av eksisterende offenlige ytelser. De som er i arbeid og tjener over medianinntekt bør i praksis finansiere sin egen borgerlønn, for vi har allerede et for høyt økologisk fotspor i dette landet. Dette gir en mulighet også til å forenkle skattesystemet, her må det gjøres utredninger. Vi må ta en helhetsvurdering av statlige utgifter og inntekter. F.eks.. hvis vi får samme innsparing i helseutgifter som Dauphin så vil det spare staten for 12 mrd i helseutgifter.

        • SK

          En slik borgerlønn vil nok være mer økonomisk riktig for Norge. Den er høy nok til å kunne leve av (veldig nøkternt selvsagt), men ikke så høy at folk vil slutte å jobbe. Og man vil jo redusere byråkratiet som er en stor utgift på statsbudsjettet. Det vil forhåpentligvis være lettere for delvis arbeidsuføre folk å kunne bidra i samfunnet. Slik det er nå så er det ofte at enten så jobber du full eller er så er du sykmeldt fullt.

          Og man vil også redusere sykefraværet ved at folk faktisk har mulighet for å ta seg fri. Og de som er syke slipper å bruke masse energi på å sloss mot NAV (noe jeg tviler på hjelper de til å bli friske igjen).

          Et spørsmål som dukker opp er jo hvordan man ser for seg at arbeidsinntekten skal beskattes? Hvis man setter skatten veldig høy for all arbeidsinntekt så vil det redusere folks ønske om å jobbe. Jeg mener at hvis man står på så skal man få noe igjen for det. Det skal lønne seg å bidra i samfunnet i forhold til å bare motta fra det. Og hvis man skal redusere byråkratiet så er nok en flat skatt det beste, enten det er arbeidsinntekt eller finansinntekt.

          Men en ting man ikke blir kvitt om man innfører borgerlønn er misunnelsen på de som har masse penger. Det vil nok alltid være mange som klager over at borgerlønna er for lav og at alle rike skal skattes ihjel.
          Folk vil ha jobber men de vil ikke at de som tar sjansen på å skape arbeidsplasser skal kunne tjene noe særlig på det. Med tanke på at de fleste som starter en arbeidsplass må avvikle innen det har gått 5 år, så burde folk være fornøyd med at folk faktisk er villig til å gamble med pengene sine for å skape arbeidsplasser.
          Så jeg tror denne misunnelsen kan være en utfordring som ikke forsvinner ved å innføre borgerlønn.

    • Anja Askeland

      Det er helt nødvendig at medianinntekten ikke øker her i landet for vi har allerede et altfor høyt økologisk fotavtrykk. Da må vi se på finansieringen av borgerlønnen og hvordan vi trekker pengene inn igjen gjennom skattlegging. Dersom vi skal finansiere den gjennom skatt på arbeid vil nok de borgerlige partier foretrekke en lavest mulig borgerlønn og lavest mulig skatt på arbeid, mens venstresiden vil ønske motsatt. Slik jeg ser det skulle jeg gjerne sett en vridning av skattleggingen fra skatt på arbeid. Da er det mange muligheter: finansskatt, klimaskatt, eller direkte beskattning av land/eiendom og ressurser eller konsum. Nødvendige varer, sunne og miljøvennlige varer kan f.eks ha lav skatt, mens luksusforbruk og miljøskadelige/usunne produkter kan ha en høyere skattlegging..

      • Akbar Kulturmarxist Grande

        Fins det noen regnestykker på hvor mye man kan spare på å halvere arbeidsstokken i NAV? En del av dem vil selvlfølgelig fortsatt være nyttige som arbeidsveiledere og arbeidsformidlere, men de som jobber i NAV-sosial og de som jobber med trygd ol. blir jo overflødige og må jo finne seg nyttigere ting å gjøre. ( eller leve av borgerlønn 🙂

        • Anja Askeland

          Vi hadde nettopp vårt første årsmøte i BIEN Norge og vi vedtok da å få igang en økonomigruppe som kan få en oversikt over dagens situasjon og utarbeide modeller for gjennomføring av en slik reform. Det er flere i organisasjonen som vil arbeide med dette, men vi trenger flere som har interesse og kompetanse. Ta gjerne kontakt med meg hvis du ønsker å bidra: [email protected]

          • Thomas Halvorsen

            Det gjør meg oppriktig talt varm i hjertet å vite at dette aldri vil føre frem.

