Når det offentlige blir privat

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Foto: Husbanken

Vi kan ikke «reversere» sier statsrådene, men når velferdstjenester avhenger av nye digitale plattformer blir også deler av velferdsstaten utilgjengelig for mange.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (56 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.
Bent Sofus Tranøy skrev en bok for noen år siden – med tittelen «Markedets makt over sinnene». Den omhandler hvordan forbrukerne i stadig økende tempo gjør seg selv avhengig av, og lar seg manipulere av markedets makt. Det er blitt marked for privat overvåking, sporing av forbrukere, banktjenester, digitale løsninger, boligmarkeder, opplevelser og fritid. Vi påvirkes av reklame og oppkonstruerte profittbaserte behov som fremstilles som en form for lykke. Frem til nå har graden av markedspåvirkning vært en privat sak. Nå er det statsmakten som skal tvinge hver og en av oss inn «markedets makt». Hvilke konsekvenser har det?

Fremskrittspartiet-/Høyre-regjeringen privatiserer offentlige tjenester 
Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen vil ta dette enda lengre. Nå vil regjeringen hver enkelt av oss inn i de private markedene med offentlige tjenester som ytes. Det offentlige går dermed fra å være til av og for fellesskapet, over til at offentlige tjenester går via et privat marked. Til stor glede for selgere av digitalt utstyr og tjenester. Her ligger det økt profitt for de store varekjedene.

Nå skal bostedsløse, fattige, syke, eldre, barn – det vil alle og enhver i Norge – måtte skaffe seg mobiltelefoner, PCer, nettbrett, internettilgang og abonnement hos private for å få tilgang til offentlige tjenester. Digitale verktøy som kan brukes til å overvåke og spore arbeidstakere og trygdedes kontakter og disposisjoner på. Det er en av prisene befolkningen må betale etter implementeringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk lov. Til og med studenter er ikke lengre trygge i sitt arbeid.

LES OGSÅ: Hvorfor skal vi privatisere velferd og hvorfor vi ikke skal det

EU’s Datalagringsdirektiv
De markedsliberalistiske politikerne sørget for at datalagringsdirektivet innført i Norge med begrunnelse «at det skulle bekjempe alvorlig kriminalitet».

Den stadig økende fremveksten av arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet, skatteplanlegging og skatteunndragelser, uten straffeforfølgelser, viser at politikerne ikke snakket sant. Tvert om, de samme markedsliberalistiske politikerne sørger for å gi amnesti for skatteunndragelser, og Økokrim, Arbeidstilsynet, skatteetatene og politiet underbemannes slik at saker henlegges, foreldelse, eller at sakene ikke fører til domfellelse i rettsapparatet. Transocean-saken viser hvordan kapitalen slipper unna domstolene.

Datalagringsdirektivet viser seg å ha et helt annet formål enn bare bekjempelse av kriminalitet. Direktivet påbyr lagring av nærmere angitte abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata, også kalt metadata. Disse dataene gir informasjon om hvem man har hatt kontakt med på telefon og e-post, samt når og hvor man har hatt det (EU-direktiv 2006/24/EF).

Datalagringsdirektivet ble innført til tross for at EU-domstolen fastslo i en dom 8. april 2014 at direktivet bryter med EUs charter om grunnleggende rettigheter. Dette fordi direktivet krenker borgernes rett til privatliv.

Telekommunikasjon lå tidligere under forvaltningsselskapet Televerket, som skulle sikre alle landets innbyggere teletjenester. Fra 1995 ble selskapet AS-ifisert – og er i dag i praksis et privat selskap. Et selskap som for øvrig er kommet i sterkt søkelys for korrupsjon i blant annet India og Usbekistan. Telekommunikasjonen er privatisert.

Privatisering og sosial dumping
AS-ifiseringen av offentlige tjenester, medfører ansvarsfraskrivelse. Og det på viktige offentlige/ samfunnsmessige funksjoner som alle og enhver innbygger i samfunnet er brukere av.

Telefonkataloger er det slutt på, rutetabeller for tog og buss er det slutt på. Posttjenester er blitt privatisert i butikker. Postbanken er overtatt (privatisert) av DnB fra 2010. Banktjeneste fjernes systematisk der folk bor (også bankautomater). Det snakkes i disse dager om å slutte med kontanter og erstatte disse med digitale tjenester. Om det skulle skje, betyr det at private banker får full kontroll med folkets penger, og at pengesystemene kommer helt utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon. Hva vil skje med folkets verdier om bankene «skrur av strømmen» til arbeidstakeres og trygdedes bankkontoer? Det har skjedd i land som Hellas og Kypros.

Betalingstjenester på nett anvendes for å få folk til gå over til digitale løsninger fremfor gjennom banken. Det at formidling av lønnsslipper, skattekort, selvangivelser, folkeregisteret mv overføres til private digitale tjenester – innebærer at private overtar ansvar og risiko med å levere offentlige post og meldinger til brukerne. Opplysninger som kan være sensitive.

Ansvaret for statens banktjenester og postombæring har tidligere vært Postens sin oppgave, og var underlagt statsforvaltning og garantiordninger. Postombæring ble opprettet 17. januar 1647, og har tjent staten fram til AS-ifiseringen i 2002. Etter det er det meste blitt privatisert i den forstand at staten kjøper tjenester hos private – som oftest i store varekjeder.

