Statsministeren snakket i nyttårstalen sin om å forebygge selvmord. Det var fryktelig provoserende å høre på når man i tillegg vet hvor vanskelig det er å få hjelp og hvor lange ventelister det er for å få tilgang til psykolog eller psykiater. Når regjeringas politikk handler om å ta fra de svakeste gruppene i samfunnet, de som har minst fra før og som sliter mest, ja, da oppleves talen hennes som helt absurd.
Tap av inntekt nevnes som en av kjente risikofaktorer ved selvmord. I Esben Agerbo sin studie fra 2007 skriver han
«suicid relatert til lav inntekt, lav utdannelse, arbeidsløshet og det å leve som enslig. Tap av inntekt, jobb eller partner i forløpet av en psykiatrisk lidelse øker selvmordsrisiko.»
LES OGSÅ av Berit Sørlie: Nok blåblått styre — ta av til venstre
I tillegg vet vi at rask psykisk helsehjelp er en av faktorene som minsker selvmordsfare. Til og med i regjeringens egen «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading» er dette et viktig punkt.
NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, publiserte en studie i går, 09. januar 2020, på sin egen hjemmeside og den sier blant annet:
«Rask psykisk helsehjelp dobbelt så effektiv som vanlig oppfølging. Dobbelt så mange ble friske fra angst og depresjon med Rask psykisk helsehjelp, sammenlignet med vanlig oppfølging, viser ny studie.»
Regjeringa har redusert AAP til unge under 25 år med 66 000 kr per år. Et av argumentene de bruker er at denne gruppen skal komme seg raskere i arbeid. Ingen kommer raskere ut i arbeid ved å bli fratatt stønad! Når vi samtidig vet at tap av inntekt er en risikofaktor og at rask tilgang til helsehjelp bidrar til å redusere selvmordsfare, gambler regjeringa med unge menneskers liv!
Bent Høie sa på Dagsrevyen; «det finnes en rekke tilbud til mennesker som sliter.» Ja, det gjør det. Det finnes selvhjelpsgrupper, nettbasert selvhjelp og lavterskeltilbud i kommunene for de som trenger noen å prate med, og for mange er dette til stor hjelp.
LES OGSÅ: På leting etter arbeid — NAV forsterker ulikhet
Men det er ikke mennesker som ‘sliter’ vi snakker om nå, det er mennesker i den ytterste nød, mennesker som står i akutt fare for å dø!
Ringer du 113 fordi du har helt klassiske symptomer på hjerteinfarkt eller hjerneblødning, står det om minutter og du får hjelp omgående. De som er suicidale er i nøyaktig samme situasjon: det kan stå om minutter, og de trenger akutt hjelp!
Om du tar kontakt med legevakt vedrørende mennesker med suicidale tanker, stilles det en rekke spørsmål om graden på selvmordsfaren. Men det er da vel ikke jeg, som pårørende eller venn, som skal avgjøre hvor akutt selvmordsfaren er! I tillegg kan du få beskjed om at du kan komme nedover, men at du må regne med å sitte i kø fordi det er mange andre som trenger hjelp også.
Ved klassiske symptomer på hjerteinfarkt, er det ingen som spør deg om graden på symptomene eller du får beskjed om å komme på legevakta og stille deg i kø. Du blir innlagt omgående.
Så lenge psykiske lidelser ikke sidestilles og får samme ‘status’ som somatiske, kommer vi ingen vei. Psykiatrien må få et skikkelig løft, den må rustes opp betraktelig.
Søker man hjelp for angst eller depresjon, er ventetiden for å få time til psykolog eller psykiater opp til et år. Det er bare ikke holdbart!
Jeg snakker ikke om statistikk eller forskningsresultater, jeg snakker ut i fra erfaring og sannheten er at suicidale må ha ressursterke pårørende som hjelper dem, som vet akkurat hva de skal gjøre, hvor de skal ringe, hva de skal si, som vet gangen i prosessen med å få nødvendig hjelp. Så lenge psykiatrien ikke har ressursene de trenger til å yte god hjelp til alle, får vi et klasseskille i samfunnet. De som har pårørende eller venner rundt seg som kan hjelpe og de som ikke har det.
Dette er ikke greit, Erna!