  • ronald

    har sittet rundt samme bord og diskutert dette med Anja. hun er en kommunist som bruker hersketeknikk og bakvaskelse mot alle som ikke er enige med henne. den artikelen hun har skrevet er bare tull. hvor mye skal man få ? hvis jeg får 15 000kr i mnd så flytter jeg til Thailand og veksler over og har plutselig veldig god råd,den beste maten,damer,hotel ect . hvor mange får borgelønn per år ? 2 milloner,3 millioner. alle de som tar ut b.lønna må erstattes med vikarer,og når alle kommer tilbake til jobben så skal vikarene bort ? så lenge prisene ute og hjemme er så forskjellige så kommer hele systemet til å falle sammen. hele statskassen blir tappet tom .og hvis det skal være b.lønn på betingelser så blir det veldig dyrt å administrere – enda mer byråkrati. alle gamle og syke må fortsatt ha pleie. mange samfunnstjenester må utføres uansett hvor mange som har reist til Thailand. og hun som er såååå fylt opp av medlidenhet til alle fattige mener at vi er så rike at vi har råd til full festing i thailand ,mens man går flere km i afrika for å skaffe vann. særlig. og skal virkelig ABB få b.lønn ? og mange andre kriminelle ? skal mine skattepenge gå til de. når utgiftene er større enn inntjeningen av kapital,så stopper det opp. med b.lønn så vil hele Norge ende opp på sosialen . det må jo nødvendigvis være noen på jobb til å skape verdiene som andre drikker opp i Thailand,og hvis jeg som er avholdsmann skal lønne fylla til andre. jeg blir å kreve at pengene skal brukes mer fornuftig,så det blir nei fra meg. og egentlig så har vi b.lønn i Norge . det bare heter forskjellige dagpenge,studielønn,lønn,sosialhjelp ect

    • Akbar Kulturmarxist Grande

      @ Ronald: Siden du selv starter innlegget ditt med personangrep og bakvaskelse istedet for å komme med saklige motargumenter, ser jeg ikke noe poeng i å diskutere med deg. Kall det gjerne en hersker teknikk.

    • Killerkane

      Dersom du bruker borgerlønn som utgangspunkt for ditt opphold i Thailand, så lykke til med det. De fleste andre av oss har familie og venner her i Norge, og ambisjoner om å gjøre noe mer med livene våre enn å sippe sprit og betale horer i Østen. Uansett, så vil jo pengene dine havne et sted der de gjør nytte for seg. Prostituerte skal jo også ha mat. Sånn sett er du jo et riktig overflodshorn og blir sikkert tatt godt i mot av Thaiene.

    • Guest

      «har sittet rundt samme bord og diskutert dette med Anja. hun er en kommunist som bruker hersketeknikk og bakvaskelse mot alle som ikke er
      enige med henne. den artikelen hun har skrevet er bare tull.»

      hehehe Litt av en diskusjon dette!

  • Hvorfor ikke..

    Borgerlønn – er ikke det det Nav da?

    • Lars Kjelkenes Giæver

      2,8 millioner nordmenn får allerede en eller annen form for offentlig støtte per i dag, så NAV er en form for borgerlønn, men det stiller strenge krav, du må bevise din rett til pengene og det brukes masse penger på å etterforske at at du ikke har rett på beløpet. + at man straffes for å prøve seg i jobb. En borgerlønn ville man ikke leve fett på, men det hadde blitt en mer rettferdig fordeling og vist tillit til det iboende gode i mennesker.

  • Lasse_Traasykkel

    Tåkeslott som ikke er gjennomførbart i praksis. For at et system skal fungere så må det være i harmoni med hvordan majoriteten av mennesker faktisk er. Måten kapitalismen fungerer er det som ligger oss nærmest, og det er derfor kapitalisme er det som har fungert best.

    I ditt system hadde så og si alle blitt snyltere. Hvis du så at naboen tilbrakte hele dagen på stranda eller på ski, hvorfor skulle ikke du gjøre det? Selv de mest arbeidsomme av oss ville til slutt være lei av å være de eneste som faktisk bidro til samfunnet og tilslutt ville du ha et samfunn av konsumenter og ikke produsenter.

    Borgerlønn er en virkelighetsfjern, men sikkert en hyggelig, utopi.

    • PeeWeeMadman

      Om man skulle innføre borgerlønn ville da ikke det uten videre oppheve kapitalismen. Jeg vil heller ikke si at kapitalismen uten videre ligger mennesket nærmest. Den relativt høye kriminaliteten, dårlige psykiske helsen og i tider med mer rendyrket kapitalisme, betydelige politiske opposisjonen mot det tyder jo på at ihvertfall deler av kapitalismen strider mot den menneskelige natur.

      Du ser jo også selv klart bort fra den menneskelige natur i og med at det ligger i den menneskelige natur å søke sosial status. Derfor vil de aller fleste jobbe også om man har borgerlønn, fordi den status man får ved å gå til det ikke er tilstrekkelig. De som hadde valgt å gå på borgerlønn hadde vært de samme som ikke har så grusomt mye å bidra med i arbeidslivet uansett.