Postbanken ble opprettet i 1940. Etter krigsårene ble det viktig å ha en bank underlagt forvaltningen – for å gi trygghet for bankinnskudd og betalingstjenester til det norske folk (postgiro kom i 1943). Disse tjenestene ble overtatt av DnB i 2010.

I dag er den norske stat – via Posten Norge AS – blitt eksperter på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom etableringer av selskaper i andre land.

LES OGSÅ: Når staten svekkes

Velferdsstaten skal være for alle
Opprettelsen av velferdsstaten hadde som formål at den skulle omfatte «alle», og velferdsordningene skal være et sikkerhetsnett for alle – spesielt den dagen syke og eldre ikke klarer seg selv lengre. Men det var inntil innføring av markedsliberalismen på 1980-tallet, og innføring av EU-direktiver – gjennom EØS-avtalen – som sørget for å åpne de offentlige pengekassene for velferdsprofittørene.

Det kommunalminister Jan Tore Sanner (Høyre) og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Høyre) er i ferd med å gjøre, er å omgjøre velferdsstaten til å gjelde bare for dem som behersker digitale verktøy.

Det er anslått at ca 400 000 av landets 5,2 mill innbyggere ikke har internettilgang. Og at om lag 820 000 mangler kunnskap om bruk av digitale verktøy. Disse er i ferd med å havne i et utenforskap fra velferdsstaten med regjeringens velsignelse.

Mange politikere mener at det er mye å tjene på å gå over til digitale løsninger – også omsorgsløsninger. Det de samme politikerne glemmer er at mange eldre ikke har, eller vil benytte digitale løsninger ut fra blant annet følgende forhold:

– Det er kommet mye informasjon i mediene om hacking, sporing, tapping av kontoer osv. Oppleves som lite trygt.

– En del mennesker sliter med korttidsminne. Det betyr at om man lærer opp disse til å bruke digitale verktøy i dag, kan alt de lærte i dag være glemt i morgen.

– Hukommelsessvikt med hensyn til til innloggingskoder og passord kan være et problem – og at mange vegrer seg for gå rundt med slike kodeord i det daglige – sammen med bankkort, mobiltelefoner og andre digitale verktøy av frykt for at det kan havne på feil hender.

LES OGSÅ: Velferdsstaten kronjuvel – det offentlige helsevesenet

«Gå til naboen og få hjelp»
Statssekretær Christl Kvam (Høyre) ble intervjuet på fjernsyn nylig. Hennes råd var at de som ikke er på digitale verktøy «kan gå til slektninger eller naboen å få hjelp», eller at de kunne ringe NAV og andre offentlige instanser. Det Christl Kvam egentlig sier, er at du skal gå til «naboen» å oppgi personnummer, kontonummer, passord – for å få tilgang på statens velferdstjenester – eller at man kan ringe og risikere å bli «nr 158» i telefonkøen. De som ikke innehar/ behersker digitale verktøy skal altså blottlegge seg om formue og hvor fattige de er – bare fordi Fremskrittspartiet og Høyre «ikke vil reversere» og tilby offentlige tjenester til alle?

Regjeringen gjør seg til talsperson for dem – som oftest høyt utdannede – i jobber som får telefon og telefonabonnement, og/eller PC og internettabonnement betalt av arbeidsgiver. Og talsperson for dem som har

fått opplæring på digitale verktøy av det offentlige gjennom skolen, eller gjennom arbeidsgiver. Det er ikke alle som har vært så privilegerte.

Regjeringen krever at eldre, fattige, bostedsløse, arbeidsledige, folk som lever på offentlige stønader skal skaffe seg digitale verktøy, og eventuelt opplæring på disse – kostbare digitale verktøy som ofte har en levetid på bare 2-3 år i snitt. Samtidig som at det kuttes stort i ytelsene på pensjoner, trygder og stønader til nevnte grupper, og fjerner feriepenger for langtids arbeidsledige.

LES OGSÅ: Redningsaksjon for velferdsstaten?- høyreretorikk i et historisk perspektiv

Hva sier sosialdemokratiet?
Velferdsstaten og dets innhold er fagbevegelsen og sosialdemokratiets verk. Hva sier sosialdemokratiet til at 820 000 står utenfor den digitale verden? Disse er blitt satt utenfor i samfunnet hva angår telefonnummertjenester (som ikke koster dyrt), ruteopplysninger på busser, tog o.l. Hvordan vil opposisjonspartiene møte disse gruppene om de kommer til makten fra høsten av? For det som Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen gjør er en form for «umyndiggjøring» av personer som ikke har tilgang til eller kunnskap om digitale verktøy.

Det er åpenbart at store grupper av det norske folk har falt utenfor underveis i utviklingen – og som ikke er blitt fanget opp av ansvarlige offentlige myndigheter slik de burde. De er blitt ofret i New Public Management-tenkningen om «kost/ nytte», og på denne måten velger Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen å overse disse gruppene. Her må sosialdemokratiet ta et tydelig ansvar og vise hva disse gruppene kan forvente ved et eventuelt regjeringsskifte. Velferdsstaten skal være til for alle, på like vilkår.

Et samfunn er aldri bedre enn det svakeste ledd. Markedsliberalismen er i ferd med å utvikle et samfunn med mange svake ledd.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.