Kampen om arbeidstiden – konflikten i SAS

Foto: Public domain

Arbeiderpartiet lovte lovfestet normalarbeidsdag i stiftelsesåret og nå er kampen tilbake. Det er en kamp for fritid og helse og SAS-pilotene fortjener støtte i kampen de tar for seg selv og alle andre.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (56 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

På 1850-tallet kunne arbeidstakere som stilte krav til arbeidsgivere risikere å bli fengslet for oppvigleri, med myndighetenes velsignelse. Den gangen arbeidsdagene var på mellom 10 og 16 timer.

I 1887, da Arbeiderpartiet ble stiftet, var ett av fire valgløfter «lovfestet normalarbeidsdag».

1. mai feirer vi for blant annet kampen om 8-timersdagen, etter en demonstrasjon for 8-timers arbeidsdager i de såkalte Haymarketopptøyene i USA, hvor fire demonstranter ble drept.

I 1919 fikk vi ILO-konvensjonene, hvor det i artikkel nr 1 omhandler retten til 8-timers arbeidsdager (100-års-jubileum i år). Samme år ble 8-timers arbeidsdag og 48-timers arbeidsuke innført i Norge, og rett til fire dagers ferie.

8-timers arbeidsdag handlet om rett til friperioder, og et vern om fritiden for arbeidstakere. Retten til et familieliv og et sosialt liv.

LES OGSÅ: Ikke la deg lure — Erna Solberg vil både ta fra deg velferden og tvinge deg til å jobbe mer

Streiken i SAS er prinsipielt viktig for alle!
Det SAS-pilotene ber om, er å slippe en uholdbar turnusordning, og det å jobbe opp mot syv helger på rad. De opplever at varsling på turnus er en gang per måned, hvor fridagene er blitt fleksible for arbeidsgiver.

Det gjør det vanskelig å planlegge fritid sammen med familie, venner, og til å delta i samfunnsaktiviteter som er tilpasset «8-15.30-arbeidere».

I et markedsstyrt samfunn, ser vi generelt at i mange arbeidsavtaler, inngåtte overenskomster/ tariffavtaler, og ved godkjenning av skift- og turnusplaner, klarer ikke tillitsvalgte og ansatte lengre å sikre at arbeidstakerne får opprettholdt minimumsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven en gang. Kravet til «fleksibilitet», og beinhardt kjør fra arbeidsgiverne, gjør at arbeidstakere i lojalitet gir avkall på nær sagt alt av rettigheter, overtidsbetaling og dermed beskyttet fritid. For arbeidsgiverne handler dette om fortjeneste.

Det innebærer at arbeidstakerne ofte får en dårligere vaktplan enn hva arbeidsmiljøloven krever som et minimum. Og mange tillitsvalgte/ansatte skriver under. Slik undergraver rettigheter som er opparbeidet, og som folk på 1850-tallet ble fengslet i kampen om å få til.

For noen dager siden, opplevde jeg en turnusplanlegger si til meg at «arbeidsgiver har anledning til å benytte vakter inntil 13 timer». Arbeidsmiljøloven sier fortsatt at arbeidsdagen skal være på 8 timer (§10-4 (1)). Det generelle er at dersom en arbeidsordning går ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser, så skal det skje gjennom tariffavtale, eller etter avtale med Arbeidstilsynet. Enten er slike arbeidsgivere frekke, eller så er kompetansen fraværende.

Er vi på vei tilbake til 1850-tallets regime på arbeidstid?

Og hvor blir det av debatten om helsemessige konsekvenser, og retten til å ha et sosialt liv? Betyr ikke helsen vår noen ting lenger?

LES OGSÅ: Tid for fagbevegelsen!

Marked og bemanningsbransjen
Marked betyr at arbeidstakere og virksomheter tvinges inn i en kamp hvor de settes opp mot hverandre (hersk og splid), og hvor den eller de som kan gjøre jobben «billigst» vinner jobben/anbudet. Dette systemet har medført at arbeidstakere i EU ikke har hatt reallønnsvekst på nærmere 30 år, og dermed har det blomstret opp stor fattigdom. I Norge har ikke arbeidstakere i ikke-akademiske yrker hatt reallønnsvekst siden 2008 (Fafo-rapport 2016).

Det at arbeidstakere ansettes midlertidig, som tilkallingsvikar (nulltimers arbeidskontrakter), lave stillingsbrøker, deltid, eller må ta til takke med tilfeldige småjobber via et vikar-/ bemanningsbyrå tvinger arbeidstakere til å gi avkall på alle rettigheter til arbeidstidsbestemmelser for å få ei lønn som er til å leve av. Bemanningsbyråene er verst. Vi fikk et innblikk i det gjennom Adecco-skandalen ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo 2011. I disse dager pågår det en rettssak med Aleris med påstand om at arbeidstakere jobbet opp mot 3900 timer på et år (normalt skal man jobbe ca 1580 timer i løpet av 52 uker (jf tariffavtale/ arbeidsmiljølovens § 10-4 (4)).

Du har bare ei helse
Det er trist at arbeidstakere skal være nødt til å benytte streik for å få beskytte fritiden – som de fleste tar som en selvfølge. SAS-pilotene fortjener ros for å ta opp kampen mot dette uvesenet.

Hvor god er skoleringen på arbeidstid, skift, turnus og helse – og evnen til å se disse faktorene i sammenheng hos arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte? Dette er et arbeidsgiveransvar og en plikt til å følge opp (arbeidsmiljølovens § 2-1), og arbeidstakere har en medvirkningsplikt til å etterleve lovens krav (arbeidsmiljølovens § 2-3).

Kanskje det er på tide å gjenreise respekten for arbeidstakeres fritid og helse? Vi har bare ei helse – og den skal vare hele livet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.