      • Anja Askeland

        Det er også sterke insentiver for å arbeide selv om man får borgerlønn. Siden lønna ikke blir avkortet mot borgerlønnen vil den komme i tillegg slik at det faktisk alltid vil lønne seg å arbeid. For de som er på offentlige ytelser i dag er det motsatt, hver krone som blir tjent blir tatt bort i stønaden og den enkelte får ingenting igjen for innsatsen. Med borgerlønn vil flere kunne komme inn i arbeidslivet og klare seg fint med en deltidsjobb…

    • Cile88

      Hvis borgerlønnen hadde hvert på 250.000 kroner, tror du virkelig at man hadde hatt råd til dra på sydenturer og skiferier hele året hvis man hadde valgt å kun leve av den? Alt annet hadde jo ikke blitt gratis akkurat… Tror de aller fleste ville jobbet litt ekstra for å skaffe seg drømmehuset eller drømmebilen.

  • Complex

    Med borgerlønn så ville i alle fall jeg benyttet dette til å jobbe litt mindre, og bruke mer tid til å ta vare på meg selv, da spesiellt med tanke på min egen overvekt. Det er selvfølgelig min feil at jeg er overvektig, men midt oppe i full jobb for å få råd til å leve, så finner jeg ikke tid eller energi til å forandre det. Kunne jeg tatt mer fri for å jobbe med helsen min, kunne jeg både blitt en mindre belastning med tanke på sykefravær og andre ting som overvektige er av byrde på samfunnet. Og til slutt ville også arbeidskapasiteten min vært bedre og sannsynligvis høyere enn den er i dag, som jeg da kunne brukt til å bidra til samfunnet. Om bare politikerene kunne vurdere dette..

    • Ricardo Mayandia Sarmiento

      kanskje

    • angel83

      Eller du kan bruke den tiden du sitter her og skriver teite kommentarer på å gå deg en tur! Vi jobber 37,5 timer i uka i dette landet. Vil du trene så har du tid! Masse tid! Du kan ikke forvente at samfunnet skal betale deg for at du skal trene. Det må du nesten sørge for selv de resterende 16 timene du har til rådighet i døgnet.

      • Complex

        Hvis du leser hele kommentaren, så ser du kanskje at det er ikke bare tid det her går på? 37.5 er kanskje normal tid for noen, men slettes ikke alle. Jeg har ikke så god tid som deg, kanskje det er mine feilprioriteringer, det bryr meg i grunn ikke. For poenget er det samme 🙂 Forøvrig så har jeg jo muligheten til å få betalt for det nå også, det finnes overvektstilbud som kvalifiserer til sykemelding. Eller jeg kan bare snakke med legen min å fikse det. Skattebetalerene ordner resten. Eller så kan jeg alltids få en slankeoperasjon dekt på deres regning. Jeg skrev hva jeg ville gjort om vi hadde borgerlønn. Hvorfor JEG ser på borgerlønn som noe nyttig. Så får det bare være at du syntes det er teit =)

        • angel83

          Jeg har full respekt for at det er tøft å finne tid. Jeg er selv overvektig. Det er ene og alene fordi jeg etter jobb ( jeg jobber også mer enn de fleste) og etter å ha lagt unger ofte slenger meg på sofaen i stedet for å trene. Det er min egen skyld. Jeg alene er skyldig i at jeg er tung. Jeg spiser feil og trener for lite. Men jeg forventer ikke at samfunnet skal betale for mine feilprioriteringer m.t.p kosthold og aktivitet. Det ansvaret må jeg ta selv på min egen kappe. Jeg er voksen og har såpass selvrespekt at jeg nekter at mitt fråtsebehov og min latskap skal koste samfunnet dyrt. Det er her problemet med borgerlønn ligger i mine øyne. Alle vil ha mest mulig og bidra minst mulig. Vi er blitt late og selvgode her på berget og mange vil heller drikke kaffe latte enn å gjøre hardt fysisk arbeid. Det er et problem i mine øyne. Vi kan ikke belønne latskap.

          • Complex

            Det er vel heller ikke forventet at borgerlønn skal være en erstatning for arbeidsinntekt, men heller gi folk flest større fleksibilitet og mulighet til å leve og bidra etter evne. For min del er det noe som ville gitt meg muligheten til å rette opp i tidligere feil, og komme bedre ut av det til slutt. For et lykkelig individ i 50% stilling produserer mer enn et ulykkelig individ i en 100% stilling. Jeg er helt enig i at det norske folk er bortskjemte, arrogante og dumme, men det vil de være med borgerlønn slik de er uten. Forskjellen er at borgerlønn vil gi mer fleksibilitet for de som vil yte og produsere noe, og for de som ikke vil det, vel, de er allerede på NAV.

          • angel83

            Forsåvidt et godt poeng, men vi som tjener mer enn borgerlønna kommer da til å bli skattet ihjel for å finansiere gildet og det er jeg ikke videre interessert i kjenner jeg… Tanken om at alle skal få og alle skal ha det samme er gjennomgående, og i min verden så bør de som jobber hardest også sitte igjen med mest.

