18 år siden drapet på Benjamin Hermansen – la oss ikke glemme hva rasisme fører med seg

Benjamin Hermansen, og drapsmannen Ole Nicolay Kvisler på leir i regi av DNM (foto: NRK/Nordfront co: Aftenposten)

I dag burde vi minnes Benjamin Hermansen, men også huske hva rasisme i offentligheten fører til og organisere oss for å forhindre at et lignende drap noensinne skal skje igjen.

Tormod Fjeld Lie
Om Tormod Fjeld Lie (12 artikler)
Tormod Fjeld Lie er student og mener det er fare på ferde.

Det 18 år siden Benjamin Hermansen ble drept. Det burde minne oss alle på at veksten i nynazistiske og nyfascistiske bevegelser står i direkte forhold til økningen av vold, drap og terror mot personer som tilhører grupper som disse bevegelsene definerer som fiender: minoriteter, skeive, sosialister, antirasister osv.

Når man snakker om fascistisk vold og terror, snakker man ikke om volden og terroren som følger en hypotetisk fremtidig maktovertakelse. Man snakker ikke om grusomhetene som følger den uunngåelige etniske rensningen under et fascistisk statsapparat. Grusomt som dette ville vært, er og forblir det en hypotetisk problemstilling. Fascistisk terror er imidlertid ikke hypotetisk, men er et faktisk eksisterende fenomen som truer eksistensen til de som fascistene anser for å være sine fiender hver eneste dag.

Nynazisme er terrorisme
Benjamin Hermansen ble drept utelukkende på grunn av sin hudfarge. En av drapsmennene, Ole Nicolai Kvisler, ble med i Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM) det øyeblikket han slapp ut av fengsel. Denne nazistiske morderen kunne knapt funnet en bedre organisasjon. DNM har gjort ekstrem vold og terror mot meningsmotstandere og deres fiender til sitt varemerke. I 2017 utførte medlemmer av DNM tre bombeangrep mot flyktningmottak og en syndikalistisk bokkafe i Göteborg. Året før ble en tilfeldig forbipasserende, som ytret seg kritisk til DNM i Helsinki, sparket ned og myrdet av et medlem av organisasjonen. Dette er bare to eksempler i en lang rekke voldsangrep og terroraksjoner organisasjonen har stått bak i Norden over flere tiår.

I etterkant av mordet i Helsinki ble DNM forbudt i Finland. Det finnene forsto med denne meningsløse voldshandlingen er nettopp at vold og terror nødvendigvis følger i fotsporet til enhver nazistisk eller fascistisk organisering. Det er også dette drapet på Benjamin Hermansen viser – at nynazisme er terror.

Å tillate nynazisme i offentligheten innebærer nødvendigvis en indirekte legitimering av denne terroren og viser, på en pervers måte, at denne taktikken fungerer. Når politiet i Sverige gir DNM tillatelse til å stå ved siden av RFSU ungdom, Skeiv ungdoms søsterorganisasjon, på Amedalsveckan, viser de at taktikken deres med vold, terror og trusler faktisk fungerer. DNM har stått for et femtitalls trusler og angrep mot RFSU ungdom i Sverige. Dette betyr at når både DNM og RFSU ungdom ønsker å være til stede på Amedalsveckan så man velge. Det svenske politiet fortalte DNM at alt de trenger å gjøre for å tvinge fiendene sine, i dette tilfellet RFSU ungdom, vekk fra offentligheten, er å fortsette med vold og trusler. Når alt kommer til alt vil ikke politiet hindre de i å markere seg ved siden av ofrene sine, som vil føre til at ofrene trekker seg unna markeringen. Det var dette som skjedde i Amedalsveckan, da RFSU ungdom nektet å stå ved siden av terrororganisasjonen. Godt hjulpet av politiet fikk DNM bekreftet at terror, trusler og vold er legitime virkemidler for å vinne plass i offentligheten.

LES OGSÅ: Sverige: Nazist pågrepet for knivstikking av to personer

Nynazisme og offentligheten
Baktanken til det svenske politiet er utvilsomt en tanke om at offentligheten tilhører alle, og at alle organisasjoner har lik rett til å benytte seg av den. Denne måten å håndtere nazister på har også fått gehør i Norge, mest markant når politiet tillot DNM å okkupere Kristiansand sentrum midt i turistsesongen sommeren 2017 uten at de engang hadde demonstrasjonstillatelse.

Problemet med denne tilnærmingen er at den antar at den nynazistiske terrororganisasjonen er en nøytral aktør i offentligheten. De tidligere eksemplene mine viser imidlertid at de er det stikk motsatte: De er en voldelige terrorgruppe som ikke går av veien for å myrde fiendene sine. Enhver økning i deres tilstedeværelse i offentligheten, enhver økning i medlemstall, innebærer en økning i vold og terror.

Det er talende at de som fastholder at nynazismen kan være en aktør hvis makt og potensiale for vold vil minke dess mer plass de gis i offentligheten – dess mer synspunktene deres vil komme frem i lyset, og beseires av fornuftige argumenter – sjelden er mennesker som selv rammes av høyreekstrem terror. Hverken politiet, politikere eller prateklassen er målet for DNMs terroraksjoner. De har heller ingenting personlig å frykte fra en økning i medlemstallet eller offentlig tilstedeværelse hos DNM, og heller ingen reelle incentiver til å kjempe mot de. For de som ikke direkte berøres av fascistisk terror fremstår dette, som jeg sa innledningsvis, som en hypotetisk diskusjon om et potensielt fremtidig autoritært diktatur.

For de som rammes av terroren derimot fremstår det som en kamp på liv og død her og nå. For mennesker som ønsker å leve ut sin seksuelle identitet, de som er født med en annen hudfarge eller inn i en minoritet, de som har sosialistiske meninger eller bare er mot fascistene. Det er disse som trues på livet hver eneste dag nazistene tillates å vokse, hver gang de tillates å få plass i offentligheten. De som er plassert i nazistenes fiendegruppe vil aldri vite, så lenge det finnes nazister, om de ikke er neste person som blir offer for et knivdrap, en bombeaksjon eller et overfall. De vet også at jo mer nazistene øker i antall og innflytelse, jo mer øker sjansen for at de blir neste offer.

Benjamin Hermansen kunne ikke gjøre noe som helst for å ikke være et potensielt offer for nynazistene. I deres øyne var han en fiende alt fra fødselen. Når volden først nådde han var alt han kunne gjøre å løpe, men det var ikke nok.

LES OGSÅ: Russiske aktivister arrestert under antifascismens dag – ytringsfriheten under press

Det eneste som gjelder er antirasistisk organisering
Til tross for at drapet på Benjamin Hermansen sjokkerte hele Norge og førte til massive markeringer over hele landet, var drapet langt fra et punktum for den rasistiske volden. Knappe ti år senere ble Norge rammet av det største sivile terrorangrepet noen sinne, utført av en rasistisk motivert terrorist. Siden da har rasismen florert i offentligheten, nynazistene har blitt modigere og mer voldelige.

Det eneste som gjelder mot den rasistiske og nynazistiske atspredte og tilfeldige terroren er organisering av de som kan rammes av den. Det eneste som kan beskytte oss, når politiet fritt lar nazister marsjere i gatene, er en bred, antirasistisk organisering.

Denne dagen er en dag for å minnes Benjamin Hermansen, men det er også en dag for kamp og organisering for å forhindre at noe lignende noensinne skal skje igjen. En kamp som dessverre ser ut til å bli mer aktuell for hver dag som går.  

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.