Nå demonstrerer vi igjen mot vold i politiet. Denne gang er det for George Floyd som ble brutalt pågrepet og drept av politiet 25. mai i år, i Minneapolis. Det demonstreres også for alle andre som har blitt offer for politiets systemiske rasisme, og kampen mot rasismen har igjen fått sårt tiltrengt oppmerksomhet. Men hvordan står det til i det norske politiet?
Du skal ikke lengre enn borti veien her jeg bor for å finne en lignende sak. Vi skal aldri glemme det som skjedde utenfor NAV Østbyens servicekontor i Trondheim, 7. september 2006. Eugene Ejike Obiora var på NAV Østbyen denne dagen for å klage på avslag på en søknad om sosialhjelp. Han var i en fortvilt situasjon og ga uttrykk for dette til rådgiveren sin. Politiet ble tilkalt fordi det ble til en situasjon hvor de mente trengte dette.
LES OGSÅ av Sara Steine: Skumle Rødt
Rådgiveren har forklart at Obiora var rolig da politiet kom, men av uklare grunner eskalerte det utenfor servicekontoret og det oppsto et basketak. Politiet brukte brutal makt, fikk Obiora i bakken og tok halsgrep på han. Behandlingen fikk fatale konsekvenser. Obduksjonsrapporten viser at halsgrepet politiet benyttet seg av, i kombinasjon med mageleie, var årsaken til Obioras død.
I politiets loggføring fra 7. september 2006 brukes n-ordet konsekvent om Obiora. Dette var ikke ukjent ordbruk i Trondheims-politiet den gangen. Det ble i 2007 gjort endringer i politiets rutiner og ordet skulle ikke lengre brukes i loggføring. Det kunne oppleves krenkende. Samme år kom det frem i en rapport gjennomført av NTNU at en av ti ansatte i Trondheims-politiet mente det var greit å bruke merkelapper som «neger», «svarting», «pakkis» og «guling». Undersøkelsen ble gjennomført etter rasismepåstander og holdningene til ansatte ved Sør-Trøndelag politidistrikt.
Foto: Kari Kristensen
Politiet etterforsker seg selv. Spesialenheten for politisaker etterforsket de fire politimennene som var involverte og konkluderte med at Obiora selv til dels hadde ansvar for det tragiske utfallet, fordi han motsatte seg pågripelsen. Han hadde ifølge spesialenheten dels ansvar for at han mistet livet da politiet tok halsgrep mens han var i fastspent mageleie. Rettsmedisinerne sa at forsøk med friske personer viser at om man har vært fastspent i mageleie i tre minutter reduseres lungekapasiteten med 40 prosent. I denne situasjonen er det vanskelig å skulle forstå at Obiora kunne være til dels ansvarlig for sin egen død.
LES OGSÅ: Drapet på Benjamin Hermansen — la oss ikke glemme hva rasisme fører med seg
Politimennene ble også anmeldt, men ble frikjent fordi de ble ansett som uten straffeansvar av Riksadvokaten fordi de var ukjent med konsekvensene av maktbruken.
Det hører også med til historien at to av politimennene som foretok pågripelsen på sosialkontoret tidligere har vært anmeldt 14 ganger for vold, og politimannen som tok halsgrepet er anmeldt for vold tre ganger tidligere. I en av disse episodene ble ord som “svarte faen” og samme halsgrep brukt på Sophia Baidoo, en renholdsarbeider i en bank. Baidoo hadde utløst en alarm i banken hun arbeidet i fordi en kollega ikke visste at det skulle vaskes der samme kveld, og hadde aktivert alarmen før hen dro hjem (les Baidoo-saken).
Politibetjenten som tok halsgrepet har siden dette blitt forfremmet og har nå tittelen operasjonsleder. Slik premierer politiet rasistiske holdninger, gjentatt politivold og drap.
Mange opplever fortsatt politiet som rasistisk i Norge. Derfor spør jeg: Hva har politiet gjort for å endre holdningene internt etter rapporten i 2007?