  • Kristoffer Stalby

    Borgerlønn? Leser jeg virkelig om et forslag som gjør at arbeid for den enkelte blir overflødig?

    Av hvilken galskap kan denne tanken ha oppstått. Jeg er født og oppvokst i Norge og aner allerede konsekvensene av det sosialistiske samfunnet. Det er klart at vi som folk har det betydelig mye bedre. Men hva skjer med motivasjonen, selv-disiplinen og prestasjonene hos vestlig-ungdom? Folk flest misliker arbeidet sitt, men de har ikke noe valg. Klart enhver vil bli hollywood-stjerne men realistisk sett kan ikke engang 1% engang leve av dette ettersom markedet vil bli for mett. Så da trenger vi noen til å sette seg på kne og plukke opp søppelet. Men med borgerlønn vil folk slippe å gjøre grovarbeidet fordi det finnes noe mer «verdig».

    Arbeidsmoralen her i landet er til å spy av om man sammenligner den med resten av verden. Og det er ikke engang fordi vi er så flinke at vi kan leve i velstand, men fordi vi tilfeldigvis har en fin kystlinje med mye olje.

    • PeeWeeMadman

      Hvorfor er det så viktig at alle på død og liv skal arbeide? Med dagens effektivitet er det jo tross alt ikke nok meningsfult arbeide til alle på denne kloden, om man da ikke skal gå tilbake i utvikling bare for å få alle i jobb?

      • Killerkane

        Vi er oppfostret på den fullstendig skrudde ideen om at alle MÅ gjøre noe, hver eneste dag, uansett hva, bare for at de skal fortjene å ha et liv. Mange jobber ikke for å leve, de lever for å jobbe. Man tilbringer jo mer tid på arbeidsplassen, enn hjemme med barna.

        Mennesker med hodet på rett plass drømmer om å jobbe mindre og leve mer. Borgerlønn kan bidra til dette.

        • The Game Player

          Puff Puff det er tull du snaker om som har lagd den artikkelen her.

        • Tk

          Eller en bedre utdannelse

        • Kristoffer Stalby

          For meg er dette et problem i skole og på arbeidsplassen enn at staten ikke gir ut borgerlønn. Arbeid er til en viss grad viktig selv om det kanskje ikke er kjekt. Men om alle ville bare gjøre ting som de likte å gjøre vil selv-disiplinen forsvinne og lite produktivt ville oppstå fordi enkelte må fra en tid til en annen ta tak i ting.

      • Jens

        Fordi materiell levestandard er noe som folk savner svært mye når de ikke har den.

      • Kristoffer Stalby

        Må arbeid være meningsfult? Og hva legger du i uttrykket «meningsfullt arbeid»

        Går man langt tilbake i tid til menneskets historie dreide fysisk arbeid seg om å jakte og skaffe mat. Meningen i arbeidet handlet om overlevelsen. Denne levemåten holdt mennesket på en høy fysisk standard.

        Senere fikk vi jordbruksrevolusjonen og starten på gårder og etterhvert et økonomisystem. Hardt fysisk arbeid var fortsatt vanlig men prinsippet var det samme, man arbeidet for overlevelsen fordi arbeidet var inntekten.

        Halve poenget mitt er at man må fortsette å opprettholde meningen i arbeidet for vis ikke har vi ikke arbeidere. Jeg mener at til en viss grad så er det å forholde seg til en virkelighet hvor overlevelsen ligger i arbeid er det beste. Vi behøver ikke nødvendgivis å jobbe mer, kanskje til og med mindre enn det vi gjør idag. Samt i norge har vi gjennom fange gode og dyktige fagforeninger bedret arbeidstilstandene for mange. Men allikevel faktumet om at jobbing er nødvendig for at samfunnet skal gå rundt er der.

        Jeg er forøvrig overasket over at ingen har dratt opp konsumersamfunnet i denne debatten. Mye av lønna vi får er jo nesten ment for at skal brukes på en ny bil med en kalkulert feil som gjør at man må anskaffe ny innen de neste 10 år.

        • PeeWeeMadman

          Begrepet «meningsfult arbeid» var litt galt valgt. Jeg tenkte ikke på hva arbeiderne mener om jobben, men hvorvidt den skaper en viss grad av nytte. Med meningsløse jobber tenker jeg på slikt som folk som klipper private plener, renhold av privathjem, heisvakter og andre jobber som genererer så lite nytte at de kun kan eksistere i land med alt for store forskjeller og lave minstelønninger.

          • Kristoffer Stalby

            Det kan jeg være enig i ettersom slike småjobber kan gjøres av andre som ekstra ansvarsområder. Uansett noen arbeidsmangel er det ikke, det etterspøres stadig ingeniører for eksempel.

