Den strukturelle volden på Lampedusa

Foto: Robert McRill

Ulykken på Lampedusa bør få oss til å se at migrasjon henger sammen med strukturell vold.

Joakim Arnøy
About Joakim Arnøy (1 Articles)
Joakim Arnøy har mastergrad i internasjonale relasjoner med fokus på flyktningespørsmål. Han har hatt lengre studie- og jobbopphold i Palestina, Italia, Kenya og Nepal.

Responsen til en ulykke av den sorten og det omfanget som utenfor Lampedusa forrige uke er gjerne at man stiller noen spørsmål. Så mange som 300 mennesker anslås å ha mistet livet. De kom stort sett fra Afrikas Horn; Eritrea og Somalia. Begge er land hvor menneskerettigheter brytes i stor skala, og folk kan drives på flukt av makthavere eller andre væpnede grupper. Vi kan se for oss at disse menneskene kan ha krav på asyl. At de er flyktninger. Men hva om de ikke hadde hatt krav på asyl?

Lignende ulykker har hendt der hvor passasjerene har kommet fra andre deler av Afrika, og har vært på flukt av andre årsaker enn direkte vold eller de innskrenkningene i deres menneskerettigheter som omfattes av internasjonale flyktning-anordninger. Klarer vi være like forståelsesfulle overfor de som flykter fra fattigdom, for eksempel? De som flykter fra strukturell vold?

 

Urimelig flyktningdefinisjon?

Definisjonen av en ’flyktning’, som etablert av Flyktningkonvensjonen fra 1951, ligger til grunn for skillet mellom de som migrerer frivillig og de som migrerer under tvang. Kort oppsummert fordrer denne at det må være et direkte og personlig press tilstede, enten i form av direkte voldshandlinger, forfølgelse eller troverdige trusler om det http://www.unhcr.org/3b66c2aa10.html. Nåløyet for å oppnå flyktningstatus, og påfølgende internasjonal beskyttelse og rettigheter, er svært trangt, og flyktningdefinisjonen har derfor blitt kritisert for å fange opp for få av verdens komplekse realiteter.

 

”Slow killers”

Menneskers vanskeligheter stammer ikke alltid fra direkte vold. Indirekte faktorer som gjerne er endemiske, eller langtrukne av natur – såkalte ”slow killers”, slik som fattigdom og sult – kan ha vel så alvorlige konsekvenser som mer direkte former for press. Overført til norske forhold er nok mangel på aktuelle arbeidsplasser mer aktuelt, og vi kan se for oss de i distrikts-Norge som flytter nettopp derfor. Dette er også tilfellet for mange av de som beveger seg i det tyngste migrasjonssporet internasjonalt – fra Mexico til USA. En viktig likhet mellom disse to eksemplene er at det er mange eksterne strukturer som bidrar til at det blir sånn. Den teoretiske delen av fagfeltet forsøker nå i økende grad å inkludere slike indirekte faktorer som skaper migrasjon, da de også kan medføre eksistensielle og livstruende trusler.

 

Strukturell vold

I 1969 formulerte fredsforskeren Johan Galtung begrepet ’strukturell vold’, som er en sammenfatning av de mange fasettene av sosial urettferdighet http://en.wikipedia.org/wiki/Structural_violence. Galtung gjør det klart at alle strukturer, systemer eller institusjoner som forhindrer en person eller gruppes rett eller mulighet til å oppnå sine fulle potensialer, er strukturelt voldelige. Som særlig opptatt av universelle helsegevinster beskriver Galtung strukturell vold blant annet gjennom eksempelet tuberkulose. Mens man inntil 1920-årene ikke hadde noe botemiddel mot tuberkulose, kan man i dag effektivt forebygge det ved en enkel BCG-vaksine. Det følger at ubehandlede tilfeller av tuberkulose i dag, når vi har kunnskap og teknologi tilgjengelig til å hindre det, er å anse som strukturell vold.

 

Fra Sør til Nord

Det er ikke tilfeldig at mange mennesker som lever under besværlige omstendigheter, ofte i uutviklede eller underutviklede regioner eller land, forsøker å migrere til rikere og mer utviklede (eller industrialiserte) land. De fleste ønsker å ha muligheten til selvrealisering, og fraværet på det er for strukturell vold å regne. Dette er en viktig rotårsak til flere store migrasjonsstrømmer, særlig fra det globale Sør til Nord, og nøkkelimplikasjonen er at mye slik migrasjon i realiteten er tvungen. Å krysse åpent hav i en vaklende båt til Malta eller Lampedusa, å gå gjennom ørkenen til Texas, eller å forsøke å bryte ned piggtråd-gjerder til de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Marokko: Det vitner om desperasjon, og vi trenger å øke vår forståelse og empati med de tilstandene som fører til slike handlinger.

 

Global politisk økonomi

Hva skaper slik strukturell vold som tvinger millioner av mennesker til å migrere til andre land? I all hovedsak må ethvert tilfelle analyseres for seg, for generaliseringer er sjelden rettmessige. Allikevel er det trekk ved denne strukturelt tvungne migrasjonen som har en noenlunde generell rekkevidde. For å bruke eksempelet Mexico; en OECD-rapport av 2011 om økonomisk utsyn slår fast at meksikanere er de hardest arbeidende av alle nasjoner i OECD-sfæren. Men meksikanere migrerer til USA i tusentall hvert eneste år. De finner ganske enkelt ikke arbeid nok i Mexico. Økonomien som rommer verdens 12. største arbeidsstyrke er strukturelt hemmet fra å skape nok arbeidsplasser. Hvorfor er det slik?

Man bør merke seg at om lag 60 prosent av det totale antallet meksikanere som migrerte til USA siden sent 1800-tall og frem til utgangen av forrige århundre, migrerte i løpet av 1980- og 1990-tallet. Nøkkelhendelser fra disse to tiårene, som har gjort levekårene svært vanskelige for mange meksikanere, er innføringen av frihandelsavtalen NAFTA, samt nedbyggingen av statlig sektor som følge av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets (IMF) dikteringer om ”strukturell justering”. Påtvunget deregulering, handelsliberalisering, storstilt privatisering, og resulterende erodering av statsstrukturer har skapt store ulikheter i landet. Etter hvert som subsidier og statlig velferd har avtatt og staten har blitt ’rullet tilbake’, har det gått verst ut over de svakere i samfunnet, som da har fått problemer med anskaffelse av grunnleggende levemiddel. Dette er konkrete eksempler på strukturell vold som er nært koblet til globale politisk-økonomiske strukturer, og som kan skape fordrivelse.

 

Strukturelle flyktninger

Menneskene på båten til Lampedusa sist uke, kan ha hatt årsaker til å forsøke å ta seg til Europa som omfattes av Flyktningkonvensjonens definisjon av en flyktning. Men antakeligvis ville svært mange ikke ha sluppet gjennom nøkkelhullet. Dog er de flyktninger – men av strukturelle årsaker. Kanskje vil forståelsen av deres utfordringer øke dersom vi skaper større aksept for at også flukt fra strukturell vold, tross alt er flukt fra noe negativt. Med nybegrepet ’strukturell flyktning’ kan vi innbefatte personer som på grunn av strukturelt fremstilte hindringer til helse, forventet levealder, danning eller utdanning, sysselsettingsmuligheter eller andre relevante sosiale eller økonomiske indikatorer, tvinges til å migrere for å oppnå slike menneskerettigheter. Begrepet kan hjelpe oss til å forstå at tvungen migrasjon er et mye mer omfattende og komplekst felt enn hva som blir omfattet av «direkte vold»: Man kan være flyktning uten å være forfulgt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*