          • PeeWeeMadman

            Det at det etterspørres ingeniører betyr da slettes ikke at det er noe generell mangel på arbeidskraft!

        • disregardthat

          Interessante og gode poeng du kommer med her.

          Men gjør det egentlig noe at folk slutter å arbeide? La oss si at en snekker slutter å arbeide fordi han ikke har lyst til å jobbe nå som han får borgerlønn.

          Snekkerfirmaet må da øke lønnen opp til det nivået der snekkeren synes lønnen er høy nok til at det er verdt å begynne jobbe igjen.

          Den økte lønnen vil selvfølgelig gjøre snekkerarbeid dyrere, men markedet vil finne en balanse mellom hva markedet er villig til å betale for snekkerarbeid, og hva snekkeren krever i lønn for å jobbe.

          Resultatet kan selvfølgelig føre til at mengden utført snekkerarbeid, eller all slags annet type arbeid, i samfunnet synker ned til et ukjent likevektsnivå mellom behov og betalingsevne/-vilje. Men gjør det egentlig noe? Bare etterspørselen etter varer og tjenester er stor nok vil behovet bli dekket, og de yrkene som folk faktisk trives i vil bestå. Kanskje synes snekkeren at det gir større glede for ham å kjøre buss på deltid?

    • General Zod

      «Folk flest misliker arbeidet sitt, men de har ikke noe valg»

      Hvor har du det fra? Selvfølgelig har du valg i Norge.

      Ikke at jeg ikke deler bekymringene dine om hva som vil skje med dårlige jobber dersom borgerlønn anskaffes. Tross alt, hvorfor gidde å ta seg en dårlig jobb hvis du kan bruke tiden din på å utvikle deg i en hobby eller lignende?

      Borgerlønn er kanskje en realitet den dagen lavtlønnet arbeid er automatisert.

      • Kristoffer Stalby

        Realistisk sett har man lite valg. Jeg kunne mast meg til støtte fra NAV men hvilket liv er det? Klart jeg kan sitte å spille piano hele dagen, men nei mennesker er ikke så ensidige.

        Om man vil ha økonomien til å gjøre det man vil, er jobb som regel essensielt. Og vis ikke folk påtar seg en «Møkkajobb» ja hvem skulle da gjort det? Jeg kan ha tro på minstelønn innenfor såkalte «Møkkajobber» men automatisk lønn uavhengig av ens bidrag til samfunnet? Neppe.

        Tross alt det er kompromisset som blir satt når man lever i et samfunn, ja man må finne seg i samfunnets regler og det sosiale presset, men det er det som gjør at man og kan baske seg i samfunnets goder.

        Samfunnet er ikke en enveis-ordning. Nei skal man ha noe fra samfunnet må man gi noe tilbake, eller omvendt.

  • Hakon

    Jeg har veldig sans for ideen om borgerlønn, først og fremst som et virkemiddel for å fjerne mye tungrodd byråkrati. Men man er nødt til å sette nivået på et sted som det er mulig å betale for.

    Om man antar at alle dagens trygdeutbetalinger skal flyttes over til borgerlønn, har man ca 300 milliarder å fordele (antar at det kommer inn igjen minst 50 milliarder i skatt av de 350 milliardene som betales ut trygd). Med borgerlønn kan man også kreve inn noe mer i skatter, enten rett på lønnsinntekter, høyere moms, høyere formueskatt, bensinavgift, etc. La oss anta at man totalt har 400 milliarder tilgjengelig.

    Dette gir en borgerlønn på ca 100000 (skattefritt) per voksen person i Norge, og kanskje også 50000 per person under 18 år (som erstatning for barnetrygd++).

    For folk med 0 inntekt, er dette langt fra lukrativt, men definitivt nok til å overleve på. Men for mange trygdede vil det innebære en drastisk reduksjon i levestandard dersom de ikke klarer å supplere med annen inntekt.

    De fleste lønnsmottakere med middels inntekt vil nok skaffe seg en forsikring, og det kan spise opp hele fordelen de har av borgerlønn.

    En slik drastisk omfordeling kan neppe gjennomføres over natten. Mer realistisk vil det være med en 20-års-plan der 5% av trygdeutbetalingene omgjøres til borgerlønn per år, slik at folk får tid til å tilpasse seg. Men selv dette vil fort føre til ramaskrk fra dagens uførede 35-åringer med bakgrunn fra offentlig sektor og derfor maks trygd…..

    • Jens

      Et problem jeg ser med konseptet og ideen at «borgerlønn skal erstatte tungrodd byråkrati» er at man helt uunngåelig (vil jeg påstå) vil finne overveldende argumenter for å fortsette med differensiering og spesialordninger.

      La oss si det kommer en stortingsdebatt om noen som er helt lam i hele det ene beinet. Det påløper da en rekke ekstrautgifter som vil gripe dypt inn i dette beløpet.

      Hadde den regjeringen som innførte borgerlønnen da sittet og sagt, «ja, det blir jo slik at denne personen som mangler et bein får mindre til mat og underholdning enn andre, men sånn skal det jo også være, fordi borgerlønnen er den samme for alle»?

      Nei, naturligvis ikke. Det er IKKE NOEN som kunne få seg til å ytre dette.

      Og klarer man ikke ytre det, så vil man fortsette å ha spesialordninger for dem som er i ulike livssituasjoner – akkurat som i dag, med tilhørende byråkrati.

      • Hakon

        Enig i innvendingen din. Dagens Norge er ikke moden for dette. Men om viljen hadde vært der, kunne man fortsatt videreført ordninger der ytelser i naturalia til personer med spesielle behov kunne ordnes via andre budsjetter enn trygdebudsjetter, kanskje særlig via helsevesenet.

        Medisinsk behandling ville ikke påvirkes av borgerlønn.

        De to viktigste grunnene til at borgerlønn ikke vil innføres i Norge, er:

        1. Utbetalingene kan umulig bli så store som enkelte tilhengere ser ut til å tro (300000 er ren ønsketenkning). Nivået vil i stedet bli sammenliknbart med en minstepensjon til alle. Dagens trygdede vil ikke stemme for et parti som vil fjerne halvparten av inntekten deres.

        2. Selv en borgerlønn i minstepensjons-størrelse vil kunne være nok til at en del som i dag er i jobb jobber mindre. Til dels vil dette veies opp av at folk som i dag er på uføretrygd eller arbeidsledighetstrygd vil jobbe mer, samt at man frigjør byråkrati, men om arbeidsvolumet reduseres for mye, vil det gå ut over en rekke grunnfunksjoner i samfunnet.

        Artikkelforfatteren ser ut til å mene at det siste nettopp vil være noe av målet med borgerlønnen, bl.a. av miljøvernhensyn. Men det er en del typer roller det kan være vanskelig for folk flest å akseptere at det blir færre av:

        – Sykepleiere og hjelpepleiere i helsevesenet og eldreomsorgen
        – Renovasjonsarbeidere
        – Håndtverkere til å bygge de husene folk vil ha
        – Leger
        – Lærere og førskolelærere
        – Folk som bygger og vedlikeholder veier og offentlige transportmidler
        – Ansatte i detaljhandel (dvs kortere åpningstider)
        – Bønder (mulig unntak her)

        Det er disse gruppene som utgjør det store ansatte arbeidstakere i norge i dag, ikke ansatte i bedrifter som produserer flatskjermer, mobiltelefoner eller biler (dvs de som de «radikale» mener at vi skal trappe ned på.)

        I en miljøvernideologi der folk aksepterer mindre hus, dårligere omsorg, dårligere veier, etc for miljøet sin del, kan en nedtrapping av arbeidsstokken ha en funksjon, men så lenge roboter ikke kan erstatte store deler av de ansatte i serviceyrker, så trenger vi å ha omtrent dagens aktivitetsnivå i økonomien om vi skal beholde dagens velferdsstat. Jeg tror det var denne beregningen arbeiderpartiet gjorde på 80-tallet.

        En gang i fremtiden kan vi kanskje ha roboter til å gjøre jobben til hjelpepleiere, snekkere, veiarbeidere, ingeniører og leger, og kanskje kan man ta opp denne tråden da.

        Men frem til det, så må målet med en evt borgerlønn heller være å få FLERE ut i arbeid enn færre. Og for å oppnå det, kan ikke borgerlønnen være for høy, og man kan heller ikke øke skattene for mye for å finansiere den.

        Borgerlønn brukt på en slik måte (som jeg altså er for) blir da et mer høyreorientert virkemiddel, og det vil fjerne en del av det økonomiske sikkerhetsnettet som dagens lønnsansatte har fra trygdesystemet.

  • Ricardo Mayandia Sarmiento

    hva mener du med? Man får økonomisk frihet, en reell frihet til å velge hva man vil gjøre med tiden og livet sitt. og hvor henter en de pengene fra?.

  • Ricardo Mayandia Sarmiento

    Jeg lurer på om dette er en løsning for den del av verden som har altfor mye og ser at dette holder ikke lenger nå og ønsker å beholde en del av det uten å gjøre noen ting. Hvem vil betale regnestykke, jo de fattige land selvfølgelig. La oss innføre dette i India, eller i Mali , eller i Peru. De trenger det, de er de virkelige fattige.

  • navn

    KOMMUNIST!!!

    • Akbar Kulturmarxist Grande

      Takk for komplimentet! 🙂

  • Kjetil Kjernsmo

    Jeg synes ideen om borgerlønn er svært interessant. Hvis det hadde blitt en realitet hadde jeg hatt mulighet til å bli gründer, og gjort masse gøy basert på forskningen jeg driver med i dag.

    Hovedproblemet, som du ikke tar opp særlig mye i bloggen, er bærekraft på stor skala. La oss si at friheten dette gir befolkningen faktisk stimulerer innovasjon, så kan det dekke opp en del, men vil det være nok til å finansiere hele ordningen? Det er det som er det sentrale spørsmålet, såvidt jeg kan se. Borgerlønn er for meg i samme klasse som anarki, en ekstremt fascinerende tanke, men som jeg ikke helt tør å tenke helt ut, ettersom det kan få store negative konsekvenser for samfunnet hvis det feiler på den skalaen som en hel nasjon er.

    Det er derfor jeg først og fremst tenker «Gjerne, men det holder ikke tro at det går bra, vi må ha mye mer håndfast». Imøteser gjerne mer om dette!

  • Gjest

    Borgerlønn kan fint kunne fungere tatt følgende i betrakning..Statens totale ugifter er på a 1200 milliarder/år. Utgifter til lønn m/m til offentlige ansatte ( 850 tusen personer )er per idag på ca 500 milliarder/år, totale trygdeutgifter alene er å ca 300 miliarder/år. Ved innsparinger på byråkrati ca 200 milliarder/år og fjerning av utenlandsstøtte ca 100 milliarder/år og i samme slengen oppløser alle velferdsordninger(trygder,svangerskapspenger, sykepenger osv) vil vi med ca 1.8 G til alle over 20 år kunne utbetale borgerlønn skattefritt.

    Men dette vil jo også medføre at noen ikke mottar høyere alderspensjon, spesialfordeler for stortingspolitikere osv.

    En kan jo gjerne argumentere for at folk ikke jobber, men de langt fleste av oss ville nok fortsatt i jobb om mulig redusert noen prosenter.

    Noe annet er jo at en kan innføre 15 års opptjenningsplikt og norsk statsborgerskap som betingelse. Det vil jo si at alle som ikke er født og/eller hatt hele oppveksten i Norge ikke vil ha rett på denne ordningen.
    Dette vil kraftig redusere mulighetene for misbruk også.

    Til info: 1,8 G tilsvarer ca minstepensjon etter fratrekk på 22,5 % som gjelder alle med partner/samboer/ektefelle. Størrelsen på beløpet er nok til å overleve nøkternt men ikke nok til stor økonomisk frihet. Insentiv til jobb eller annen inntektsgenererende virksomhet. Forøvrig vil en da kunne ha så lavt som 20-25% flat skatt på øvrig inntekt uten særlig store finansieller utfordringer for staten som helhet.

    I Alaska deler delstaten ut oljeinntekter til innbyggerene med ett beløp på 100-150 tusen per år..har ikke gitt de helt store utfordringene det heller.

  • Jacob Joneberg

    I utgangspunktet er borgerlønn en idé som bør vurderes seriøst. Men på den annen side kan flere kritiske spørsmål stilles: Når vi sammenligner med kontantstøtten, ble etter innføringen av denne, flere barn som i utgangspunktet er sårbare i vårt samfunn holdt hjemme, barn som egentlig burde stimuleres med andre barn i barnehager/barneparker før skolestart. Tenker nå spesielt på familier med minoritetsbakgrunn. Det å lære norsk og bli fortrolig med språket er noe som er nødvendig for å klare seg godt i samfunnet vårt. Barnevernet så også en økende tendens til at foreldre med rusproblemer brukte pengene på rus, og ikke på barnas vel. Når vi nå går over til borgerlønn: Avler det passivitet? Uheldige bivirkninger vi ikke forutså? I land uten våre velferdstilbud integreres innvandrere bedre, nå snakker jeg ikke om absolutt alle, men om sterke tendenser. Vi må aldri utvikle et samfunn der lommeboka bestemmer hvor god helse du har, eller hvor god tilgang til basisgoder en kan har mulighet til å få. likt avler sosiale problemer, kriminalitet og generell usikkerhet. Alle liker vi tanken på at vi lander relativt mykt i Norge om det skulle gå galt. Derfor kan borgerlønn være en løsning, men ikke alene. Hele holdningen til arbeidsliv, ansettelser, erfaring og personlig egnethet må endres før forslaget kan ha noe for seg. Ellers er det fare for at borgerlønn avler mer passivitet, og følelsen av å stå utenfor, å ikke være til nytte. «Du får jo lønna di likevel, så deg ansetter vi ikke». Å «borge» kan fort bli et fenomen, på lik linje som vi idag snakker om «nave». Vi bygger luftslott, det gjøres til stadighet, når vi nå diskuterer fordelene: Bedre helse, følelse av å slippe å kjempe for å ha et økonomisk grunnlag, Hvordan vil det utvikle seg i virkeligheten? Og – før vi sammenligner oss med andre lands suksessinnføring av basic income, så må vi ta de opprinnelige kulturelle, økonomiske og sosiale forskjellene i betraktning. Så – «moralen» er: Unngå faren ved å betrakte borgerlønn isolert. Effekten kan fort bli en annen enn forespeilet.

  • Daniel Archevis

    Men hvordan finansierer man noe slikt? Det burde være en relativt innlysende kalkyle at vi ikke kan bli rike av å betale hverandres regninger. Så dersom dette skal føre til økt samlet levestandard, hvor skal de ekstra pengene komme fra?

    • Killerkane

      Legg ned NAV.

    • Andreas Hesselberg

      En haug av statlig byråkrati kan legges ned.

  • Mr Bungalow

    Dette underbygger jo bare stereotypen om late hasjrøykende sosialister. Kom dere på jobb og vær med å bygg landet!! Begynn på gølvet og jobb dere oppover!!

    • PeeWeeMadman

      Dette underbygger vel bare stereotypien av Frp velgere som harry, enkle, uutdannede og uten særlig høy intelligens?

      • Mr Bungalow

        Alle som ikke stemmer Rødt eller Sv, stemmer ikke nødvendigvis Frp. Heldigvis ser de fleste oppegående mennesker galskapen på lang avstand.

        • PeeWeeMadman

          Jeg hevdet da heller ikke at alle som ikke stemmer på rødt eller SV stemmer på Frp. Var bare at din retorikk var såpass «harry» at det luktet Frp lang vei. Det er jo dessuten ikke behov for alle i arbeidslivet og slettes ikke alle kan jobbe seg oppover heller.

          • Mr Bungalow

            Ikke behov for alle i arbeidslivet?? Er vel kanskje derfor vi blandt annet har polske arbeidere over hele landet.. Alle friske mennesker kan jobbe seg oppover; Det handler rett og slett om å gidde å ta i et tak på studier og deretter på jobb. Du burde vise litt mer respekt; Det er vi som skaper verdier og jobber som til syvende og sist betaler for din kommunale bolig.

          • PeeWeeMadman

            Det at du må insinuere at jeg bor i kommunal bolig viser klart at du mangler enhver argumentasjon. Alle friske mennesker kan slettes ikke jobbe seg oppover. Årsaken er kort og godt at arbeidslivet oppover er formet som en pyramide, og det slettes ikke er plass til alle på de høyere trinnene. Endel vil være fast i lavtlønnede jobber grunnet økonomiske strukturer. Når det gjelder studier så produserer man bare overskudd av akademikere om alle skal forsøke å komme seg opp på den måten! Så lenge vi har en økonomi som trenger ufaglærte jobber og som ikke kan produsere et uendelig antall gode kontorjobber vil vi aldri få en situasjon hvor individuell handling kan sikre at alle får jobbet seg oppover. Det er rett og slett ikke mulig!

            Jeg har også påvist tidligere at i rike land jobber kun mellom 55 og 75 prosent av de i arbeidsfør alder. Det viser jo klart at det i den industrialiserte verden er et ganske betydelig overskudd av potensiell arbeidskraft.

          • Mr Bungalow

            Vel, dette forutsetter at ingen pensjonerer seg, ingen får toppjobb i utlandet et eller annet sted, og alle blir «på stedet hvil» når de starter i en jobb. Sannheten er at de aller fleste arbeidstakere klatrer «the corporate ladder» ila. arbeidslivet. De som er best får toppstillinger og bedre lønn. Konkurranse i arbeidslivet er viktig for å i det hele tatt få noe gjort. Tjener alle like mye vil det ikke være noe incentiv for å ta ansvarsfulle stillinger. Å legge seg ned å dø med en pose borgerlønn i hånden løser absolutt ingening. Og de som er syke har vi ordninger for. De som er late må ta konsekvensene.

          • PeeWeeMadman

            Det stemmer at ganske mange kommer seg frem i arbeidslivet, men om man gjør det så skjer det gjerne før man er 30 år gammel. De aller fleste klatrer slettes ikke på rangstigen, flertallet blir nok i relativt like jobber fra og med de er på slutten av tyveårene ut arbeidslivet. Jeg hevdet jo ikke at ingen avanserte, bare at ganske mange ikke gjør det.

            Det du nekter å besvare er jo det faktum at det rett og slett ikke er mulig at alle skal avansere!

            Hvor hevder jeg forresten at alle skal ha lik lønn eller for den sakens skyld at forskjellene skal bli mindre enn idag?

            Det at noen tar borgerlønn løser problemet med overskudd av arbeidskraft samt livsopphold for dem som ikke klarer å få noen til å ansette seg eller ikke fungerer i en jobb.

  • Pingback: Å sette agendaen selv | Sosialkommunikasjon.no()

  • gakken

    Er ikke dette kommunisme? Jobb etter evne, få etter behov? Bortsett fra det med evne da, her blir det bare hvis du har lyst…